Pasientsikkerhet
God håndtering av alvorlige, uønskede hendelser i helsetjenesten
Rapport
|Publisert
Denne publikasjonen er en oversettelse av "Respectful Management of Serious Clinical Adverse Events Sec. Ed) fra, Institute for Healthcare Improvement (IHI).
Hovedbudskap
Denne publikasjonen er oversatt og tilrettelagt for norske forhold av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret). Orginalpublikasjon: IHI Innovation Series: Respectful Management of Serious Clinical Adverse Events Sec. Ed), Institute for Healthcare Improvement (IHI), USA.
Fra forordet til den norske utgaven:
"God håndtering av alvorlige, uønskede hendelser i helsetjenesten"
Denne publikasjonen er en oversettelse av "Respectful Management of Serious Clinical Adverse Events Sec. Ed) fra, Institute for Healthcare Improvement (IHI). Publikasjonen bygger på amerikansk helsetjeneste og virkelighet.
IHI utga denne rapporten første gang i oktober 2010. Responsen var positiv og instruktiv og tydet på at interessen og behovet for en slik rapport er stort. Den understreker også de gjenstående utfordringene for å fremme respektfull og god håndtering av alvorlige kliniske hendelser. Oversettelsen er basert på den reviderte utgaven fra 2011.
Amerikansk helsetjeneste lar seg ikke direkte oversette til norsk. Organisering, stillingsbetegnelser, plassering av ansvar, erstatningsordninger og kultur vil være forskjellig. Det er derfor viktig at lesere ser på teksten som generelle ideer og anbefalinger som må tilpasses norsk helsetjeneste og kultur. Særlig underkapitlet om refusjon og erstatning skiller seg fra norske forhold.
Første utgave av dokumentet var basert på omfattende internasjonale data og erfaringer som videreføres i denne andre utgaven. Dette gjenspeiler samarbeid og kommunikasjon i et globalt fellesskap av engasjerte parter – pasienter, pårørende, personale, ledere, forskere og organisasjoner, som angitt i avsnittene Bidragsytere og Referanser.
IHI har mottatt flere forslag til forbedringer av boken. Forslagene gjelder to hovedområder: Økt oppmerksomhet på medfølelse og empati overfor alle involverte, og meget sterke anbefalinger om å inkludere erstatning i alle drøftelser om åpenhet og løsninger. Dette er det avsnittet som i størst grad er endret og tilpasset norsk virkelighet.
Andre forslag handlet om flere henvisninger og ressurser, men også spesifikke anbefalinger, som for eksempel inkludering av religiøse og etiske perspektiver i kriseteamet, nærmere forklaring av elementene i en beklagelse, og behovet for bedre respons ved erstatningskrav. Videre ble det foreslått å sikre at pasientens behandlingsteam, og spesielt pasientens fastlege, er aktivt involvert i responsen på en alvorlig klinisk hendelse.