Systematisk oversikt
Effekter av tiltak mot overskjenking, skjenking til mindreårige og alkoholrelatert vold/skader i tilknytning til skjenkesteder
Systematisk oversikt
|Oppdatert
Kunnskapssenteret utarbeidet en oversikt over systematiske oversikter om effekter av tiltak mot overskjenking, skjenking til mindreårige og alkoholrelatert vold i tilknytning til skjenkesteder, for å gi Helsedirektoratet et bedre kunnskapsgrunnlag i forebygging av alkoholrelaterte hendelser.
Last ned
Hovedbudskap
Kunnskapssenteret utarbeidet en oversikt over systematiske oversikter om effekter av tiltak mot overskjenking, skjenking til mindreårige og alkoholrelatert vold i tilknytning til skjenkesteder, for å gi Helsedirektoratet et bedre kunnskapsgrunnlag i forebygging av alkoholrelaterte hendelser. De fem inkluderte oversiktene vurderte effekten av ulike typer opplæringstiltak for servitører og eier/leder, håndheving av alkohollovgivning, forsterket politiovervåkning og ulike lokalsamfunnstiltak. Alle tiltakene ble sammenliknet med ingen tiltak. På bakgrunn av vår oppsummering av resultatene og vurdering av kvaliteten på kunnskapsgrunnlaget kan vi trekke følgende slutninger:
- Forskning på opplæringstiltak for servitører, som inkluderer bevisstgjøring på alkohollovgivning, gjenkjennelse av tidlige tegn på alkoholberusing og taktikk for å håndtere berusede gjester, viste liten eller ingen forskjell i observert aggresjon hos gjester, betjening eller i selvrapportert servitøratferd målt ved atferdsskåre. Vi har vurdert dokumentasjonen bak disse konklusjonene til å ha moderat kvalitet.
- Forskning på opplæringstiltak for servitører og eier/leder, viste liten eller ingen forskjell i observert servitøratferd, når dette er målt ved skuespillere som agerer beruset
- Forskning på håndheving av alkohollovgivning, som økte kontroller, viste en liten forskjell i observert servitøratferd målt ved salg av alkohol til mindreårige
- Forskning på forsterkede politiovervåkingstiltak for skjenking til mindreårige og til berusede viste liten eller ingen forskjell i vold
- Forskning på tiltak i lokalsamfunn for å forebygge overskjenking, viste litt færre politirapporterte voldstilfeller, men liten eller ingen forskjell i mindreåriges kjøpsforsøk, ølsalg til mindreårige og tilgang til alkohol
Vi har vurdert dokumentasjonen bak disse konklusjonene til å ha lav kvalitet. Vi har derfor begrenset tillit til at effektestimatene representerer den «sanne» effekten av tiltakene. For flesteparten av de andre identifiserte sammenlikningene har vi vurdert dokumentasjonen til å ha svært lav kvalitet.
Bakgrunn
Helsedirektoratet og Politidirektoratet er ”tilretteleggere” for prosjektet SALUTT - Sammen Lager vi Utelivet Tryggere - som er et samarbeid mellom Oslo kommune og Oslo politidistrikt. Prosjektet er inspirert av STAD-prosjektet (Stockholm förebygger alkohol- och drogproblem), der hensikten bl.a. var å utvikle metoder for å redusere skjenking til berusede og mindreårige for å forebygge vold. Helsedirektoratet ønsker derfor kunnskap om effekter av tiltak mot overskjenking, skjenking til mindreårige og alkoholrelatert vold/skader i tilknytning til skjenkesteder. Vi vil identifisere og presentere systematiske oversikter som oppsummerer effekter av slike tiltak.
Metode
Vi utarbeidet en oversikt over systematiske oversikter i henhold til Kunnskapssenterets metodebok. Det ble søkt etter systematiske oversikter i 12 internasjonale databaser og tre nettsider. Søket ble avsluttet i mars 2013. To personer gjennomgikk, uavhengig av hverandre, først alle titler og sammendrag, og deretter alle potensielt relevante oversikter i fulltekst. Vi inkluderte alle systematiske oversikter av høy til moderat metodisk kvalitet som omhandlet overskjenking, skjenking til mindreårige og vold/skader på eller ved skjenkesteder. Fra de inkluderte oversiktene samlet vi alle resultatene som var relevante for vår problemstilling, sammenstilte dem i tekst og lagde tabeller der det var relevant. Vi vurderte den samlede dokumentasjonen for våre hovedutfallsmål i hver oversikt ved hjelp av GRADE (Grading of Recommendations, Assessment, Development, and Evaluation).
Resultat
Det elektroniske litteratursøket resulterte i totalt 2664 unike referanser. Vi leste titler og sammendrag og ekskluderte irrelevante publikasjoner. Vi leste 25 potensielle relevante oversikter i fulltekst. 19 ble ekskludert fordi de ikke var systematiske oversikter og én grunnet lav metodisk kvalitet. Vi inkluderte fem systematiske oversikter av høy til moderat kvalitet. Disse var publisert mellom år 2008 og 2011. Tre av de systematiske oversiktene omhandlet effekter av tiltak for å forebygge overforbruk av alkohol og alkoholrelatert skade. To systematiske oversikter omhandlet overordnede alkoholreguleringstiltak.
Overskjenking, skjenking til mindreårige og alkoholrelatert vold/skader:
Tre systematiske oversikter omhandlet henholdsvis effekten av tiltak i alkoholservitørsettingen for å forebygge skader, effekter av forebyggende alkoholtiltak i utelivssammenheng og effekter av tiltak implementert i omgivelser der alkohol serveres for å redusere alkoholrelatert skade. De inkluderte ulike typer tiltak: servitøropplæring, opplæring for eier/leder, håndheving av alkohollovgivning, forsterket politi-overvåking og tiltak i lokalsamfunn. Resultatene varierte:
- For effekt av servitøropplæring målt ved selvrapportert og observert servitøratferd, observert aggresjon og servitørkunnskap varierte resultatene på tvers av studiene. Hovedsakelig viste resultatene ingen eller liten forskjell mellom tiltaks- og kontrollgrupper. Kvaliteten på dokumentasjonen var enten lav eller svært lav, med unntak av selvrapportert servitøratferd målt ved atferdsskåre og observert aggresjon, hvor vi vurderte dokumentasjonen bak disse konklusjonene til å ha moderat kvalitet
- For effekt av opplæringstiltak for eier/leder på observert servitøratferd var det ingen signifikante forskjeller mellom tiltaks- og kontrollgruppen. Vi vurderte dokumentasjonen bak konklusjonen til å ha lav kvalitet
- For effekt av håndheving av alkohollovgivning (økte kontroller) på alkoholsalg til mindreårige var det rapportert lavere prosent av salg i tiltaksgruppen. Effekt av kontrollgruppen var ikke rapportert. Vi vurderte dokumentasjonen bak denne konklusjonen til å ha lav kvalitet. På observert servitøratferd og skader/vold var det usikkert om tiltaket har effekt på salgsnekt til skuespillere som agerte beruset og alvorlige voldsrater. Vi har vurdert dokumentasjonen bak disse konklusjonene til å ha svært lav kvalitet
- Forsterket politiovervåking gir muligens liten eller ingen forskjell i antall volds-eller kriminalitetstilfeller. Vi vurderte dokumentasjonen til å ha lav kvalitet
- For effekt av tiltak i lokalsamfunn (community interventions) slik som for eksempel STAD-prosjektet (se s. 28) var det en signifikant reduksjon i politirapportert vold i tiltaksgruppen. Vi vurderte dokumentasjonen bak konklusjonen til å ha lav kvalitet. På mindreåriges kjøpsforsøk var antall forsøk høyere i tiltaksgruppen enn i kontrollgruppen, for ølsalg var det ingen forskjell mellom tiltaks- og kontrollgruppen, og for tilgang til alkohol var effektestimat ikke rapportert. Vi vurderte dokumentasjonen bak disse konklusjonene til å ha lav kvalitet. For salg av alkohol til mindreårige og berusede var heller ikke effektestimat rapportert og vi har vurdert dokumentasjonen til å ha svært lav kvalitet
Overordnede alkoholreguleringstiltak:
To systematiske oversikter omhandlet overordnede alkoholreguleringstiltak. En oppsummerte effekten av ansvarlig brennevinssalg og håndheving av overskjenkingslover på overforbruk av alkohol og relaterte skader. Den andre oppsummerte effektene av endring av timer med salg på skjenkesteder på overforbruk av alkohol og relaterte skader.
- For effekt av overordnede alkoholreguleringstiltak er det usikkert om endringer av åpningstider <2 timer påvirker mindreåriges alkoholkjøp og voldskriminalitet. Vi vurderte denne dokumentasjonen til å ha svært lav kvalitet.
Diskusjon
De inkluderte systematiske oversiktene i denne oversikten favner bredt tematisk, og kunnskapsgrunnlaget varierer i styrke. Selv om kvaliteten på de inkluderte systematiske oversiktene var høy til moderat, varierte vurderingen av vår kvalitet på dokumentasjonsgrunnlaget/studiene i oversiktene fra svært lav til moderat kvalitet. I hovedsak graderte vi ned dokumentasjonen på grunn av at de inkluderte studiene var små og hadde ufullstendige data. Resultatene sprikte og det var metodiske svakheter i studiene.
Konklusjon
I denne oversikten over systematiske oversikter fant vi oversikter som konkluderte med få positive effekter av forebyggende tiltak mot overskjenking, skjenking til mindreårige og alkoholrelatert vold i tilknytning til skjenkesteder.
Vi kunne ikke benytte de inkluderte oversiktene som helhet ettersom flere studier i de inkluderte oversiktene ikke var omfattet av våre inklusjonskriterier. Det er behov for flere studier av høy metodisk kvalitet som studerer effekt av tiltak for å forebygge overskjenking, skjenking til mindreårige og alkoholrelatert vold.