Systematisk oversikt
Effekt av elektronisk timebestilling hos fastlegen
Systematisk oversikt
|Oppdatert
Oppdrag om å oppsummere forskning på effekten av slik elektronisk timebestilling.
Hovedbudskap
Ifølge forskrift om fastlegeordningen i kommunene, er fastlegene nå forpliktet til å ta imot timebestillinger elektronisk fra pasienten. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har fått i oppdrag å oppsummere forskning på effekten av slik elektronisk timebestilling.
Vi søkte systematisk etter kontrollerte studier og avbrutte tidsserier som undersøkte hvilken effekt elektronisk timebestilling på fastlegekontorene har på
- Tilgjengelighet for ulike grupper
- Ventetid
- Innhold i konsultasjonene
Vi identifiserte ingen studier som undersøkte effekten av elektronisk timebestilling mellom pasienter og fastlegen på de aktuelle utfallene.
Bakgrunn
Forskrift om fastlegeordningen i kommunene stiller tydelige nasjonale kvalitetetskrav til fastlegene. Blant annet er nå fastlegene forpliktet til å ta imot timebestillinger elektronisk. En av hensiktene med forskriften er at pasientene skal få enklere tilgang til fastlegen.
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at nesten alle i aldersgruppene under 65 har brukt internett de siste tre månedene. Av gruppen 65 -74 år er andelen nesten 75 %. 94 % av husholdningene har internettilgang i 2013 (3). Mange fastlegekontorer har allerede lagt til rette for elektronisk timebestilling, og i samfunnet for øvrig er det stadig mer vanlig å kunne bestille seg tid hos ulike tjenestetilbydere gjennom en app, nettportal, e-post eller sms. Men selv om nesten hele befolkningen vil ha anledning til å bestille legetime elektronisk, betyr det at det fortsatt er noen få som ikke har denne muligheten. Noen vil dessuten foretrekke personlig kontakt ved telefon eller direkte oppmøte.
Norsk forening for allmennmedisin ønsker å vite hvilken forskningsdokumentasjon som er tilgjengelig om effekten av å innføre elektronisk timebestilling hos fastlegen. De ser for seg at tiltaket kan ha positive og negative effekter. Enkelte pasientgrupper vil kanskje oppleve bedre tilgjengelighet, mens terskelen for å bestille time kan bli høyere for andre grupper. Noen spørsmål som i dag besvares av hjelpepersonell i skranken eller på telefon, vil kanskje oftere ende opp som en legetime, noe som igjen kan føre til lenger ventetid. Norsk forening for allmennmedisin er også interessert i å få vite om omlegging av timebestillingsrutiner vil ha noen effekt på innholdet i konsultasjonene. De er bekymret for at man vil få en vridning mot at pasientene får en legetime per problemstilling, og at det kan få konsekvenser for kvaliteten og kontinuiteten i pasientomsorgen.