Omtale av Cochrane-oversikt
Usikkert om hjemmebesøk fører til at gravide med rusmiddelproblemer oppsøker rusbehandling
Forskningsomtale
|Oppdatert
Hovedbudskap
Hjemmebesøk til gravide og nybakte mødre med rusmiddelproblemer kan bidra til at flere oppsøker rusbehandling på kort sikt. Det finnes lite forskning og den gir ikke grunnlag for å konkludere om tiltaket bidrar til bedre helse for mor og det nyfødte barnet. Mer forskning er nødvendig. Det viser en nylig utgitt systematisk oversikt fra Cochrane-samarbeidet.
Hva kan rusmiddelproblemer hos gravide føre til?
Gravide med rusmiddelproblemer har økt risiko for sykdom og skade for seg selv og for barnet. Med rusmiddelproblem menes et høyt forbruk av alkohol, bruk av illegale rusmidler eller misbruk av reseptbelagte legemidler. Gravide som har et rusmiddelproblem har økt risiko for svangerskapskomplikasjoner. Bruk av opiater gir også økt risiko for at barnet fødes med abstinenser, og muligens økt barnedødelighet.
Hva er hjemmebesøk?
Hjemmebesøk er en måte å få kontakt med gravide eller nybakte mødre. Hjemmebesøk kan organiseres på flere måter og kan utføres av personer med ulik fagbakgrunn og ut fra flere ulike målsettinger. Vanligvis er det den offentlige helsetjenesten som sender en helsesøster, jordmor eller en sykepleier på hjemmebesøk til kvinner som nylig har fått barn. Formålet med hjemmebesøk til gravide med rusmiddelproblemer er å få kvinnen til å avstå fra rusmisbruk, og eventuelt oppsøke rusbehandling, i tillegg til å fremme helse og utvikling for mor og barn.
Hjemmebesøk i Norge
Gravide og nybakte mødre har gratis tilgang til de kommunale helsestasjonene i Norge. De fleste steder tilbys mødre ett hjemmebesøk fra helsepersonell når barnet er nyfødt. Ifølge Folkehelseinstituttet fødes det mellom 60 og 600 alkoholskadde barn i Norge hvert år. Antallet er estimert på bakgrunn av forskning fra Sverige og USA. Hvor mange alkoholskadde barn som faktisk fødes hvert år og med hvilken alvorlighetsgrad er ukjent.
Hva sier forskningen?
Den systematiske oversikten oppsummerer funn fra studier som har undersøkt effekten av hjemmebesøk for nybakte mødre med rusmiddelproblemer. Hjemmebesøk ble sammenlignet med vanlig praksis som blant annet kunne bestå av telefonkontakt. Studiene viste at:
- Hjemmebesøk har trolig liten eller ingen innvirkning på bruk av illegale rusmidler og alkohol. Vi har vurdert dokumentasjonen bak denne konklusjonen til å ha middels kvalitet.
- Hjemmebesøk kan muligens føre til at flere oppsøker rusbehandling, men det er stor usikkerhet knyttet til dette resultatet fordi konfidensintervallet (spennvidden for tiltakets mulige effekt) viser følgende: I beste fall kan hjemmebesøk gi en betydelig økning i antallet som oppsøker rusbehandling. I verste fall vil hjemmebesøk føre til at færre oppsøker rusbehandling. Vi har vurdert dokumentasjonen bak denne konklusjonen til å ha lav kvalitet.
- Hjemmebesøk fører muligens til at færre barn utvikler atferdsproblemer, men det er stor usikkerhet knyttet til dette resultatet fordi konfidensintervallet (spennvidden for tiltakets mulige effekt) viser følgende: I beste fall kan hjemmebesøk gi en betydelig reduksjon i antall barn som utvikler atferdsproblemer. I verste fall vil hjemmebesøk ha liten eller ingen innvirkning på atferdsproblemer. Vi har vurdert dokumentasjonen bak denne konklusjonen til å ha lav kvalitet.
- Hjemmebesøk har muligens liten eller ingen innvirkning på amming, barns deltakelse i vaksinasjonsprogrammet eller på barnedødelighet. Vi har vurdert dokumentasjonen bak denne konklusjonen til å ha lav til middels kvalitet.
Resultattabell
|
Utfall |
Vanlig praksis |
Hjemmebesøk etter fødselen |
Kvalitet på dokumentasjonen |
|
Fortsatt bruk av illegale rusmidler (mor) |
57 per 100 |
60 per 100
|
+++ Middels |
|
Fortsatt bruk alkohol (mor) |
43 per 100 |
51 per 100 |
+++ Middels |
|
Fortsatt ikke oppsøkt rusbehandling (mor) |
61 per 100 |
28 per 100 |
++ Lav |
|
Ingen amming ved 6 måneder |
77 per 100 |
73 per 100 |
+++ Middels |
|
Ikke fullført vaksinasjonsprogram (barnet) |
51 per 100 |
56 per 100 |
+++ Middels |
|
Atferdsproblem (barnet) |
31 per 100 |
14 per 100 |
++ Lav |
|
Dødelighet (barnet) |
2 per 100 |
1 per 100 |
++ Lav |
|
*Tallene i parentes viser en spennvidde for tiltakets effekt. Det er 95 % sannsynlig at effekten ligger et sted innenfor denne spennvidden. |
|||
Begrensninger ved dokumentasjonen
Kunnskapssenteret vurderer kvaliteten på dokumentasjonen for hvert utfall. Vi ser blant annet på følgende forhold:
- Hvilken type studier som er tatt med i oversikten
- Hvordan studiene er planlagt og gjennomført
- Hvorvidt resultatene fra de enkelte studiene peker i samme retning
- Om deltakerne, tiltaket som prøves ut og de utfall som måles i studiene er i overensstemmelse med spørsmålet oversikten skal besvare
- Om studiene har tilstrekkelig med data
- Om det er mulighet for at det kan foreligge publikasjonsskjevhet
Dokumentasjonen kan være av høy, middels, lav eller svært lav kvalitet. Jo høyere kvalitet, jo sikrere kan vi være på at effekten av et tiltak er presist anslått. Vi har vurdert dokumentasjonen fra denne systematiske oversikten til å være av middels og lav kvalitet.
Mer om den systematiske oversikten
Forfattere i Cochrane-samarbeidet gjorde systematiske søk i aktuelle forskningsdatabaser etter studier om hjemmebesøk for gravide/mødre som brukte alkohol, illegale rusmidler eller reseptbelagte legemidler. De fant syv studier med totalt 863 mødre som de inkluderte i oversikten. Det var ulike måter å organisere bruken av hjemmebesøk på. I enkelte studier var det mulighet for flere hjemmebesøk både i løpet av svangerskapet og etter fødselen. I noen studier ble besøkene gjennomført av helsepersonell (midwife, nurses) mens det i andre studier var brukt sosialarbeidere, eller lekfolk (lay health workers) som hadde fått opplæring. Ingen av studiene målte effekt av hjemmebesøk kun gitt i svangerskapet eller hjemmebesøk gitt av helsepersonell med høyere universitetsutdannelse eller spesialisert innen psykisk helse eller avhengighetsbehandling.
Det ble rapportert flere utfall enn det vi har presentert ovenfor, blant annet flere utfall om opptak i rusbehandling og hvorvidt mødrene forble i rusbehandling. I tillegg til utfallene målt på mor ble det rapportert flere utfall på barn, blant annet om hvor mange som: forble i hjemmet, var i kontakt med barnevernet, ble plassert i fosterhjem, fikk utviklingsproblemer og ble utsatt for skade. Forfatterne lagde en rekke subgruppe-analyser ut fra hvilken kvalitet forskningen hadde, hvilken utdannelse hjemmebesøkerne hadde og omfanget/innholdet i hjemmebesøket. Studien med best kvalitet viste tydeligst en økt andel mødre som oppsøkte rusbehandling innen fire uker når de hadde fått hjemmebesøk.