Omtale av Cochrane-oversikt
Trisykliske antidepressiva har muligens ingen behandlingseffekt hos barn med depresjon
Forskningsomtale
|Oppdatert
Trisykliske antidepressiva er ikke til nytte i behandling av depresjon hos barn. Det er noe dokumentasjon til støtte for bruken av trisykliske antidepressiva i behandlingen av depresjon hos ungdom (13 til 20 år). Det viser en nylig utgitt systematisk oversikt fra Cochrane-samarbeidet.
Hovedbudskap
Hva er depresjon hos barn?
Depresjon oppdages sjeldent hos barn. Barn med depresjon kan få problemer i relasjon til familie og venner, og med hvordan de fungerer sosialt i barnehagen eller på skolen. Det hevdes at depresjon kan gi økt risiko for rusmisbruk, selvskading og selvmord. Symptomene på depresjon varierer, men sentralt for lidelsen er en vedvarende følelse av nedstemthet, verdiløshet, selvmordstanker, manglende livsglede og manglende energi.
Hva er trisykliske antidepressiva?
Trisykliske antidepressiva er en gruppebetegnelse på legemidler som ble introdusert på 1960-tallet til behandling av deprimerte. De to mest vanlige av disse legemidlene som ble gitt til barn, var imipramin og amitriptyline. Flere studier viste imidlertid at legemidlene ikke hadde positive effekter. I løpet av 1990-tallet ble en ny gruppe antidepressiva, kalt selektive serotonin-reopptakshemmere introdusert på markedet. Dette førte til en reduksjon i bruken av trisykliske antidepressiva.
Depresjon hos barn i Norge og bruk av trisykliske antidepressiva
I følge Folkehelseinstituttet (Rapport 2009:8) har én av tjue norske barn og ungdom så alvorlige depressive symptomer at de kan diagnostiseres med en depressiv lidelse. I henhold til norsk legemiddelhåndbok bør ikke trisykliske antidepressiva brukes til behandling av depresjon hos barn. Tall fra Reseptregisteret (Nasjonalt folkehelseinstitutt) viser at bruken av antidepressiva har økt fra 4600 barn (0-19 år) i 2004 til 6300 barn i 2012, men tallene sier ikke noe om hvilken lidelse legemidlet er brukt for. Ti prosent av den totale mengden antidepressiva som foreskrives, er trisykliske antidepressiva til barn (0-19 år). Tallene for forskrivningen av de to trisykliske antidepressivaene amitriptylin og nortriptylin viser en økning, men sistnevnte brukes sjeldent til barn. Bruken av klomipramin, trimipramin og imipramin har blitt kraftig redusert og sistnevnte brukes ikke lenger til barn.
Hva sier forskningen?
Den systematiske oversikten oppsummerer funn fra 13 studier som har undersøkt effekt av trisykliske antidepressiva for barn og ungdom med depresjon. Trisykliske antidepressiva ble sammenlignet med placebo. Studiene viste at:
- Trisykliske antidepressiva gir muligens liten eller ingen forskjell på antall barn som ikke lenger hadde symptomer på depresjon etter forhåndsdefinerte kriterier på oppfølgingstidspunktet. Vi har vurdert dokumentasjonen bak denne konklusjonen til å ha lav kvalitet.
- Trisykliske antidepressiva gir muligens liten eller ingen endring i depresjonssymptomnivået fra oppstart til oppfølgingstidspunktet. Vi har vurdert dokumentasjonen bak denne konklusjonen til å ha lav kvalitet.
- Trisykliske antidepressiva gir muligens liten eller ingen forskjell på kliniske symptomer målt på en global måleskala. Vi har vurdert dokumentasjonen bak denne konklusjonen til å ha lav kvalitet.
- Trisykliske antidepressiva gir muligens noen flere barn som uteble fra behandlingen,. Vi har vurdert dokumentasjonen bak denne konklusjonen til å ha lav kvalitet.
Resultattabell
|
Utfall |
Placebo |
Trisykliske antidepressiva |
Kvalitet på dokumentasjonen |
|
Antall barn som ikke lenger hadde symptomer på depresjon etter forhåndsdefinerte kriterier på oppfølgingstidspunktet (4-10 uker etter behandlingen startet) |
450 av 1000 |
482 av 1000 (410 til 567) |
++ Lav |
|
Endring i målingen på depresjonssymptomnivået fra oppstart til oppfølgingstidspunktet (2-10 uker etter behandlingen startet) |
|
SMD -0.32 (-0.59 til -0.04) Gjennomsnittlig depresjonsskåring på en symptom- sjekkliste var 0.32 standardavvik lavere |
++ Lav |
|
Endring målt på kliniske globale måleskalaer (CGI eller CGAS målt 4-10 uker etter behandlingen startet) |
|
SMD -0.1 (-0.4 til 0.2) Gjennomsnittlig skåring på en symptom- sjekkliste var 0.1 standardavvik lavere |
++ Lav |
|
Antall som uteble fra behandlingen |
200 av 1000 |
292 av 1000 (179 til 440) |
++ Lav |
|
*Tallene i parentes viser en spennvidde for tiltakets effekt. Det er 95 % sannsynlig at effekten ligger et sted innenfor denne spennvidden. |
|||
Begrensninger ved dokumentasjonen
Vi vurderer kvaliteten på dokumentasjonen for hvert utfall. Når vi vurderer kvaliteten på dokumentasjonen, ser vi blant annet på følgende forhold:
- Hvilken type studier som er tatt med i oversikten
- Hvordan studiene er planlagt og gjennomført
- Hvorvidt resultatene fra de enkelte studiene peker i samme retning
- Om deltakerne, tiltaket som prøves ut og de utfall som måles i studiene er i overensstemmelse med spørsmålet oversikten skal besvare
- Om studiene har tilstrekkelig med data
- Om det er mulighet for at det kan foreligge publikasjonsskjevhet
Dokumentasjonen kan være av høy, middels, lav eller svært lav kvalitet. Jo høyere kvalitet, jo sikrere kan vi være på at effekten av et tiltak er presist anslått. Forskere i Kunnskapssenteret har vurdert dokumentasjonen fra denne systematiske oversikten til å være av lav kvalitet.
Mer om den systematiske oversikten
Forskere i Cochrane-samarbeidet gjorde systematiske søk i aktuelle forskningsdatabaser, og fant 14 studier som de inkluderte i oversikten. Alle studiene var randomiserte kontrollerte studier. De var dobbelt-blindet og barna som var i kontrollgruppen fikk placebo. Nesten alle studiene var utført i USA, bortsett fra en kanadisk studie. De aller fleste studiene inkluderte barn som ikke var innlagt på sykehus, men i fem studier var barna som deltok innskrevet på psykiatriske avdelinger. Åtte studier omhandlet kun barn over 12 år og i de øvrige studiene var det yngre barn som fikk delta. Det var en liten overvekt av jenter som deltok i studiene. Det var noe ulik fordeling av barn med flere diagnoser (samsykelighet) på tvers av studiene. I alt var det seks studier om imipramin, fire om amitriptyline, to om desipramin og to om nortriptylin. Doseringen ble tilpasset hvert enkelt barn. Trisykliske antidepressiva er ikke til nytte i behandling av depresjon hos barn. Helsepersonell bør informere om denne usikkerheten til barn og unge med depresjon og deres familier. Det forventes ikke flere studier på dette forskningsspørsmålet og denne oversikten vil trolig ikke bli oppdatert i fremtiden.