Norsk helsetjeneste sammenliknet med andre OECD-land 2013
Rapport
|Oppdatert
Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret) belyser i denne kommentarrapporten viktige trekk ved den norske helsetjenesten sett i forhold til helsetjenesten i andre OECD-land.
Last ned
Hovedbudskap
Bakgrunn og metode
Rapporten ”Health at a Glance” utgis annethvert år av The Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD). Den inneholder sammenliknbare data fra 40 land; OECDs 34 medlemsland, samt seks partnerland, som er i prosess for mulig medlemskap. Tallene i 2013-rapporten er fra 2011, som er de siste innsamlede kvalitetssikrede data. Ved hjelp av en rekke ulike indikatorer gir rapporten et oversiktsbilde over befolkningens helsetilstand og landenes helsetjenestesystemer. Kun OECD landene inngår i beregningene av gjennomsnittsverdiene, men resultatene for de seks partnerlandene presenteres også. Alle landene leverer data i et standardisert format, det såkalte ”helseregnskapet”. I tillegg benyttes data fra enkelte andre kilder som Verdens helseorganisasjon (WHO), Commonwealth Fund og egen nasjonal rapportering for kvalitetsindikatorer. OECD publiserte i tillegg regionale rapporter for henholdsvis Europa og Asia/Stillehavet i 2010 og 2012.
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret) belyser i denne kommentarrapporten viktige trekk ved den norske helsetjenesten sett i forhold til helsetjenesten i andre OECD-land.
Kommentarrapporten er ment å være et bidrag i debatten om kvalitet i den norske helsetjenesten. Vi trekker også fram forhold knyttet til datakvalitet og sammenliknbarhet. Dette er viktig fordi landene varierer med hensyn til befolkning, finansiering og organisering av helsetjenester, samt at de har ulike måter å registrere og rapportere data på. Kunnskapssenteret har tidligere publisert to tilsvarende rapporter, i 2009 og 2013.
Resultat og diskusjon
Helsetilstand og helsevaner
Helsetilstanden i Norge er generelt god, med høyere forventet levealder og lavere sykelighet og dødelighet enn OECD-gjennomsnittet. Økt forekomst av overvekt, fedme og diabetes er en negativ trend i OECD-landene, som også gjelder for Norge. Forekomst av fedme i Norge er imidlertid under gjennomsnittet for de andre OECD-landene.
Norske helsevaner er også bedre enn gjennomsnittet i OECD, med lavere forbruk av tobakk og alkohol og høyere inntak av frukt. Spesielt positivt er det at andelen unge som røyker i Norge er blant de laveste i sammenlikningen. Når det gjelder egenrapportert fysisk aktivitet blant unge er Norge om lag på gjennomsnittet i OECD.
Helsesystemets ressurser, utgifter og resultater
Norge har de nest høyeste helseutgifter per innbygger i OECD målt per innbygger. Ser man på prioritering av utgifter til helsetjenesten som andel av den totale verdiskapingen (BNP), plasseres derimot Norge på gjennomsnittet. Norge skiller seg ut med den høyeste andelen ressurser brukt på pleie og omsorg, og et høyt antall pleie- og omsorgspersonell per innbygger i forhold til de andre OECD-landene.
Selv om disse sammenlikningene indikerer at Norge har høyere ressursbruk enn de andre OECD-landene, med unntak av USA, er det ikke en entydig sammenheng mellom ressursbruk og helsetilstand. Norge har gode resultater på mange viktige områder som hjerneslag og overlevelse av enkelte kreftformer som livmorhalskreft, og er noe over snitt for overlevelse ved brystkreft og endetarmskreft. Når det gjelder pasientsikkerhetsindikatorene for fødselsskader skårer Norge om lag på snittet for OECD for normalfødsler, men bedre enn snittet for kvinner som har kompliserte fødsler. Både Danmark og Sverige har høyere forekomst av fødselsskader.
Oppslutning om barnevaksinasjonsprogrammet er på eller under gjennomsnittet, men her er det små prosentvise forskjeller mellom landene.
Konklusjon
Innbyggere i Norge har relativt sett god helse og gode helsevaner sammenliknet med innbyggere i andre OECD-land. Mens norske helseutgifter, justert for kjøpekraft per innbygger, er blant de høyeste i OECD, leverer den norske helsetjenesten resultater både på og over OECD-gjennomsnittet på områder der vi har pålitelige data. På flere områder er vi blant de beste. Vi mangler imidlertid sammenliknbare data om kvalitet og resultater for deler av helsetjenesten. Vi mener derfor det er nødvendig å styrke arbeidet med det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet.
Sammendrag