Norsk alkoholpolitikk under EØS-avtalen – reaktiv og avpolitisert?
Rapport
|Publisert
Denne rapporten analyserer den alkoholpolitiske utviklingen i Norge i perioden 1994-2014.
Sammendrag
En hovedkonklusjon er at EØS-avtalen og Norges øvrige avtaler med EU i denne perioden har bidratt til en mer reaktiv tilnærming, samt en mer utbredt avpolitisering og rettsliggjøring av norsk alkoholpolitikk. Dette er i første rekke en følge av Norges sterkt begrensede muligheter til å påvirke EUs politiske beslutningsprosesser fra utsiden. Den hjemlige debatten om sentrale alkoholpolitiske virkemidlers forenelighet med EU/EØS-retten var spesielt dominerende i det første tiåret under EØS-avtalen.
En annen hovedkonklusjon er at norske myndigheter i de senere år har benyttet seg av nye strategier for å føre en mer proaktiv alkoholpolitikk. Norges deltakelse i arbeidet med EUs felles alkoholstrategi har åpnet muligheter til å påvirke EU. Samtidig kan det se ut som om tapet av politisk spillerom på statlig nivå har bidratt til økt oppmerksomhet omkring kommunens rolle i norsk alkoholpolitikk, og da særlig viktigheten av bevillingssystemet som alkoholpolitisk virkemiddel.
Norsk alkoholpolitikk vil også i framtiden avhenge av politiske myndigheters prioriteringer i forhold til sentrale virkemidler som bevillingssystemet, vinmonopolordningen, reklameforbudet, aldersgrenser og avgiftsnivået på alkohol. Vi har imidlertid også illustrert at alkoholpolitikken i større grad enn tidligere vil avhenge av hvorvidt norske statlige myndigheter evner å øke oppmerksomheten omkring alkoholrelaterte skader på internasjonalt/overnasjonalt nivå og lokalt i kommunene.
Dette er en rapport fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). SIRUS ble en del av Folkehelseinstituttet 01.01.2016.