Hva gjøres for å bedre pasientsikkerheten? Satsinger i sju land
Rapport
|Oppdatert
Det arbeides målrettet med å få på plass god rapportering fra meldeordninger og systematisk arbeid med analyse og lærdom av uønskede hendelser. Denne rapporten gir en kort oversikt over noen utvalgte, men samtidig sentrale elementer for hvordan andre land arbeider med pasientsikkerhet.
Hovedbudskap
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten gjennomfører i 2011–2013 en kampanje for pasientsikkerhet. Kampanjen videreføres som et nasjonalt program fra 2014. Vi har der for sett nærmere på hvordan satsinger på pasientsikkerhet er gjennomført i andre land, avgrenset til Australia, Canada, Danmark, England, Skottland, Sverige og USA. Pasientsikkerhet står høyt på den helsepolitiske agendaen i alle landene. Helsesystemet er noe ulikt organisert. Danmark, England, Skottland og Sverige har offentlig universell helsetjeneste, hvor det offentlige også er den viktigste tilbyderen av tjenester. I Canada og Australia er det offentlig finansiert helseforsikring, med en blanding av et offentlig og privat tilbud av tjenester (herunder sykehus). I USA er helsetjenesten for en stor del finansiert gjennom privat forsikring. Tilbyderne er også private institusjoner. Det offentlige (universelle) tilbudet er, og har i stor grad vært begrenset til noen større programmer (MEDICARE og MEDICAID).
Det har vært gjennomført kampanjer i en rekke land, som Australia, Canada, Danmark, England og USA. Skottland og Sverige har gjennomført program som minner om kampanjer. Alle landene har meldeordninger for uønskede hendelser, men hva som rapporteres offentlig fra meldeordningene varierer i innhold og omfang. Sverige har den eldste meldeordningen, etterfulgt av Australia. I Canada omfatter meldeordningen kun legemidler på nasjonalt nivå. I USA er det lovpålagt konfidensielle meldeordninger på det enkelte sykehus. Det arbeides med å bygge kapasitet og kompetanse innenfor pasientsikkerhet. I Australia, Canada, England og Skottland integreres pasientsikkerhet i kvalitetsarbeidet, men som en selvstendig komponent. Kompetanse og utdanning i pasientsikkerhet knyttes ofte til nettundervisning og akademiske institusjoner, og det er innført sertifisering av kompetansen i Australia, Canada og USA.
Lite informasjon er tilgjengelig om finansiering av pasientsikkerhet i virksomheter, og det er en pågående diskusjon om bruk av økonomiske incitamenter til tjenesten.
Det er stor variasjon med hensyn til uttalte offentlige målsettinger og evaluering. Nullvisjon om pasientskader framholdes i Australia, England og Sverige som overordnet målsetting, og konkretiseres med iverksetting av tiltak innenfor avgrensede områder. Både Canada og USA startet tidlig med systematisk evaluering av pasientsikkerhet. Evaluering ser ut til å øke i omfang, og Danmark har planlagt å evaluere sin nye satsning fra 2013. Den amerikanske evalueringen identifiserte kunnskapsbehov knyttet til implementering.
Sammendrag
I 2007 ble Nasjonal enhet for pasientsikkerhet opprettet og lagt til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Enheten ble etablert for å støtte opp om helsetjenestens arbeid med å registrere, analysere, lære av og forebygge feil og utilsiktede hendelser. Sentralt i oppbygging av enheten var å kartlegge og sikre at informasjonsinnhenting og innmeldinger til enheten ville gi tilstrekkelig grunnlag for å avdekke risikoområder og årsakene til disse. I 2009 fikk enheten i oppdrag å arrangere en nasjonal kampanje for pasientsikkerhet. Pasientsikkerhetskampanjen “ I trygge hender” ble lansert i januar 2011 og varer ut 2013. Kampanjen skal videreføres som et nasjonalt program for pasientsikkerhet. Før kampanje går over til program ønsker Kunnskapssenteret å se nærmere på andre lands arbeid med pasientsikkerhet på nasjonalt nivå. Denne rapporten gir en kort oversikt over noen utvalgte, men samtidig sentrale elementer for hvordan andre land arbeider med pasientsikkerhet.
Metode
Landene som er inkludert i denne studien er Australia, Canada, Danmark, England, Skottland, Sverige og USA. Landene er valgt ut fordi de alle sammen, men på ulike måter, har gjennomført store satsinger for bedre pasientsikkerhet. Vi har inkludert bakgrunnsinformasjon om organisering av helsetjenesten og pasientsikkerhet i de ulike land, og om ulike satsinger som kampanjer og meldeordninger. Det er også søkt etter nasjonale målsettinger og evalueringer knyttet til pasientsikkerhet. Vi har søkt etter informasjon om utvikling av kompetanse i pasientsikkerhet og om finansiering. Evaluering av enkeltinnsatsområder er ikke inkludert.
Informasjon om landene er i hovedsak hentet fra internettsider til landenes helsedepartementer og de pasientsikkerhetsorganisasjoner som er omtalt. Det er benyttet snøballmetoden, det vil si at det er foretatt supplerende åpne søk for å finne ytterligere informasjon om enkelttiltak/organisasjoner som er omtalt.
For hvert land gis det en kort presentasjon av:
- Hvordan helsetjenesten er bygget opp
- Målsetning for pasientsikkerhetsarbeidet
- De sentrale institusjonene innenfor kvalitet og pasientsikkerhet
- Aktiviteter innen pasientsikkerhetsområdet (satsinger/meldeordninger)
- Kompetanse i pasientsikkerhet
- Finansiering
- Resultater fra evalueringer der disse finnes.
Resultat
Pasientsikkerhet står høyt på den helsepolitiske agendaen i alle landene som inngår i rapporten. Dette gjelder uavhengig av organisering og finansiering av helsetjenesten. Danmark, Sverige, England og Skottland har i hovedsak en offentlig organisert og finansiert helsetjeneste, mens Australia og Canada har universelle helseforsikringer som sikrer innbyggerne tilgang til helsetjenester. USA er det eneste landet som ikke har universelle helsetjenester, der er en større del av helsetjenestene finansiert gjennom private forsikringsordninger. Helsetjenesten i USA er imidlertid under omstilling (”Obamacare”). Nullvisjon om pasientskader framholdes i de fleste land som overordnet målsetting, og flere land konkretiseres det med tiltak innenfor avgrensede områder.
Arbeid med pasientsikkerhet har ulike former. Flere land har både gjennomført nasjonale kampanjer for pasientsikkerhet og opprettet meldeordninger for uønskede hendelser. Alle landene har dessuten etablert langsiktige satsninger i form av nasjonale program (Tabell 1).
Land |
Pasientsikkerhets satsninger |
Meldeordning |
Australia |
Program |
Ja |
Canada |
Program à Kampanje à Program |
Ja (legemiddel) |
Danmark |
Kampanje à Program/kampanje |
Ja |
England |
Program à Kampanje à Program |
Ja |
Skottland |
Program |
Ja |
Sverige |
Program |
Ja |
USA |
Program à Kampanje àProgram |
Ja |
Kun Danmark har en pågående nasjonal kampanje for pasientsikkerhet. Sverige har kampanje i en region, og har nå en nasjonal satsning (2011-2014). Skottland har et pasientsikkerhetsprogram som nå integreres med annet kvalitetsarbeid. I Australia, Canada og USA legges det vekt på pasientsikkerhet, men kampanjeformen er ikke framtredende. I England varsles en kampanje for økt engasjement og informasjon.
I Australia, Canada, England og Skottland er det et målrettet arbeid for å integrere pasientsikkerhet i annet kvalitetsarbeidet.
Kapasitet og kompetanse nevnes som sentrale forutsetninger for å redusere omfanget av pasientskader. For å øke kapasitet iverksettes tiltak for å sikre kompetansen i pasientsikkerhet hos helsepersonell. Det skjer både gjennom grunnutdanningen i alle helseprofesjoner, men også ved etter- og videreutdanning. Kompetanse og utdanning knyttes til nettundervisning og til akademiske institusjoner. I Australia, Canada og USA er det sertifisering av kompetanse i pasientsikkerhet.
Informasjon om finansiering av pasientsikkerhet er lettest tilgjengelig i Canada, for Australia, England og Skottland er det vanskeligere å finne informasjon. I Sverige er det åpenhet knyttet til bruk av økonomiske incitament knyttet til implementering av den nye pasientsikkerhetsloven. Bruk av økonomiske insentiver knyttet til resultatmåling er delvis er innført i England, USA og Sverige. Økonomiske insentiver knyttet til resultatmåling, er delvis innført i England, USA og Sverige.
England har nylig lansert en rekke kvalitetsindikatorer som klarlegger målsetting innenfor enkelte satsingsområder, tilsvarende ser en nå i Sverige. Canada og USA startet tidlig med systematisk evaluering av pasientsikkerhet på overordnet nivå. I England er en kampanje evaluert, og den nye kampanjen i Danmark skal evalueres.
Diskusjon
Pasientsikkerhet har vært et satsingsområde internasjonalt i mer enn 10 år. Perioden kjennetegnes av større satsinger i kampanjeform og program blant annet for å få pasientsikkerhet på agendaen. Meldeordningene er fortsatt i en prosess hvor det arbeides med å finne et felles rammeverk og en rapporteringsform på nasjonalt nivå som vinner oppslutning. Danmark, England og Sverige er så vidt vi kan se de landene som har fått etablert systematisk rapportering på nasjonalt nivå. Pasientsikkerhet ser ut til i økende grad bli integrert i lokalt og regionalt kvalitetsarbeid, samtidig som pasientsikkerhetsarbeidets egenart blir ivaretatt. Det ser nå ut som at det satses på å bygge kunnskap og kapasitet lokalt, understøttet av nasjonale program. Et fellestrekk er at meldeordninger og bruken av dem, ikke ser ut til å være koblet til program og kampanjer. Likeledes er målinger delt mellom lokale målinger i tilknytning til implementering av tiltak på den ene side (ofte prosessmål), og på den andre side resultatmålinger og aggregerte målinger.
Konklusjon
Det arbeides målrettet med å få på plass god rapportering fra meldeordninger, og systematisk arbeid med analyse og lærdom av uønskede hendelser. Pasientsikkerhetsarbeid er knyttet til ulike miljø som kampanjer, meldeordninger og målinger, det ser ut til at arbeid med kvalitet og pasientsikkerhet i større grad forenes. Det er fortsatt behov for mer kunnskap om målemetoder, betydningen av kontekst, relasjon til kvalitetsarbeid for øvrig og hvilke metoder som er best egnet for å øke pasientsikkerheten (implementering).