Evaluering av 80 samhandlingsprosjekter - nøkler for å lykkes
Rapport
|Oppdatert
Denne evalueringen har kartlagt resultatene fra samhandlingsprosjektene i Helsedialog – program for samhandling i Helse Sør-Øst RHF, samt hvilke faktorer som hemmer og fremmer prosjektene.
Hovedbudskap
Helsedialog – program for samhandling i Helse Sør-Øst RHF – har fra 2007 til 2012 gitt økonomisk støtte til samhandlingsprosjekter.
Erfaringene fra disse prosjektene er viktige i det videre arbeidet med samhandlingsreformen. Denne evalueringen har kartlagt resultatene, samt hvilke faktorer som hemmer og fremmer prosjektene. Gjennom en spørreundersøkelse kom det fram at de aller fleste av de 80 prosjektene har i stor eller middels grad lykkes med å skape viktige forbedringer for både pasienter og tjenester. Ved å sammenligne de beste prosjektene med resten, ble nøkler for å lykkes identifisert. Prosjektteamene utdypet disse på en dialogkonferanse med bruk av Appreciative Inquiry – Anerkjennende intervju :
- God forankring: krever mye arbeid underveis for at alle parter og nivåer skal ha et eierforhold og være aktivt involvert.
- Brukermedvirkning: brukerne har medvirket i stor grad og de prosjektene som har benyttet brukernes ressurser mest systematisk og variert har lyktes best.
- Forbedringskompetanse: det er stor mangel på kunnskap om metoder og verktøy, noe som reduserer kvaliteten på arbeidet og gjør at arbeidet ofte ikke dokumenteres.
- Eksterne økonomiske midler og prioritering av ressurser fra toppledelsen er viktig for resultatene som er oppnådd.
Sammendrag
Bakgrunn
Helsedialog er et program for samhandling mellom KS og Helse Sør-Øst RHF, som siden starten i 2006 har vært i tråd med innholdet i samhandlingsreformen. I perioden 2007–2011 ble det bevilget økonomisk støtte til 156 samhandlingsprosjekter. Erfaringene fra disse prosjektene er viktige i det videre arbeidet med implementering av samhandlingsreformen.
Metoder
Oppdragsgiver ønsket å kartlegge hva som er gjort og hvilke resultater som er oppnådd. Dessuten ville man undersøke hvilke faktorer som hemmer og fremmer arbeidet, samt hva man kan lære av de prosjektene som har lykkes best. Det er benyttet metodetriangulering med spørreundersøkelse og dialogkonferanse med bruk av Appreciative Inquiry (AI).
Spørreundersøkelsen ble utviklet for prosjektene i Helsedialogprogrammet spesielt. Dette ble gjort fordi det manglet ferdige måleverktøy som var dekkende for utforskning av denne populasjonen av komplekse samhandlingsprosjekter. Det innebærer at data for validitet og reliabilitet ikke finnes. Det faktum at funnene fra spørreundersøkelsen i stor grad ble bekreftet i dialogkonferansen, samt underbygges av forskning og litteratur om forbedring, styrker tilliten til funnene. Ved å sammenligne de beste prosjektene ut fra måloppnåelse med resten av utvalget, og med den delen av utvalget som hadde lykkes i liten grad, fant vi viktige forskjeller på nøkkelområder innen samhandling.
De beste prosjektene ble deretter invitert til en dialogkonferanse for å utdype erfaringene innenfor disse områdene. På dialogkonferansen brukte vi AI. Dette er en utviklingsmetode hvor man utforsker de beste erfaringene som er gjort innenfor et område, for å finne nøkler til hva som fungerer og hvorfor. Intervjuer og fremlegg i plenum ble referatført og presenteres som sammendrag og sitater fra deltakernes dialoger og diskusjoner på de utvalgte nøkkelområdene, uten våre vurderinger og tolkninger.
Resultater
De aller fleste av de 80 prosjektene har i stor eller middels grad nådd egne mål og nesten like mange har implementert ny praksis. Det er skapt mange viktige forbedringer til beste for pasienter; først og fremst i forhold til samordning og kontinuitet, men også bedre informasjon, styrket mestring og egenomsorg, samt tryggere, mer tilgjengelige og virkningsfulle tjenester. Også for de ansatte har de aller fleste prosjekter gitt viktige forbedringer. De har blitt bedre kjent med hverandres tjenester og tar lettere kontakt med hverandre. I tillegg opplever mange å arbeide mot felles mål, å ha samkjørte rutiner og arbeide mer koordinert og rasjonelt med en riktigere oppgavefordeling.
Det har skjedd mye utveksling av kompetanse, og kulturen preges i større grad av likeverd, respekt og tillit.
Det er mange faktorer som hemmer og fremmer prosjektene. Omorganisering oppgis som den hyppigste hindringen for prosjektene og rammer de beste og resten like ofte. Noen prosjekter nedlegges på grunn av dette.
Vi ser ellers tydelige forskjeller mellom de beste prosjektene og resten på følgende nøkkelområder som ble utdypet på dialogkonferansen; forankring, brukermedvirkning, bruk av forbedringsmetoder og utvikling av en samhandlingskultur.
Prosjektlederen er en viktig rollemodell og inspirator som lykkes ved å legge til rette for innspill og engasjement fra alle parter. Struktur og systematikk er nødvendig for å utvikle og lede prosjektet. God forankring er nødvendig og krever mye arbeid gjennom hele prosjektet. Alle de deltakende parter - ledere på alle nivåer, fagmiljø og brukerrepresentanter - må utvikle et eierforhold og være aktivt involvert.
Brukerne oppleves å ha nøkkelroller i samhandlingsprosjektene når deres kompetanse ansees som likeverdig. Fagmiljøer som legger til rette for å utløse brukernes ressurser i prosjektene, innser hvor verdifull aktiv brukermedvirkning er i en rekke sammenhenger. Gruppene beskriver mange kloke grep for å utvikle en innovativ samhandlingskultur preget av likeverdighet, respekt og tillit.
Overraskende mange ga uttrykk for at de ikke hadde kompetanse i metoder og verktøy for å forbedre tjenestene, og at de derfor hadde følt seg hjelpeløse og ikke hadde kunnet dokumenterte resultatene.
Diskusjon
Det er meget interessant at omorganisering og lederskifte rammer alle prosjektene like ofte. De beste prosjektene kan ha lykkes fordi de har arbeidet systematisk og godt med å styrke de fremmende faktorene som er mulig å påvirke.
Forankring er betydelig bedre i de beste prosjektene og det oppleves avgjørende at ledelsen aktivt støtter prosjektet og prioriterer å bruke ressurser til arbeidet. De beste prosjektene har også i større grad hatt med brukerne og involvert dem på en likeverdig måte som anerkjenner deres kompetanse. Det oppleves at betydningen av brukermedvirkning øker jo mer de deltar og jo bredere deres kompetanse blir brukt.
Funnene viser at potensialet i brukerinvolvering ikke er fullt utnyttet i mange prosjekter. Dette skyldes at det er mangel på representanter, men også at de ikke blir brukt i tilstrekkelig grad og på en likeverdig måte. Brukerne bør delta gjennom hele prosessen og bør også i langt større grad evaluere resultatene av prosjektene.
Det var overraskende at en relativt stor andel av prosjektene som oppga å ha nådd sine egne mål ikke hadde dokumentert resultatene. En mulig forklaring er at de i liten grad kjente til metoder og verktøy for forbedringsarbeid, slik det kom frem på dialogkonferansen.
Prosjektene i utvalget har ikke fått tilbud om undervisning og veiledning underveis, selv om vi vet at noen selv har skaffet seg dette. De prosjektene som hadde lyktes best hadde også målt mest, og det er derfor god grunn til å tro at det er lettere å få gjennomslagskraft i overgangen fra prosjekt til drift når vellykkede resultater fra arbeidet er dokumentert med troverdige og forståelige metoder.
Konklusjon
To tredjedeler av de 80 prosjektene har lykkes med å skape viktige forbedringer for både pasienter og tjenestene. I evalueringen går det fram at de som har lykkes i størst grad har arbeidet systematisk og grundig med forankring, og derved har mobilisert viktige krefter til en felles innsats for bedre samhandling. De har i større grad hatt med brukerne og involvert dem gjennom alt arbeidet. Det er stor mangel på kunnskap om forbedringsmetoder og verktøy, noe som reduserer kvaliteten på arbeidet og gjør at resultatene ofte ikke dokumenteres. Eksterne økonomiske midler og prioritering av ressurser fra toppledelsen er viktig for oppnådde resultater.
Anbefalinger
Potensialet i brukerinvolvering bør utnyttes bedre, deres kompetanse bør sees som likeverdig og brukerorganisasjoner bør styrkes for å sikre god rekruttering av representanter. Undervisning om forbedringsmetodikk bør styrkes i utdanninger og ledersatsninger.
Team som skal drive samhandlingsprosjekter bør få metodisk støtte og veiledning. Det bør settes av øremerkede midler på nasjonalt og regionalt nivå til det videre arbeidet med implementering av samhandlingsreformen.
Behov for videre forskning
Brukermedvirkning i samhandlingsprosjekter bør undersøkes nærmere, både hvilken betydning det har og hvordan man kan involvere brukere på ulike måter slik at deres perspektiver og kompetanse ivaretas. Brukere bør her delta som medforskere.
Det anbefales også å sette av midler til følgeforskning, slik at man kan forske på i hvilken grad resultatene fra samhandlingsprosjektene vedvarer.
De økonomiske konsekvensene av samhandlingsprosjekter bør det også forskes på.