Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Effekt av sein versus tidlig avnavling ved fødsel av fullbårne barn»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Effekt av sein versus tidlig avnavling ved fødsel av fullbårne barn

Forskningsomtale

Effekt av sein versus tidlig avnavling ved fødsel av fullbårne barn

Publisert Oppdatert

Vi har tidligere omtalt en oversiktsartikkel som ser på effekten av tidlig versus sein avnavling ved for tidlig fødte barn. I denne systematiske oversikten undersøkes effekten av tidlig versus sein avnavling hos fullbårne barn (>37 uker) med utfall for både mor og barn.

Vi har tidligere omtalt en oversiktsartikkel som ser på effekten av tidlig versus sein avnavling ved for tidlig fødte barn. I denne systematiske oversikten undersøkes effekten av tidlig versus sein avnavling hos fullbårne barn (>37 uker) med utfall for både mor og barn.


Om publikasjonen

  • Utgitt: 2013
  • Forfattere: Jeppesen E.

Hovedbudskap

En mer liberal tilnærming til sein avnavling hos friske fullbårne barn ser ut til å være berettiget. En sein avnavling øker sannsynligvis hemoglobinkonsentrasjonen og jernlagret hos det nyfødte barnet og det vil trolig være gunstig dersom man har tilgang til lysbehandling for gulsott. Slik konkluderer Cochrane-samarbeidet etter å ha gått systematisk gjennom relevant forskningslitteratur.

Bakgrunn
Ved fødselen er barnet fremdeles forbundet med moren via navlestrengen som er en del av placenta. Etter at barnet er født blir det normalt en fysiologisk stans i blodstrømmen mellom barnet og placenta ved at navlestrengsarteriene konstringeres. I Norge og Sverige har det vært vanlig å praktisere sein avnavling ved normale fødsler, men praksis varierer likevel og tidspunktet for avnavling varierer også mellom jordmødre på bakgrunn av ulik kunnskap, rutiner og erfaringer. Fordeler og ulemper ved tidlig versus sein avnavling har vært diskutert. Nye retningslinjer fra WHO (2012) anbefaler avnavling mellom ett til tre minutter etter fødsel.

Definisjoner på hva som er tidlig og hva som er sein avnavling varierer. I praksis avklemmes navlestrengen når pulseringen er opphørt eller etter det har gått ca. 60 sekunder, og i Norge er det er vanlig å sette følgende definisjoner:

Tidlig avnavling
En tidlig avnavling innebærer at navlesnoren avstenges med arteriepinsetter før det er gått 30 sekunder eller før barnet har pustet selv. Denne framgangsmåten er vanlig ved institusjonsfødsler i mange land, i tråd med ”active management” av etterbyrdsfasen. Tidlig avnavling er sammen med injeksjon av Oxytocin en aktiv tilnærming som har som hensikt å redusere forekomsten av postpartumblødning.

Sein avnavling
Sein avnavling innebærer at man venter til pulsasjonen i navlesnoren har opphørt (3-4 minutter).
En sein avnavling gir bedre blodgjennomstrømning (transfusjon) fra placenta til barnet. Denne transfusjonen gir økt blodvolum til den nyfødte, øker antall røde blodlegemer og dette blodet er også rikt på stamceller. Transfusjonen bedrer barnets blodsirkulasjon og medfører til reduserte blodtransfusjoner på grunn av anemi og lavt blodtrykk hos barnet.

Hva som er defineres som tidlig avnavling i de inkluderte studiene i oversikten var relativt konsist og innebar at avnavlingen ble utført før det var gått ett minutt (de fleste < 15 sekunder). Timing av sein avnavling varierte imidlertid mellom ett til fire minutter. Forfatterne av denne oversikten ønsker å undersøke både kortsiktige og langsiktige effekter av tidlig avnavling sammenlignet med sein avnavling hos fullbårne barn og deres mødre.

Oversikten inkluderer studier med både vaginale fødsler og keisersnitt. Studiene er samlet vurdert til å ha moderat risiko for bias og den overordnede metodiske kvaliteten på studiene ble vurdert til å være av moderat til høy kvalitet. Manglende informasjon om frafall og at det ikke var rapportert på alle utfall trakk kvaliteten ned. Ingen av studiene rapporterte på død eller alvorlig sykdom hos mor.

Vi har tatt utgangspunkt i fem utfallsmål som det var rapportert data fra i den systematiske oversikten.

  • Spedbarnsdød
  • Alvorlig blodtap >1000 ml
  • Blodtap >500 ml
  • Apgar score <7 ved 5 minutt
  • Lysbehandling for gulsott

Resultatene viser at:

  • Det er muligens ingen forskjell i spedbarnsdødeligheten mellom de som fikk tidlig versus sein avnavling. Studiene har svært få utfall og det er derfor ikke mulig å konkludere. Vi har vurdert dokumentasjonen bak konklusjonen til å ha lav kvalitet.
  • Det er sannsynligvis liten eller ingen forskjell mellom de som fikk tidlig versus sein avnavling når det gjelder alvorlig blodtap (>1000 ml) hos mor. Vi har vurdert dokumentasjonen bak konklusjonen til å ha moderat kvalitet.
  • Det er sannsynligvis liten eller ingen forskjell mellom de som fikk tidlig versus sein avnavling når det gjelder blodtap (>500 ml) hos mor. Vi har vurdert dokumentasjonen bak konklusjonen til å ha moderat kvalitet.
  • Det er muligens liten eller ingen forskjell i barnets Apgar score (<7) ved 5 minutter mellom de som fikk tidlig versus sein avnavling. Vi har vurdert dokumentasjonen bak konklusjonen til å ha lav kvalitet.
  • Det er muligens færre av de som fikk tidlig avnavling som hadde behov for lysbehandling som følge av gulsott sammenlignet med de som fikk sein avnavling. Vi har vurdert dokumentasjonen bak konklusjonen til å ha lav kvalitet.


Resultattabell:  

Tabell 1. Oversikt over resultatene

Utfall

Antall premature barn (antall studier)

Sein avnavling

Tidlig avnavling

Kvalitet på dokumentasjonen

Alvorlig blodtap >1000 ml

2066 (5)

 34 pr 1000

35 per 1000

(22 til 56)

+++

Moderat

 

Spedbarnsdød

381 (2)

 13 per 1000

5 per 1000 (1 til 43)

++

Lav

Blodtap >500 ml

2260 (5)

 122 per 1000  

143 per 1000 (115 til 146)

+++

Moderat

Apgar score <7 ved 5 min

1399 (4)

34 per 1000

42 per 1000

++

Lav

Lysbehandling av gulsott

2324 (7)

44 per 1000

27 per 1000

++

Lav

Tallene i parentes viser en spennvidde for tiltakets effekt. Det er 95 % sannsynlig at effekten ligger et sted innenfor denne spennvidden.

Kvalitet på dokumentasjonen : Høy kvalitet: Det er usannsynlig at videre forskning vil påvirke vår tillit til effektestimatet.
Middels kvalitet: Det er sannsynlig at videre forskning vil påvirke vår tillit til effektestimatet. Videre forskning kan også endre estimatet.
Lav kvalitet: Det er svært sannsynlig at videre forskning vil påvirke vår tillit til effektestimatet. Videre forskning vil sannsynligvis endre estimatet.
Svært lav kvalitet: Effektestimatet er svært usikkert.


Hva er denne informasjonen basert på?
Forskere i Cochrane-samarbeidet har laget en ny oppdatert oppsummering av studier som ser på kortsiktige og langsiktige effekter av tidlig avnavling sammenlignet med sein avnavling hos fullbårne barn og deres mødre.

Forskerne gjorde et systematisk søk gjennom the Cochrane Pregnancy and Childbirth Group’s Trial register (Cochrane Central Register of Controlled Trials (CENTRAL), Medline, Embase) Februar 2013. De inkluderte 15 randomiserte studier med til sammen 3911 nyfødte barn og deres mødre. Studiene var blant annet utført i Argentina, Australia, Canada (2), India (2), Iran, Libya, Mexico, Saudi Arabia, Sverige, England, USA og Zambia. 

Forfatterne av denne Cochrane-oversikten konkluderer med at det ikke var noen signifikante forskjeller mellom tidlig og sein avnavling når det gjelder postpartum blødning, blodtap eller hemoglobinverdier hos mor. Ingen forskjeller i spedbarnsdød eller sykelighet hos spedbarna ble observert. En større andel av barna i sein avnavlingsgruppen hadde behov for lysbehandling som følge av gulsott.

En mer liberal tilnærming til sein avnavling hos friske fullbårne barn ser ut til å være berettiget. En sein avnavling øker sannsynligvis hemoglobinkonsentrasjonen og jernlagret hos det nyfødte barnet og det vil trolig være gunstig dersom man har tilgang til lysbehandling for gulsott.

 

  1. McDonald SJ, Middleton P, Dowswell T, Morris PS. Effect of timing of umbilical cord clamping of term infants on maternal and neonatal outcomes. Cochrane Database of Systematic Reviews 2013, Issue 7. Art. No.: CD004074. DOI: 10.1002/14651858.CD004074.pub3. Les hele artikkelen i Cochrane Library