Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Behandling av håndleddsbrudd (distale radiusfrakturer) hos voksne»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Behandling av håndleddsbrudd (distale radiusfrakturer) hos voksne

Systematisk oversikt

Behandling av håndleddsbrudd (distale radiusfrakturer) hos voksne

Publisert Oppdatert

I denne rapporten har vi oppsummert kunnskapsgrunnlaget for behandling og rehabilitering av pasienter med håndleddsbrudd ved å inkludere de nyeste tilgjengelige systematiske oversiktene av høy kvalitet.

I denne rapporten har vi oppsummert kunnskapsgrunnlaget for behandling og rehabilitering av pasienter med håndleddsbrudd ved å inkludere de nyeste tilgjengelige systematiske oversiktene av høy kvalitet.


Hopp til innhold

Om publikasjonen

  • Utgitt: 2013
  • Av: Kunnskapssenteret
  • Forfattere: Frønsdal KB, Kvernmo HD, Hove LM, Husby T, Røkkum M, Odinsson A, Skoglund K, Melhuus K, Williksen JH, Krukhaug Y, Finsen V, Norderhaug IN, Juvet LK, Lauvrak V, Fure B.
  • ISSN elektronisk: 1890-1298
  • ISBN elektronisk: 978-82-8121-520-7

Hovedbudskap

I Norge er håndleddsbrudd (distale radiusfrakturer) den vanligste bruddtypen, med en forekomst på ca. 15000 per år. Det er flere behandlingsalternativer, men det er uklart hvilke pasienter med håndleddsbrudd som bør opereres og hvilken operasjonsmetode som er best egnet. Som følge av dette, er det per i dag stor behandlingsvariasjon i Norge.

I denne rapporten har vi oppsummert kunnskapsgrunnlaget for behandling og rehabilitering av pasienter med håndleddsbrudd ved å inkludere de nyeste tilgjengelige systematiske oversiktene av høy kvalitet. Dette er hovedfunnene:

  • Det er ikke tilstrekkelig dokumentasjon for å fastslå hvilken metode som er mest effektiv for å få bruddet reponert (på plass).  
  • Det foreligger noe dokumentasjon som støtter bruk av såkalt ekstern fiksasjon (skruer som går gjennom huden og inn i beinet med en ytre stabiliserende ramme) sammenlignet med gipsing. Derimot er den relative effekten mellom ulike metoder for ekstern fiksasjon uklar.
  • Dokumentasjonen antyder at såkalt perkutan pinning (metallpinner som føres gjennom huden og fikserer bruddet) gir bedre sluttresultat på funksjon sammenlignet med bare gipsing, men det er usikkert hvilken pinningmetode som er best.
  • Bruk av beinimplantater  kan forbedre anatomiske utfall sammenlignet med gipsing, men det er ikke tilstrekkelig dokumentasjon for å kunne konkludere sikkert med tanke på funksjon og komplikasjoner.
  • Noe dokumentasjon tyder på positiv effekt av rehabiliteringstiltak, men den relative effekten av de ulike rehabiliteringstiltakene er utilstrekkelig dokumentert.

Kunnskapsgrunnlaget for behandling av håndleddsbrudd hos voksne er generelt sett begrenset. Derfor må videre forskning ta utgangspunkt i prioriterte forskningsspørsmål, som best besvares ved bruk av store multisenter randomiserte kontrollerte studier.