Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Rapport

Adopterte barn, ungdom og voksne: En kunnskapsoppsummering om kognitiv kompetanse, psykisk helse og bruk av hjelpetjenester

Adopsjon er et tiltak som har som mål å bedre barns livssituasjon. Det bidrar til en bedre utvikling enn barna ellers ville hatt, og det går bra med de fleste. Likevel - adopterte har hatt en utfordrende start på livet, noe som gir økt risiko for psykiske plager og lidelser. Det viser en ny kunnskapsoppsummering fra Folkehelseinstituttet.


  • Utgitt: 2013:8
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Pris: 0 kr
  • Gärtner K og Heggland JE. Adopterte barn, ungdom og voksne: En kunnskapsoppsummering om kognitiv kompetanse, psykisk helse og bruk av hjelpetjenester, Folkehelseinstituttet. Rapport 2013:8. ISBN: 978-82-8082-585-8, ISSN: 1503-1403. Tilgjengelig på www.fhi.no

Bestill

Last ned

Oppsummering

Kunnskapsoppsummeringen som er gjort i den nye rapporten viser blant annet at:

  • I gjennomsnitt skårer nasjonalt og internasjonalt adopterte lavere på kognitiv kompetanse og har dårligere skoleprestasjoner enn normalbefolkningen. Adopterte fra Sør-Korea er et unntak, de skårer gjennomsnittlig litt høyere enn normalbefolkningen.
  • Internasjonalt adopterte som gruppe har høyere forekomst av psykiske lidelser og blant annet atferdsvansker sammenlignet med normalbefolkningen. Det er få studier som har undersøkt nasjonalt adopterte. Både nasjonalt og internasjonalt adopterte har hyppigere kontakt med psykisk helsevern enn normalbefolkningen.
  • Alkohol- og rusmisbruk er mer utbredt, både blant internasjonalt og nasjonalt adopterte sammenlignet med normalbefolkningen. Det gjelder også selvmord og selvmordsforsøk.
  • I forbindelse med selvmord og alkoholrelaterte dødsårsaker finner man at både nasjonalt og internasjonalt adopterte har forhøyet dødelighet.

Økt sårbarhet

For de fleste betyr adopsjon en overgang fra fattigdom og omsorgssvikt til stimulerende og ressurssterke hjem.

I studier der man har undersøkt hvordan det går med adopterte barn finner man at de har en positiv utvikling når det gjelder fysisk vekst, tilknytning, kognitiv utvikling, skoleprestasjoner, selvtillit og atferdsproblemer.

Derfor sees også adopsjon som den beste måten å gi støtte og omsorg når barnas biologiske foreldre ikke kan bidra med dette selv.

Til tross for dette finner man at adopterte som gruppe har økt risiko for en rekke lidelser og plager sammenlignet med andre i normalbefolkningen.

De fleste klarer seg bra tross sårbarhet

Selv om mange studier har konkludert med at adopterte utgjør en risikogruppe så kan ikke disse studiene si noe sikkert om hvorfor noen adopterte utvikler problemer, eller hvorfor de fleste klarer seg bra.

– Selv om en finner forskjeller mellom adopterte og normalbefolkningen, så er disse forskjellene som regel små, og det er et mindretall av adopterte som har større og flere problemer, sier Kristin Gärtner, hovedforfatter av rapporten og forsker ved Folkehelseinstituttets Divisjon for psykisk helse.

Epidemiologiske studier i Skandinavia tyder på at rundt 70 - 80 prosent av adopterte ikke opplever vansker på skolen eller psykiske helseproblem, et tall som øker til 85 prosent når det er snakk om mer alvorlige vansker. Når adopsjon knyttes sammen med økt risiko for senere problemer er det lite trolig at dette skyldes det å gjennomgå en adopsjon, men heller en utfordrende start i livet før adopsjonen.

Det finnes forskning som tyder på at adopterte barn har med seg «bagasje» inn i adoptivfamiliene som gir en økt risiko for psykiske plager, for eksempel genetisk sårbarhet eller det å ha blitt utsatt for mors alkohol- eller stoffmisbruk under svangerskapet. Det finnes også forskning som viser at erfaringene barna har før de blir adoptert, som mishandling og omsorgssvikt, gir økt risiko for senere vansker.

Når en behandler adoptivbarn som en gruppe, som en ofte gjør i forskningen, er faren for stigmatisering av alle barn i denne gruppen stor. Dette gjelder spesielt dersom forskningen dreier seg om problemene som er knyttet til det å være adoptert.

– Det er viktig å understreke at det går bra med flertallet av de som adopteres, og bedre enn det ellers ville gjort. Kunnskap om hvordan det går med adoptivbarn og hvordan de skiller seg fra andre barn er likevel viktig å få fram, slik at man på best mulig måte kan legge til rette for en positiv utvikling. Denne kunnskapen er også viktig i forberedelsen av kommende adoptivforeldre og er sentral med tanke på å utvikle forebyggende tiltak rettet mot adoptivbarn, sier Gärtner.

Trenger mer kunnskap om adoptertes helse

Selv om en i dag vet mye om adoptertes utvikling og helse, viser rapporten at det fremdeles er en rekke områder der vi mangler kunnskap. Dette gjelder særlig språkutvikling, lærevansker, utbredte psykiske lidelser som angst og depresjon og psykiske plager.

– Psykiske plager kan være et særlig interessant område å se nærmere på, da dette kan være en viktig indikator for skjevutvikling og senere psykiske lidelser. Samtidig kan flere studier som omhandler positive utfall ved det å bli adoptert være viktige bidrag til forskningen om adopsjon, sier Ellinor F. Major, prosjektleder og direktør for Divisjon for psykisk helse ved Folkehelseinstituttet.

Positive utfall kan være evnen til å håndtere stress og negative livshendelser og mestring.

Metode

Informasjonsgrunnlaget for rapporten er nordiske studier identifisert ved bruk av litteratursøk i databasene: ERIC (OCLC), MEDLINE (Ovid), Web of Knowledge og PsycINFO (Ovid). I tillegg ble annen relevant litteratur funnet ved henvendelse til eksperter på feltet, gjennomgang av referanselistene til de nordiske studiene og i utvalgte nordiske bøker om adopsjon. Bruk av internasjonal litteratur ble avgrenset til metaanalyser eller andre kunnskapsoppsummeringer brukt for å utfylle den nordiske litteraturen.

Les rapporten:Adopterte barn, ungdom og voksne: En kunnskapsoppsummering om kognitiv kompetanse, psykisk helse og bruk av hjelpetjenester.

Om rapporten

Rapporten «Adopterte barn, ungdom og voksne: En kunnskapsoppsummering om kognitiv kompetanse, psykisk helse og bruk av hjelpetjenester» er utgitt av Folkehelseinstituttet på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

Rapporten oppsummerer nordisk forskning på nasjonalt og internasjonalt adopterte barn, ungdom og voksnes psykiske helse: Skiller de seg som gruppe fra normalbefolkningen når det gjelder kognitiv utvikling (intelligens, språkutvikling, skoleprestasjoner og lærevansker), psykisk helse og kontakt med hjelpetjenester?