Systematisk oversikt
Acetylsalicylsyre (ASA) som kreftforebyggende tiltak
Systematisk oversikt
|Oppdatert
Acetylsalisylsyre (ASA), også kalt aspirin, har febernedsettende, smertestillende og betennelseshemmende egenskaper, samt hindrer dannelse av blodpropp. Helsedirektoratet ba oss om å undersøke effekten av ASA på total dødelighet, kreftdødelighet, kreftforekomst og mulige bivirkninger hos pasienter uten tidligere kreft eller økt risiko for kreft.
Hovedbudskap
Acetylsalisylsyre (ASA), også kalt aspirin, har febernedsettende, smertestillende og betennelseshemmende egenskaper, samt hindrer dannelse av blodpropp. Lave doser av ASA blir brukt til forebygging av hjerte- og karsykdommer. Basert på sine farmasøytiske egenskaper, har det vært diskutert i flere år om ASA også kan ha en rolle i kreftforebygging.
Helsedirektoratet ba oss om å undersøke effekten av ASA på total dødelighet, kreftdødelighet, kreftforekomst og mulige bivirkninger hos pasienter uten tidligere kreft eller økt risiko for kreft.
Vi inkluderte 12 systematiske oversikter. Ingen av oversiktene hadde undersøkt effekten av ASA i den ønskede populasjonen. Basert på studier opprinnelig laget og utført for å undersøke ASA i primær og sekundær forebygging av hjerte- og karsykdommer, viste resultatene:
• indikasjon på lavere total dødelighet forbundet med ASA-bruk
• lavere kreftdødelighet forbundet med ASA-bruk
• lavere kreftforekomst i forbindelse med ASA-bruk
• en klar økning i blødninger assosiert med ASA-bruk
Sammendrag
Bakgrunn
Acetylsalisylsyre (ASA), også kalt aspirin, tilhører ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs). ASA har febernedsettende, smertestillende og betennelseshemmende egenskaper som de andre antiinflammatoriske legemidler, så vel som antitrombotiske egenskaper. Lave doser av ASA blir brukt til forebygging og behandling av hjerte- og karsykdommer.
Det har blitt rapportert at tumorer (kreftceller) har et høyere nivå av prostaglandiner enn normalt vev, og dermed har det fremkommet en hypotese om at prostaglandiner kan spille en rolle ved kreft. Antiinflammatoriske legemidler innvirker på cyklooksygenaseenzymet som er ansvarlig for å danne prostaglandiner, og det har vært diskutert i flere år om ASA kan ha en rolle i kreftforebygging.
Problemstilling
Denne hurtigoversikten ble bestilt av Helsedirektoratet og oppsummerer forskning om bruk av ASA som mulig primær forebygging av kreft hos personer uten tidligere kreft eller økt risiko for kreft. Vi undersøkte den potensielle effekten av ASA-bruk på utfallsmålene total dødelighet, kreftdødelighet, kreftforekomst og bivirkninger.
Metode
Vi utførte et systematisk søk i elektroniske databaser for å identifisere relevante systematiske oversikter. Vi valgte ut den nyeste og/eller mest omfattende publikasjonen som rapporterte resultater i henhold til våre utfallsmål og oppsummerte resultatene.
Resultat
I denne hurtigoversikten, har vi systematisk gjennomgått og oppsummert 12 systematiske oversikter av ASA-bruk sammenliknet med ingen slik behandling eller placebo hos pasienter uten tidligere kreft eller økt risiko for kreft.
Basert på studier som ble utført for å undersøke effekt av ASA-bruk i primær- og sekundær forebygging av vaskulære hendelser, indikerte resultatene en lavere total dødelighet forbundet med ASA-bruk. Resultatene viste også at ASA-bruk resulterte i lavere kreftdødelighet og kreftforekomst. Denne fordelen kom på bekostning av en klar økning i alvorlige blødninger.
Diskusjon
Dette er en hurtigoversikt som oppsummerer systematiske oversikter. Derfor er formatet kompakt og uten det nivået av detaljer som normalt finnes i systematiske oversikter over enkeltstudier.
Selv om den mulige rollen for ASA i kreftforebygging har vært diskutert i flere år, identifiserte ingen av de inkluderte systematiske oversiktene noen langsiktige randomiserte kontrollerte studier designet med hensikt å undersøke ASA-bruk for kreftforebygging. Anslagene for sammenheng mellom ASA-bruk og risiko for kreft eller kreftdødelighet, kommer fra randomiserte kontrollerte studier som har undersøkt ASA-bruk i primær- eller sekundærforebygging av hjerte- og karsykdommer.