«Vi blir en sånn utstøtt gruppe til slutt...»
Rapport
|Publisert
Røykeres syn på egen røyking og denormaliseringsstrategier i tobakkspolitikken.
Sammendrag
Denne antologien belyser røykeres syn på egen røyking. I tillegg belyses røykernes erfaringer med tobakkspolitikkens denormaliseringsstrategier.
Innledningsvis i antologien gjøres det rede for hva vi forstår med denormalisering av røyking og røykere (definering av røyking som uønsket atferd), og hvordan ideen om denormalisering har preget mye av tobakkskontrollarbeidet i Norge og i vesten forøvrig.
Rapporten presenterer så fem empiriske analyser basert på røykernes selvforståelse:
Karl Erik Lund viser i sin artikkel «Røykernes motstand til nye tobakksforebyggende tiltak» at en stor andel av dagens røykere er sterkt imot flere røykebegrensninger, særlig salgsbegrensninger for sigaretter. Motstanden er noe mindre når det gjelder nye adgangsbegrensninger.
Rikke Iren Tokles studie «Av-og-til-røyking – en dobbeltdistinksjon? Avstand fra både dagligrøyking og ‘streite’ ikke-røykere» får fram hvordan røyken inngår i det sosiale livet til urbane unge voksne, og hvordan av-og-til-røyking kan sees som uttrykk for motstand mot både avhengighetsperspektivet som assosieres med dagligrøykere og ikke-røykernes helsefokus.
I Ola Røed Bilgreis artikkel «Forsvar og motstand: Etablerte røykeres nøytraliserings- og motstandsteknikker i et tobakksfiendtlig samfunn», er det forsvaret for egen atferd og den eksplisitte motstanden mot reguleringer og myndigheter som er i fokus. Forsvaret består av nøytraliseringsteknikker for å nedtone helseplager og risiko, slik at røykingen framstår som mer legitim og rasjonell for den enkelte, mens motstanden innebærer problematisering av restriksjoner som virkemiddel og av hva som egentlig er «god helse».
Informantene i Janne Scheffels og Gunnar Sæbøs kapittel «´De andres blikk´: røykeres opplevelse av denormalisering av tobakksbruk», beskriver opplevelsen av å bli sett som røykere gjennom omgivelsenes blikk, både barns og kollegers, men også storsamfunnet og statens «blikk». Mange forteller at de i stor grad kjenner på følelsen av å være devaluert, uten at de nødvendigvis kan referere til konkrete tilfeller av direkte og eksplisitt stigmatisering.
I den siste artikkelen analyserer Gunnar Sæbø tobakksbrukernes (inkludert tidligere brukere) syn på seg selv og hverandre, i lys av et sosialt identitetsperspektiv. Analysen viser at norske tobakksbrukere ikke skiller skarpt mellom typiske brukere av ulike tobakksprodukter, idet de underliggende typifiseringene «positiv», «kulturelt marginal» og «lite attraktiv» like gjerne knyttes til både pipe-, sigar-, sigarett- og snusbrukere.
Avslutningsvis diskuteres bruk av stigmatisering som et virkemiddel i folkehelsepolitikk. Det tas også til orde for en nøyere kartlegging av utbredelsen av opplevd stigmatisering blant røykere samt studier av sammenhenger mellom opplevd stigmatisering og røykesluttplaner.
Dette er en rapport fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). SIRUS ble en del av Folkehelseinstituttet 01.01.2016.