Omtale av Cochrane-oversikt
Kognitiv terapi kan ha effekt ved spillavhengighet
Forskningsomtale
|Sist endret
Kognitiv terapi kan ha effekt på angst, depresjon, frekvens av spill og på økonomisk tap relatert til pengespill. Det er usikkert om kognitiv terapi har en effekt på alvorlighetsgraden av spillavhengighet. Slik konkluderer Cochrane-samarbeidet etter å ha gått systematisk gjennom relevant forskningslitteratur og publisert en systematisk oversikt.
Hovedbudskap
Om spillavhengighet
I enkelte vestlige land rapporterer mellom 75-85 % av den voksne befolkningen spillaktivitet i løpet av det siste året. Forekomsten av problematisk spillavhengighet varierer, og i Norge anslås det en prevalens på 0,2 %. Spill kan få store individuelle og sosiale konsekvenser. Flere forskere har beskrevet spillavhengighet som et globalt helseproblem med risiko for dårlig mental helse, økonomiske problemer og arbeidsledighet.
Kognitiv terapi mot spillavhengighet
Kognitiv terapi har som mål å bidra til å korrigere tanker og ideer som for eksempel er urealistiske, overdrevne misoppfatninger om spill. Utgangspunktet er at måten vi tenker på vil påvirke våre følelser og handlinger. Spillavhengige personer har ofte urealistiske forventninger til mulighetene for å oppnå gevinst og for egne muligheter til å påvirke spillresultater. De husker også gevinster bedre enn tap. Med kognitiv terapi vil man forsøke å hjelpe den spillavhengige til å vurdere gyldigheten av hans/hennes misoppfatninger for å få til en endring i tankene som fører til de problematiske handlingene.
Hva sier forskningen?
Den systematiske oversikten oppsummerer funn fra studier som har undersøkt effekt av kognitiv terapi for personer med problemer med spillavhengighet. Kognitiv terapi ble sammenlignet med kontrollgrupper. Studiene viste at:
- Kognitiv terapi har muligens effekt, målt som mindre økonomisk tap relatert til spill, rett etter endt behandling.
- Kognitiv terapi reduserer muligens symptomer på angst og depresjoner.
- Det er usikkert om kognitiv terapi reduserer alvorlighetsgraden av spill rett etter endt behandling.
Resultattabell
Utfall |
Kognitiv terapi |
Kvalitet på dokumentasjonen |
Økonomisk tap som følge av pengespill |
SMD var 0.52 ; 95% (CI) 0.71 to 0.33 |
Lav 2,5 |
Frekvens av pengespill (0-3 mnd) etter endt behandling |
SMD var |
Lav 2,3,4 |
Depresjon (0-3 mnd) etter endt behandling |
SMD var 0.66 ; 95% CI 0.93 to 0.39, |
Lav 2.3,4 |
Angst (0-3 mnd) etter endt behandling |
SMD var 0.64 95% CI 0.90 to 0.37 |
Lav 2.3,4 |
Alvorlighetsgrad av spillavhengighet |
SMD 1.82 ; 95% CI 2.61 to 1.02 |
Svært lav 2.3,4 |
1 De fleste studiene varierte i graden av risiko for systematiske skjevheter. 2 Alle studiene rapporterte randomisering, men mangelfull beskrivelse av prosedyre, metode, allokering, blinding av utfall. Noen studier viste store effektestimater, som sannsynligvis er overestimert på grunn av metodiske begrensinger ved studiene og variasjon i graden av risiko for skjevhet. 5Moderate konfidensintervall |
||
SMD: Standardisert gjennomsnittlig forskjell er et mål på effektene som en standardisert verdi, og da kan resultatene kombineres da de ikke referer til en bestemt skala. *Tallene i parentes viser en spennvidde for tiltakets effekt. Det er 95 % sannsynlig at effekten ligger et sted innenfor denne spennvidden. |
Mer om den systematiske oversikten
Et internasjonalt forskerteam i Cochrane-samarbeidet gjorde systematiske søk i aktuelle forskningsdatabaser, og fant 14 studier som de inkluderte i oversikten. Studiene har til sammen over 1245 deltagere.
Kognitiv terapi viste effekt på behandling for problematisk spilling, økonomisk tap som følge av spill, spillfrekvens, angst og depresjon. Forfatterne konkluderer med at noen studier viste unormalt høye effekter. Det s kan skyldes metodiske svakheter. Langtidseffektene av kognitiv terapi er ukjent. Det er stor variasjon i risiko for skjevheter på tvers av studiene og dokumentasjonen er av lav til svært lav kvalitet. Effekten av motiverende intervju, integrativ terapi og annen psykologisk terapi er usikker.