Systematisk oversikt
Effekter av støtte og oppfølging for personer med alvorlig psykisk lidelse
Systematisk oversikt
|Oppdatert
Kunnskapssenteret har oppsummert forskning som vurderer effekter av støtte- og oppfølgingstiltak for personer med alvorlig psykisk lidelse i en oversikt over oversikter.
Hovedbudskap
Overgangen til hverdagen hjemme for pasienter som har vært behandlet for alvorlig psykisk lidelse i psykisk helsevern kan være utfordrende. I tillegg til at pasienten kan ha behov for videre behandling, kan andre støtte- og oppfølgingstiltak være viktig som for eksempel: ferdighetstrening og undervisning, strukturelle tiltak som bostøtte og oppfølging, kultur- og fritidsaktiviteter, samt arbeidsrehabilitering og støttet sysselsetting.
Kunnskapssenteret har oppsummert forskning som vurderer effekter av støtte- og oppfølgingstiltak for personer med alvorlig psykisk lidelse i en oversikt over oversikter. I de 17 inkluderte oversiktene er slike tiltak gitt i tillegg til vanlig oppfølging sammenlignet med vanlig oppfølging alene. Oversiktene omfatter pasienter med schizofreni og schizofrenilignede lidelser, bipolar lidelse, alvorlige depresjon, samtidig psykisk lidelse og rusmisbruk, posttraumatisk stresslidelse og blandete grupper med ulike former for alvorlig psykisk lidelse.
På bakgrunn av den tilgjengelige oppsummerte forskningen fant vi at støtte- og oppfølgingstiltak som undervisning, fysisk aktivitet og yrkesrehabilitering ser ut til å ha en gunstig effekt på helse og helserelaterte utfall som reinnleggelser, tilbakefall, samt å kunne gi bedre oppfølging av legemiddelbruk, mer pasienttilfredshet og økt deltakelse i arbeidslivet. Kvaliteten på dokumentasjonen er middels til svært lav, og det er sannsynlig at ny forskning kan endre disse konklusjonene.
Vi kan ikke trekke noen konklusjoner om effekter av bostøtte og hjemmebesøk, oppfølging av fysisk helse og bruk av påminnelser til pasienter med alvorlig psykisk lidelse, støttende relasjonsbygging for pasienter med schizofreni og bipolar lidelse samt kultur og fritidsaktiviteter som sport og spill for pasienter med posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Dette fordi de publikasjonene som skulle gi en oversikt over slike studier, enten ikke identifiserte studier eller inkluderte andre typer studier enn det som var relevant for oss.
Bakgrunn
Overgangen til hverdagen hjemme for pasienter som har vært behandlet for alvorlig psykisk lidelse i psykisk helsevern kan være utfordrende. I tillegg til at pasienten fortsatt kan ha behov for behandling (med eller uten samarbeid med spesialisthelsetjenesten), kan andre støtte- og oppfølgingstiltak være viktig. Eksempler på slike støtte- og oppfølgingstiltak er ferdighetstrening og undervisning, strukturelle tiltak som bostøtte og oppfølging, kultur- og fritidsaktiviteter, samt arbeidsrehabilitering og støttet sysselsetting. På oppdrag av Sykehuset Østfold HF har vi utarbeidet en oversikt over oversikter av forskningen som har evaluert effekter av slike støtte- og oppfølgingstiltak for pasienter med alvorlige psykiske lidelser.
Metode
Vi søkte etter systematiske oversikter i relevante databaser. Søket ble avsluttet i januar 2012. To personer gjennomgikk uavhengig av hverandre alle titler og sammendrag. Vi bestilte potensielt relevante oversikter i fulltekst og vurderte disse for inklusjon eller eksklusjon. Vi vurderte kvaliteten av de systematiske oversiktene med sjekkliste. Vi inkluderte alle systematiske oversikter av høy kvalitet som omhandlet personer med alvorlig psykisk lidelse og støtte- og oppfølgingstiltak. Vi vurderte effekt og kvalitet av dokumentasjonen for følgende utfall der vi hadde tilgjengelige data: kliniske utfall som fysisk og psykisk helse, livskvalitet, helseatferd (herunder legemiddelbruk), tilfredshet med behandlingen, bruk av helsetjenester, sosial og funksjonell mestring slik som ferdigheter, kunnskap og deltakelse i arbeid og sosiale aktiviteter, samt kostnader. Vi vurderte kvaliteten av dokumentasjonen for hvert utfall ved hjelp av GRADE.
Resultat
Av de 2674 treffene som søket genererte, inkluderte vi 17 systematiske oversikter av høy kvalitet som til sammen hadde 21 sammenligninger av tiltak. Disse sammenligningene omfattet støtte- og oppfølgingstiltak gitt til pasienter med schizofreni og schizofrenilignede lidelser, bipolar lidelse, alvorlig depresjon, samtidig psykisk lidelse og rusmisbruk, posttraumatisk stress lidelse og blandete grupper med ulike former for alvorlig psykisk lidelse. Støtte- og oppfølgingstiltakene er i oversiktene i all hovedsak gitt i tillegg til vanlig behandling eller oppfølging, og sammenlignet med vanlig behandling eller oppfølging. Vi vurderte dokumentasjonen til å være av middels til svært lav kvalitet.
På bakgrunn av den tilgjengelige oppsummerte forskningen fant vi at:
- Undervisning i egen diagnose, sykdomsforløp og behandling gir muligens færre tilbakefall og reinnleggelser for pasienter med bipolar lidelse, schizofreni og schizoaffektive lidelser (dokumentasjon av henholdsvis middels og lav kvalitet), og muligens mindre frafall fra tiltaket for pasienter med samtidig psykisk lidelse og rusmisbruk (dokumentasjon av lav kvalitet). Pasientene som fikk undervisning (pasienter med schizofreni og schizoaffektive lidelser) var mer fornøyde med tiltaket enn de som bare fikk vanlig praksis (dokumentasjon av lav kvalitet).
- Helseråd til pasienter med alvorlig psykisk lidelse, fører muligens til at flere benytter seg av anbefalte forebyggende helsetjenester (dokumentasjon av lav kvalitet).
- Kombinasjonstiltak bestående av undervisning og oppfølging av farmasøyter fører muligens til at pasienter med alvorlig depresjon etterlever anbefalt legemiddelbruk bedre (dokumentasjon av lav kvalitet).
- Fysisk aktivitet for pasienter med alvorlig depresjon fører trolig til bedre psykisk helse på kort sikt (dokumentasjon av middels kvalitet).
- Yrkesforberedende opplæring i tillegg til vanlig praksis på sykehus sammenlignet med vanlig praksis for pasienter med alvorlig psykisk lidelse fører muligens til at flere kommer i en form for arbeid (dokumentasjon av lav kvalitet).
- Yrkesforberedende opplæring i tillegg til vanlig praksis i kommunen sammenlignet med vanlig praksis for pasienter med alvorlig psykisk lidelse gir trolig en reduksjon i antall som blir innlagt på sykehus (dokumentasjon av middels kvalitet).
- Yrkesforberedende opplæring med lønn for pasienter med schizofreni eller schizofrenilignende lidelse fører muligens til at flere kommer i vanlig arbeid, flere deltar i programmet og færre reinnlegges sammenlignet med ulønnet yrkesforberedende opplæring (dokumentasjon av lav kvalitet).
- Støttet sysselsetting sammenlignet med yrkesforberedende opplæring for pasienter med alvorlig psykisk lidelse fører trolig til at flere kommer i vanlig arbeid og at færre faller fra tiltaket (dokumentasjon av middels kvalitet).
- Vi kan ikke trekke noen konklusjoner om effekter av bostøtte og hjemmebesøk, oppfølging av fysisk helse og bruk av påminnelser til pasienter med alvorlig psykisk lidelse, støttende relasjonsbygging for pasienter med schizofreni og bipolar lidelse samt kultur og fritidsaktiviteter som sport og spill for pasienter med PTSD. Dette fordi de publikasjonene som skulle gi en oversikt over slike studier, enten ikke identifiserte studier eller inkluderte andre typer studier enn det som var relevant for oss.
Diskusjon
Mye av dokumentasjonen i denne rapporten ble vurdert til å være av lav eller svært lav kvalitet. Dette skyldes i hovedsak at studiene som var inkludert i de ulike systematiske oversiktene var få og små, men også at studiene hadde metodologiske svakheter eller var mangelfullt rapportert. Videre var mange av resultatene ikke statistisk signifikante. Det gjør at det er stor usikkerhet knyttet til resultatene for flere av de målte utfallene.
Konklusjon
Ulike støtte- og oppfølgingstiltak som undervisning, fysisk aktivitet og yrkesrehabilitering ser ut til å ha en gunstig effekt på helse og helserelaterte utfall som reinnleggelser, tilbakefall, samt å kunne gi bedre oppfølging av legemiddelbruk, mer pasienttilfredshet og økt deltakelse i arbeidslivet.
Det er behov for flere og større studier slik at vi med større tillit kan konkludere om effektene av de ulike støtte- og oppfølgingstiltakene. Videre er det behov for forskning på tiltak som kultur- og fritidsaktiviteter, bostøtte og annen oppfølging. Nye studier bør inkludere utfall som død, livskvalitet, kunnskap, ferdigheter, mestring, pasienttilfredshet og kostnader.