Effekt av psykologisk behandling for personer med depresjon. Hva er best, gruppeterapi eller individuell terapi?
Forskningsomtale
|Oppdatert
Kognitiv atferdsterapi har effekt for personer med klinisk depresjon i større grad når det gis individuelt enn i gruppe, og når depresjon er målt rett etter behandlingens slutt. Tre måneder etter behandlingen er det ingen forskjell i effekt mellom de som har fått kognitiv atferdsterapi i gruppe og de som har fått behandlingen individuelt. Det viser en systematisk oversikt i det britiske psykiatritidsskriftet, British Journal of Psychiatry.
Hovedbudskap
Hva er depresjon?
Depresjon er den vanligste formen for psykisk lidelse. I Norge kan så mange som én av ti personer til enhver tid ha depresjon. Symptomene på depresjon varierer, men sentralt for lidelsen er en vedvarende følelse av nedstemthet, verdiløshet, selvmordstanker, manglende livsglede og manglende energi. Dette kan påvirke hvordan den som rammes fungerer i dagliglivet. Depresjonssymptomer kan behandles med medikamenter, psykologisk terapi eller med en kombinasjon av disse.
Hva er psykologisk terapi?
Psykologiske terapiformer er forankret i ulike psykologiske teorier og empiri. Noen vanlige behandlingsformer er kognitiv atferdsterapi (CBT), atferdsterapi, kognitive terapi, interpersonlig terapi, støtteterapi, psykodynamisk terapi, selvkontroll terapi, dialektisk atferdsterapi (DBT) løsningsfokusert terapi, og rådgivingsterapi. Behandlerne kan være psykiatere, psykologer, annet helsepersonell eller andre terapeuter med spesialisert opplæring. Behandlingen kan gis individuelt, til par eller til en gruppe av deltakere, i eller utenfor sykehus. Gruppene kan ha varierende antall deltakere, men det er som regel ikke flere enn ti deltakere i hver gruppe.
Hva sier forskningen?
Forfatterne av den systematiske oversikten har gjort en metaanalyse av funn fra 19 studier som har undersøkt effekten av kategorien kognitiv atferdsterapi for personer med klinisk depresjon. Forfatterne brukte Cochrane-samarbeidet sin definisjon for inndeling av terapiformer i samlebetegnelsen kognitiv atferdsterapi. Definisjonen inkluderer alle studier med kognitive elementer, bl.a. der hvor løsningsterapi og selvkontrollterapi er anvendt. Depresjon måles i de fleste studiene rett etter behandlingsslutt, såkalt korttidseffekt. Enkelte ganger er depresjon målt inntil tre måneder etter behandlingen og det omtales som middels oppfølgingstid. Det var svært få studier som rapporterte om langtidseffekter, etter seks måneder eller mer.
Gruppebasert kognitiv atferdsterapi sammenlignet med vanlig behandling:
- Har trolig bedre effekt enn vanlig behandling målt rett etter behandlingsslutt. Vi har vurdert dokumentasjonen bak denne konklusjonen til å ha middels kvalitet.
- Det er usikkert om den ene behandlingsformen reduserer depresjon mer enn den andre når effekten måles etter middels lang oppfølgingstid. Vi har vurdert dokumentasjonen bak denne konklusjonen til å ha svært lav kvalitet.
- Det er trolig noen færre som har depresjon lang tid etter behandlingen er avsluttet. Vi har vurdert dokumentasjonen bak denne konklusjonen til å ha lav kvalitet.
Gruppebasert kognitiv atferdsterapi sammenlignet med individuell kognitiv atferdsterapi:
- Har muligens noe mindre effekt målt rett etter behandling. Vi har vurdert dokumentasjonen bak denne konklusjonen til å ha lav kvalitet.
- Det er usikkert om dette resultatet vedvarer målt med middels lang oppfølgingstid. Vi har vurdert dokumentasjonen bak denne konklusjonen til å ha svært lav kvalitet.
- Det er usikkert om resultatet vedvarer over lengre tid etter behandlingen er avsluttet. Vi har vurdert dokumentasjonen bak denne konklusjonen til å ha svært lav kvalitet.
Resultattabell
|
Utfall |
Gruppebasert kognitiv atferdsterapi sammenlignet med vanlig behandling |
Kvalitet på dokumentasjonen |
|
Depresjon (korttidseffekt) 14 studier 1116 deltakere |
Standard Mean Difference (SMD**) -0.55 (fra -0.78 til -0.32*) |
Middels |
|
Depresjon (middels oppfølgingstid) 3 studier 331 deltakere |
Presenteres ikke for utfall med svært lav kvalitet |
Svært lav |
|
Depresjon (lang oppfølgingstid) 3 studier 113 deltakere |
SMD -0.47 (fra -0.87 til -0.08*) |
Lav |
|
Utfall |
Gruppebasert kognitiv atferdsterapi sammenlignet med individuell kognitiv atferdsterapi |
Kvalitet på dokumentasjonen |
|
Depresjon (korttidseffekt) 7 studier 211 deltakere |
Standard Mean Difference (SMD**) 0.38 (fra 0.09 til 0.66*) |
Lav |
|
Depresjon (middels oppfølgingstid) 3 studier 131 deltakere |
Presenteres ikke for utfall med svært lav kvalitet |
Svært lav |
|
Depresjon (lang oppfølgingstid) 3 studier 111 deltakere |
Presenteres ikke for utfall med svært lav kvalitet |
Svært lav |
|
* Konfidensintervallet viser en spennvidde for tiltakets effekt. Det er 95 % sannsynlig at effekten ligger et sted innenfor denne spennvidden. **Standard Mean Difference (SMD) er brukt fordi primærstudiene benyttet ulike instrumenter for å måle depresjon. SMD brukes for å sammenstille kontinuerlige data. Når vi forenkler tolkningen av effektstørrelser i form av SMD sier vi at SMD på 0,2 er en ”liten” effekt, SMD på 0,5 er en ”moderat” effekt og SMD på 0,8 er en ”stor” effekt ( http://www.mrc-bsu.cam.ac.uk/cochrane/handbook/ ). |
||
Begrensninger ved dokumentasjonen
Når vi vurderer kvaliteten på dokumentasjonen fra en god systematisk oversikt, ser vi blant annet på følgende forhold:
- Hvilken type studier som er tatt med i oversikten
- Hvordan studiene er planlagt og gjennomført
- Hvorvidt resultatene fra de enkelte studiene peker i samme retning
- Om deltakerne, tiltaket som prøves ut og de utfall som måles i studiene er i overensstemmelse med spørsmålet oversikten skal besvare
- Om studiene har tilstrekkelig med data
- Om det er mulighet for at det kan foreligge publikasjonsskjevhet
Vi vurderer kvaliteten på dokumentasjonen slik den er presentert i den systematiske oversikten for hver sammenligning og hvert utfall. Dokumentasjonen kan være av høy, middels, lav eller svært lav kvalitet. Jo høyere kvalitet, jo sikrere kan vi være på at effekten av et tiltak er presist anslått. Vi i Kunnskapssenteret har gradert dokumentasjonen for hvert utfall til å være av moderat, lav og svært lav kvalitet. Les mer om vurderingene vi har gjort i lenken til ”Summary of Findings Table”.
Mer om den systematiske oversikten
Forskerne gjorde systematiske søk i aktuelle forskningsdatabaser, og fant 23 studier som de inkluderte i oversikten. Alle studiene omhandlet behandlingseffekt for voksne personer med klinisk depresjon som ikke var innlagt på sykehus (in the community). Det er syv studier som har undersøkt effekten av gruppebasert kognitiv atferdsterapi sammenlignet med individuell kognitiv atferdsterapi.
Av de 23 inkluderte studiene er det tolv studier som omhandlet effekten av gruppebasert kognitiv atferdsterapi sammenlignet med vanlig behandling for personer med depresjon. 19 av de 23 studiene omhandlet kognitiv atferdsterapi. Det er kun fire studier som viser effekt av behandling med dialektisk atferdsterapi, interpersonlig terapi eller selvkontrollterapi. Disse fire er ikke med i metaanalysene og er ikke definert som kognitiv atferdsterapi. Studier som var utført med barn, og/eller med sykehuspasienter var ekskludert.
Forskerne sluttførte søket etter studier i 2010 og nye relevante studier kan ha blitt publisert i ettertid. Flesteparten av enkeltstudiene hadde tatt i bruk Becks måleverktøy (BDI) for depresjon, men Hamiltons måleverktøy for depresjon (HRSD) var benyttet i åtte av studiene. Det er liten grunn til å tro at det foreligger systematiske publikasjonsskjevheter siden forskerne søkte etter publiserte og upubliserte studier. Det er imidlertid en risiko for at enkelte ikke har rapportert alle sine utfallsmålinger i de inkluderte studiene.