Hurtigoversikt
Effekt av å innføre et felles nasjonalt nødnummer for helsetjeneste, brann og politi
Rapport
|Oppdatert
Vi fikk i oppdrag å utføre en hurtigoversikt over eksisterende vitenskapelig kunnskapsgrunnlag om innføring av ett felles nødnummer sammenlignet med ett separat nødnummer for hver nødmeldetjeneste.
Last ned
Hovedbudskap
I St.meld.nr. 22 (2007–2008) Samfunnssikkerhet – samvirke og samordning – foreslo regjeringen at det innføres felles nødnummer og etableres felles nødsentraler for brannvesen, politi og helsetjeneste. I februar 2012 besluttet justisministeren å gjennomføre et pilotprosjekt i Drammen for å prøve ut dette.
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fikk i oppdrag fra Helsedirektoratet å utføre en hurtigoversikt over eksisterende vitenskapelige kunnskapsgrunnlag vedrørende innføring av ett felles nødnummer sammenlignet med ett separat nødnummer for hver nødmeldetjeneste. Interessante utfall kunne være helsetjenestens ytelse, pasienters overlevelse eller andre helserelaterte utfall.
Fire studier med ikke-kontrollert design ble inkludert i denne rapporten; to finske, én amerikansk og én fransk studie. Resultatene fra evalueringen av en finsk reform i 2006 der politiets nødsentral (og nummer) ble sammenslått med nødsentralen for brann og helsetjenester, rapporterte at aksesstiden, responstiden, feilbruk av ambulanse, totalt antall utsendte ambulanser og antall feilvurderinger av prioritet økte etter gjennomføringen av reformen sammenliknet med måleperioden før reformen ble innført. Resultatene fra den amerikanske studien fant at flere pasienter klarte å få kontakt med medisinsk nødtjeneste på kort tid og at flere ringte korrekt nummer etter at 100 forskjellige nødnumre ble redusert til ett felles nummer til nødetatene. Den franske studien undersøkte om bruk av en felles nødmeldetjeneste for helsetjenester og brann var assosiert med lavere dødelighet enn etatsvise nødmeldetjenester, og fant at felles nødmeldetjenester var assosiert med mindre dødelighet i forbindelse med hjertestans.
Samlet sett er imidlertid kvaliteten av dokumentasjonen så lav at det ikke er mulig å trekke sikre konklusjoner om effekten av å legge om fra flere nødnumre til ett nummer eller om det er en sammenheng mellom dødelighet og hvilken type nødmeldesentral pasienten har anropt. I mangel av gode forskningsstudier som kan bidra til en velinformert beslutning i Norge er det derfor hensiktsmessig at effekten av en eventuell omlegging av nødtjenesten evalueres. Et tidsseriedesign der viktige utfall måles gjentatte ganger over tid før og etter omleggingen, kan for eksempel bidra med nyttig kunnskap før en endelig beslutning tas.