Omtale av Cochrane-oversikt
Tøyning påvirker ikke stølhet
Forskningsomtale
|Sist endret
Tøyning i forbindelse med trening har trolig liten eller ingen innvirkning på muskelstølhet hos friske voksne. Det viser en nylig utgitt systematisk oversikt fra Cochrane-samarbeidet.
Hovedbudskap
Mange mennesker tøyer rutinemessig i forbindelse med fysisk aktivitet. Tøyningen kan gjennomføres før eller etter trening, og noen tøyer både før og etter trening. Målet med tøyning er vanligvis å forebygge skade, redusere stølhet eller bedre prestasjon. Denne forskningen fokuserer på stølhet.
Med stølhet mener vi stølhet som oppstår i muskulaturen en eller to dager etter trening, til forskjell fra tretthet som kan oppstå i muskulaturen rett etter trening. Uvante bevegelser er en vanlig årsak til stølhet. Det finnes ulike former for tøyning. Det vanligste er å strekke muskulaturen fra 20 sekunder og opp til to minutter (statisk strekk), én eller flere ganger.
De fleste studiene i den systematiske oversikten hadde få deltakere. Én av studiene hadde imidlertid over 2 000 deltakere og er gjennomført i Norge. Studien undersøkte effekten av tøyning både før og etter trening for fysisk aktive voksne.
Hva sier forskningen?
Den systematiske oversikten oppsummerer funn fra studier som har undersøkt effekten av tøyning på muskelstølhet. Studiene sammenlignet friske voksne som tøyde i forbindelse med trening med friske voksne som ikke tøyde.
Studiene viste at:
- Tøyning har trolig liten eller ingen innvirkning på muskelstølhet enten det gjøres før, etter eller både før og etter trening. Dokumentasjonen bak denne konklusjonen er vurdert til å ha middels til lav kvalitet.
Stølhet blir målt på en skala fra null til hundre, hvor null er ingen stølhet og hundre er verst tenkelig stølhet.
Resultattabell
Utfall | Ingen tøyning | Tøyning før trening | Kvalitet på dokumentasjonen |
Stølhet etter én dag Skala fra 0-100 | Gjennomsnittlig stølhet var 49 poeng i kontrollgruppen | Gjennomsnittlig stølhet var 0,52 poeng lavere i uttøyningsgruppen (fra 11,3 lavere til 10,26 poeng høyere) | Lav |
Stølhet etter to dager Skala fra 0-100 | Gjennomsnittlig stølhet var 51 poeng i kontrollgruppen | Gjennomsnittlig stølhet var 0,72 poeng høyere i tøyningsgruppen (fra 11,2 lavere til 12,64 poeng høyere) | Lav |
Utfall | Ingen tøyning | Tøyning etter trening |
|
Stølhet etter én dag Skala fra 0-100 | Gjennomsnittlig stølhet var 29 poeng i kontrollgruppen | Gjennomsnittlig stølhet var 1,04 poeng lavere i tøyningsgruppen (fra 6,88 lavere til 4,79 poeng høyere) | Lav |
Stølhet etter to dager Skala fra 0-100 | Gjennomsnittlig stølhet var 35 poeng i kontrollgruppen | Gjennomsnittlig stølhet var 1,12 poeng høyere i tøyningsgruppen (fra 4,63 lavere til 6,87 poeng høyere) | Lav |
Utfall | Ingen tøyning | Tøyning både før og etter trening
| Kvalitet på dokumentasjonen |
Stølhet sist uke Skala fra 0-100 | Gjennomsnittlig stølhet var 25 poeng i kontrollgruppen | Gjennomsnittlig stølhet var 3,80 poeng lavere i tøyningsgruppen (fra 5,17 lavere til 2,43 poeng lavere) | Middels |
*Tallene i parentes viser en spennvidde for tiltakets effekt. Det er 95 % sannsynlig at effekten ligger et sted innenfor denne spennvidden. | |||
Begrensninger ved dokumentasjonen
Når vi vurderer kvaliteten på dokumentasjonen fra en systematisk oversikt, ser vi blant annet på følgende forhold:
- Hvilken type studier som er tatt med i oversikten
- Hvordan studiene er planlagt og gjennomført
- Hvorvidt resultatene fra de enkelte studiene peker i samme retning
- Om deltakerne, tiltaket som prøves ut og de utfall som måles i studiene er i overensstemmelse med spørsmålet oversikten skal besvare
- Om studiene har tilstrekkelig med data
- Om det er mulighet for at det kan foreligge publikasjonsskjevhet
Vi vurderer kvaliteten på dokumentasjonen for hvert utfall. Dokumentasjonen kan være av høy, middels, lav eller svært lav kvalitet. Jo høyere kvalitet, jo sikrere kan vi være på at effekten av et tiltak er presist anslått.
Mer om den systematiske oversikten
Forskere i Cochrane-samarbeidet gjorde systematiske søk i aktuelle forskningsdatabaser, og fant 12 studier som de inkluderte i oversikten.
De fleste studiene ble gjennomført under kontrollerte former hvor deltakerne gjennomførte standardiserte øvelser. Den norske studien ble gjennomført i forbindelse med vanlig trening. Deltakerne var voksne som trente minst én gang per uke. Tre studier med til sammen 70 deltakere undersøkte effekten av tøyning før trening og fem studier med til sammen 158 deltakere undersøkte effekten av tøyning etter trening. De fleste studiene undersøkte effekten av statisk strekking, det vil si langvarig strekk av muskulaturen. En av studiene undersøkte effekten av tøyning for fotballspillere. De andre studiene undersøkte effekten av tøyning for ulike treningsformer. De fleste studiene undersøkte effekten av tøyning på muskulaturen i bena.
- Les hele oversikten i Cochrane Library: http://onlinelibrary.wiley.com/o/cochrane/clsysrev/articles/CD004577/frame.html