Omtale av Cochrane-oversikt
Støtte fra mentor kan muligens forebygge at ungdom begynner med rusmidler
Forskningsomtale
|Oppdatert
Terskelen for å begynne med rusmidler er muligens høyere hos ungdom som får støtte av mentor enn hos unge som mangler denne støtten. Det viser en nylig utgitt systematisk oversikt fra Cochrane-samarbeidet.
Hovedbudskap
Kvaliteten på studiene er for lav til å si noe sikkert om mentoring har effekt på hvor mye ungdom drikker. Det er også usikkert om mentor har effekt på bruk av andre rusmidler.
Unge og rus
Mange unge og mindreårige drikker alkohol eller bruker andre rusmidler. Misbruk av rusmidler kan gi store skader for både individet og samfunnet. Forebyggende innsats rettet mot unges bruk av rusmidler er en sentral målsetting i Norge.
Hva er mentoring?
Det finnes en rekke rusmiddelforebyggende tiltak. Ett slikt tiltak er bruk av en mentor. Mentoring kan beskrives som en støttende relasjon hvor én part bidrar med støtte, veiledning og konkrete råd til en annen part, basert på delte erfaringer og ekspertise uten noen forventning av personlig gevinst for mentoren. Relasjonen karakteriseres ofte som et likeverdig forhold mellom to parter, hvor man jobber mot et felles definert mål.
Studier som har sett på slike tiltak er hovedsakelig fra USA hvor mentor har vært mye brukt. En mentor kan være et familiemedlem, helsepersonell, lærere eller andre frivillige og profesjonelle. En mentor kan være uformell og formell. En uformell mentor er en som ungdommen har utviklet en relasjon til på naturlig vis, mens en formell mentor gjerne blir tildelt ungdommen som en del av et program.
Støtte fra mentor skiller seg fra rådgivning ved at rådgivning som tiltak gjerne ikke bygger på delte erfaringer (rådgiveren utleverer ikke egen livserfaring), og at rådgiveren ofte baserer arbeidet sitt på teoridrevne eller andre strukturerte strategier. En rådgiver har også gjerne en profesjonell fagbakgrunn og utfører sitt arbeid i en planlagt klinisk setting.
Vi har ikke kjennskap til om støtte fra mentor er brukt som forebyggende tiltak rettet mot unge og rus i Norge. Et beslektet tiltak er ”Tillitspersonforsøket” igangsatt av Helsedirektoratet.
Et beslektet tiltak er ”Tillitspersonforsøket” igangsatt av Helsedirektoratet. Oppgaven til denne ressurspersonen er å bygge bro mellom tjenester og personer som har utfordringer knyttet til rusmiddelavhengighet. Tiltaket faller imidlertid ikke helt under definisjonen mentorordning da tillitspersonen som regel er offentlig ansatt, bygger arbeidet sitt på en faglig forankret strategi eller teori og ikke et felles erfaringsgrunnlag. Imidlertid ble kommunene oppmuntret til modeller hvor man samarbeidet med f eks brukerorganisasjoner hvor personer med egen ruserfaring fungerte som tillitsperson, og enkelte kommuner valgte denne løsningen.
Hva sier forskningen?
Den systematiske oversikten oppsummerer funn fra tre studier med 1310 deltakere som har undersøkt effekten av mentoring for ungdommer for å forebygge bruk av rusmidler. Mentoring ble sammenlignet med ingen tiltak. Studiene viste at mentoring:
- Fører trolig til at litt færre begynner å drikke
- Gir muligens liten eller ingen forskjell på alkoholkonsum
- Gjør muligens at litt færre begynner med narkotika
- Det er usikkert/uklart om mentoring påvirker narkotikabruk
Resultattabell
|
Utfall |
Ingen tiltak |
Mentoring
|
Kvalitet på dokumentasjonen |
|
Ungdom som begynner å drikke alkohol |
242 av 1000 |
172 av 1000 |
middels 1 |
|
Alkoholkonsum (Antall dager i løpet av de siste 30 dagene) |
Gjennomsnittlig alkoholforbruk i kontrollgruppen var |
Gjennomsnittlig alkoholkonsum i tiltaksgruppen var |
lav 1,2 |
|
Ungdom som begynner med narkotika |
114 av 1000 |
62 per 1000 |
lav 1,2 |
|
Ungdom som bruker narkotika |
16 av 1000 |
10 av 1000 |
|
|
*Tallene i parentes viser en spennvidde for tiltakets effekt. Det er 95 % sannsynlig at effekten ligger et sted innenfor denne spennvidden. 1 Ikke mulig å blinde deltakerne, uklarheter knyttet til randomiseringsprosedyren 2 Bare en studie med få deltakere 3 Studien(e) var utført i USA blant minoritetsgrupper. |
|||
Begrensninger ved dokumentasjonen
Når vi vurderer kvaliteten på dokumentasjonen fra en systematisk oversikt, ser vi blant annet på følgende forhold:
- Hvilken type studier som er tatt med i oversikten
- Hvordan studiene er planlagt og gjennomført
- Hvorvidt resultatene fra de enkelte studiene peker i samme retning
- Om deltakerne, tiltaket som prøves ut og de utfall som måles i studiene er i overensstemmelse med spørsmålet oversikten skal besvare
- Om studiene har tilstrekkelig med data
- Om det er mulighet for at det kan foreligge publikasjonsskjevhet
Vi vurderer kvaliteten på dokumentasjonen for hvert utfall. Dokumentasjonen kan være av høy, middels, lav eller svært lav kvalitet. Jo høyere kvalitet, jo sikrere kan vi være på at effekten av et tiltak er presist anslått. Forskere i Kunnskapssenteret har vurdert dokumentasjonen fra denne systematiske oversikten til å være av middels til svært lav kvalitet.
Mer om den systematiske oversikten
Forskere i Cochrane-samarbeidet gjorde systematiske søk i aktuelle forskningsdatabaser, og fant totalt fire studier som de inkluderte i oversikten. Alle studiene ble utført i USA blant minoritetsgrupper. Ungdommene som deltok i studiene var rekruttert gjennom lokale organisasjoner og skole, og mentorene bestod av frivillige fra Big Brothers Big Sisters programmet og andre unge (peer mentoring) med oppsyn av voksne. Oversikten omfattet også mentor som tiltak kombinert med undervisning sammenlignet med en gruppe som bare fikk undervisning.
Kilde
Thomas RE, Lorenzetti D, Spragins W. Mentoring adolescents to prevent drug and alcohol use. Cochrane Database of Systematic Reviews 2011, Issue 11. Art. No.: CD007381. DOI: 10.1002/14651858.CD007381.pub2.
Les hele oversikten i Cochrane Library:
http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/14651858.CD007381.pub2/full.