Psykisk helse i Norge. Tilstandsrapport med internasjonale sammenligninger
Rapport
|Oppdatert
Internasjonale sammenligninger tyder på at psykiske helseplager er mer utbredt i de fleste andre europeiske land sammenlignet med Norge. Psykiske plager som angst- og depresjonslignende plager, søvnvansker og redusert mestring er likevel et betydelig folkehelseproblem i Norge. Det viser denne rapporten fra Folkehelseinstituttet.
Sammendrag
Lav sosial støtte er en viktig sårbarhetsfaktor for psykiske plager mens god sosial støtte gir beskyttelse. I Norge oppgir rundt ni av ti å ha god sosial støtte og de fleste har en fortrolig venn.
Rapporten bygger på nasjonale analyser hentet fra Statistisk sentralbyrås (SSB) levekårsundersøkelse i 2008, og presenterer blant annet nasjonale beregninger av den psykiske helsetilstanden (psykiske plager). Rapporten presenterer også europeiske sammenligninger. Folkehelseinstituttet har utført analysene på oppdrag fra Helsedirektoratet. Statistisk sentralbyrå, Helsedirektoratet og fylkesmennene/fylkeslegene har fått rapporten tilsendt i posten.
Forskning viser at sosial støtte og sosial deltagelse har en gunstig effekt på psykisk helse, mestring og livskvalitet. Sosial støtte styrker mestringsevnen når man står overfor påkjenninger og er derfor en viktig beskyttelsesfaktor i møte med belastende livshendelser. Sosial støtte og sosial deltagelse kan også i seg selv ha en positiv effekt på den psykiske helsen og har sammenheng med opplevelse av glede, vitalitet og livskvalitet. Lav sosial støtte gir derimot en mangedoblet risiko for psykiske helseproblemer.
Høy grad av sosial støtte i Norge
Rapporten viser at det er et høyt nivå av ressurser knyttet til sosiale forhold i Norge:
Totalt sett er det relativt få som opplever liten grad av støtte. Rundt 9 av 10 oppgir å ha god sosial støtte og de fleste har en fortrolig venn.
Nordmenn oppgir også et høyt nivå av tillit og tilhørighet, og å ha hyppig sosial kontakt med venner, kollegaer og slekt. De fleste har noen å få praktisk hjelp av dersom de skulle trenge det og opplever at andre viser interesse for hva de gjør.
Med alderen opplever imidlertid flere at den sosiale støtten blir mindre, at man har færre fortrolige og at man har færre å regne med dersom man får personlige problemer. I aldersgruppen over 75 år rapporterer 28,5 % menn og 25,2 % kvinner om lite støtte.
Det samme gjelder for mange med psykiske helseplager. Blant personer med betydelige psykiske helseplager oppgir for eksempel vel 22 % å ikke ha en fortrolig venn.
Tiltak som styrker sosiale nettverk kan være både helsefremmende (øke sosial støtte) og sykdomsforebyggende (reduksjon av sosial isolasjon).
Beskyttelses- og risikofaktorer for psykiske plager
Rapporten viser at risikonivået for psykisk sykdom i Norge sammenlignet med nivået i en rekke andre land ligger relativt sett lavt, trolig på grunn av gode økonomiske betingelser, høy materiell levestandard, lav arbeidsledighet og gode velferdsordninger. Slike faktorer er sannsynligvis av stor betydning for den psykiske helsen i befolkningen.
Sentrale beskyttelsesfaktorer omfatter også forhold som styrker individets motstandsdyktighet, som selvfølelse, følelsesmessig motstandskraft, sosiale ferdigheter og mestring (WHO, 2004).
Belastende livshendelser som alvorlige økonomiske problemer, samlivsbrudd, tap av arbeid og tap av nære er forbundet med sterk risikoøkning for psykiske plager for den enkelte. Opphopning av slike negative livshendelser (to eller flere) synes også å være den risikofaktoren som er av størst betydning for den psykiske helsen på befolkningsplan. Andre sentrale risikofaktorer er varig sykdom og kroniske smerter, lav sosial støtte, lav inntekt og utdanning og det å leve alene.
Funn i rapporten viser at dette er sentrale risikofaktorer:
- Alvorlige økonomiske problemer det siste året utgjør den enkeltfaktor som er forbundet med størst risikoøkning for psykiske helseproblemer for den enkelte. Det å ha fått alvorlige økonomiske problemer det siste året ser ut til å utgjøre en større risikofaktor enn lav inntekt.
- Samlivsbrudd, tap av arbeid og forgjeves forsøk på å søke jobb det siste året er andre sentrale faktorer forbundet med betydelig risikoøkning for den enkelte
- På befolkningsplan utgjør opplevelse av flere alvorlige livshendelser i løpet av det siste året den største risikofaktoren for psykiske helseproblemer. Varig sykdom og kronisk smerte, alvorlige økonomiske problemer, lite mosjon og lite sosial støtte er likeledes klart forbundet med den psykiske folkehelsen.
- I overkant av 9,0 % rapporterer om lav sosial støtte. Andelen som rapporterer lav støtte stiger med økende alder og blant personer over 75 år er andelen 26,6 %.
- Rundt 5,5 % av menn og 2,0 % av kvinnene i utvalget oppgir et risikofylt alkoholforbruk, mens 16,9 % av menn og 5,3 % av kvinner har et alkoholforbruk som i henhold til internasjonale standarder kan karakteriseres som bekymringsfullt.
- I underkant av 1 % rapporterer at pengespill har ført til personlige problemer (for eksempel økonomi, jobb og sosiale relasjoner) og rundt 1 % oppgir å ha gjort forsøk på å kontrollere, redusere eller slutte med pengespill uten å lykkes.
Om rapporten
Datamaterialet som danner grunnlaget for de nasjonale analysene er hentet fra Statistisk sentralbyrås (SSB) levekårsundersøkelse med temaet helse, omsorg og sosial kontakt i 2008.
Dette er en landsrepresentativ undersøkelse hvor ca. 10 000 individer over 16 år blir trukket fra SSBs demografi- og befolkningsdatabase BEBAS. Datainnsamlingen ble gjennomført som en kombinasjon av ett personlig intervju og ett selvutfyllingsskjema.
Datagrunnlaget som danner utgangspunktet for de nasjonale analysene i denne rapporten er hentet fra selvutfyllingsskjemaet som i 2008 hadde en svarprosent på 50 %. Det inkluderer informasjon fra i underkant av 5 000 nordmenn over 16 år.
Datagrunnlaget for de internasjonale analysene består av en rekke større internasjonal undersøkelser som European Social Survey (ESS) fra 2006 og 2008, Eurobarometerundersøkelsen fra 2003, European Quality of Life survey (EQLS) fra 2007, World Values Survey (2009) og WHO Health for All database (2010).
Rapporten består tematisk av to hoveddeler: Første del presenterer en tilstandsvurdering av psykisk helsetilstand og bruk av helsetjenester i Norge i 2008 (nasjonale beregninger) basert på informasjon fra et landsrepresentativt utvalg av personer bosatt i Norge over 16 år. Denne delen presenterer også enkelte beregninger av stabilitet og endring for å gi et inntrykk av utviklingen i befolkningens psykiske helse gjennom de siste årene.
Andre del presenterer internasjonale sammenligninger. Her blir norske funn sammenlignet med tilsvarende funn fra andre land som det er naturlig å sammenligne seg med. Sammenligningsgrunnlaget for de internasjonale beregningene er primært funn fra andre europeiske land som vi mener er tilstrekkelig pålitelige til at det kan gjøres omtrentlige sammenligninger.