Probiotika kan muligens forebygge diaré hos barn

Hovedbudskap

Hva er probiotika?

Probiotika finnes i meieriprodukter som yoghurt og surmelk eller som kosttilskudd i form av kapsler. De viktigste bakteriestammene man finner i probiotika er Lactobacillus (melkesyrebakterier) og Bifidobacterium . Dette er bakterier som finnes naturlig i tarmen, og som antas å ha en helsebringende effekt ved å forsvare mot skadelige bakterier og ved å delta i fordøyelsesprosesser.

Antibiotika

Bruk av antibiotika kan gi diaré. Såkalt antibiotikaforårsaket diaré oppstår når den naturlige balansen av ”gode” og ”dårlige” bakterier i tarmen forstyrres av antibiotikumet slik at skadelige bakterier kan komme til og få rotfeste. Symptomene på antibiotikaforårsaket diaré er hyppig tømming av tarmen, løs avføring og magekramper.

Hva sier forskningen?

Den systematiske oversikten oppsummerer funn fra primærstudier som har undersøkt effekten av probiotika sammenliknet med ingen probiotika hos barn som går på antibiotika. Studiene viste at:

• Probiotika sammenliknet med ingen probiotika gir muligens færre tilfeller av diaré hos barn som går på antibiotika
• Probiotika gir muligens liten eller ingen forskjell på diarévarighet og avføringshyppighet hos barn som går på antibiotika
• Probiotika har muligens liten eller ingen innvirkning på bivirkninger hos barn som går på antibiotika

Begrensninger ved dokumentasjonen

Kvaliteten på dokumentasjonen fra en systematisk oversikt vurderes blant annet ut fra følgende forhold:

• Hvilken type studier som er tatt med i oversikten
• Hvordan studiene er planlagt og gjennomført
• Hvorvidt resultatene fra de enkelte studiene peker i samme retning
• Om deltakerne, tiltaket som prøves ut og de utfall som måles i studiene er i overensstemmelse med spørsmålet oversikten skal besvare
• Om studiene har tilstrekkelig med data
• Om det er mulighet for at det kan foreligge publikasjonsskjevhet

Kvaliteten på dokumentasjonen vurderes for hvert utfall. Dokumentasjonen kan være av høy, middels, lav eller svært lav kvalitet. Jo høyere kvalitet, jo sikrere kan vi være på at effekten av et tiltak er presist anslått. Forfatterne av denne systematiske oversikten har vurdert dokumentasjonen til å være av lav kvalitet.

Mer om den systematiske oversikten

Forskere i Cochrane-samarbeidet gjorde systematiske søk i aktuelle forskningsdatabaser, og fant 16 primærstudier med til sammen 3432 barn som gikk på antibiotika som de inkluderte i oversikten. Barna var diagnostisert med øvre eller nedre luftveisinfeksjoner, øre-, tarm- eller hudinfeksjoner, andre infeksjoner, hjernehinnebetennelse eller blodforgiftning. En studie rapporterte ikke hvilken type infeksjon som var bakgrunn for antibiotikabehandling. Studiene var utført på pasienter på private legekontorer (seks av 14 studier), på innlagte sykehuspasienter (tre av 14 studier), på dagpasienter på sykehus (to av 14 studier), på både sykehuspasienter og poliklinikkpasienter (en av 14 studier). Barna som var med i studiene hadde forskjellig sosioøkonomisk status og var fra 1 måned til 18 år gamle. Studiene ble utført i Brasil, England, Filippinene, Finland, Frankrike, Italia, Polen, Thailand, Tyrkia og USA.

• Les hele oversikten i Cochrane Library: http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/14651858.CD004827.pub2/abstract.

Sammendrag