Omtale av NOMESKO-rapport
Kvalitetsindikatorer i NOMESKOs helsestatistikk for de nordiske land 2009
Forskningsomtale
|Oppdatert
Sammenliknende data innen utvalgte sykdomsområder for Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige ble presentert i en ny rapport fra Nordisk medisinalstatistisk komité (NOMESKO). Alle valgte indikatorer gir mulighet til å avdekke relevante aspekter av tjenestekvaliteten. Rapporten slår likevel fast at det fremover må satses betydelig for å sikre valide og aktuelle data for å få til rettferdige og nøyaktige sammenlikninger av tjenestekvaliteten landene imellom.
Hovedbudskap
Bakgrunn
De nordiske landene står i en særstilling internasjonalt når det gjelder å måle og overvåke ytelsene i helsetjenesten fordi landene har personnummersystemer og velfungerende helseregistre som gir mulighet for relevante samkjøringer.
Høsten 2010 publiserte Nordisk ministerråd en utredning om mulighetene for samarbeid om et system for kvalitetsmåling av helsevesenet og med forslag til mulige indikatorsett innen en rekke områder (se lenke i høyre marg). På områder der det allerede finnes robuste data, har Nordisk ministerråds kvalitetsindikatorprosjekt anbefalt at data regelmessig publiseres av Nordisk medisinalstatistisk komité (NOMESKO). Som en start på dette arbeidet har NOMESKO nå publisert rapporten "Temasektion vedr. kvalitetsindikatorer, NOMESKOs Helsestatistik for de nordiske lande 2009".
Rapporten presenterer et utvalg av valide kvalitetsindikatorer innen områdene kreft (bryst, prostata, livmorhals, lunge, tykktarm), hjerneslag , akutt hjerteinfarkt og astma . Selv om de valgte områdene er begrenset og med et relativt lite antall indikatorer, illustreres likevel at det er mulig å velge ut relevante indikatorer med henblikk på formidling, sammenlikninger og benchmarking mellom landene.
For Kunnskapssenteret, som den senere tid har engasjert seg sterkt innen kvalitetsindikatorområdet, har dette internasjonale samarbeidsprosjektet vært av stor betydning, blant annet fordi det har vært mulig å høste av erfaringer fra våre naboland, som til dels har betydelig tilgang til data og stor ekspertise på området.
Muligheter og begrensninger
Rapporten redegjør for muligheter og begrensninger som ligger i selve innsamlingen av kvalitetsdata og sammenlikningen av disse på tvers av landene. For visse datasett har man erfart validitetsproblemer, mens det for noen indikatorer har vært vanskelig å samle inn ensartede, tidstro data i alle de respektive landene. I tillegg har det for enkelte land ikke vært mulig å samle inn data for enkelte av indikatorene, dels fordi disse datasettene ikke samles inn rutinemessig, og dels fordi eksisterende lovgivning vanskeliggjør en slik datainnsamling.
Disse begrensningene illustrerer at de foreliggende resultatene må fortolkes med stor varsomhet. Påviste forskjeller kan skyldes metodeproblemer og ikke nødvendigvis være uttrykk for reelle kvalitetsforskjeller. For korrekte fortolkninger vil det i fremtidige rapporter også være viktig å fremskaffe mer fullstendig informasjon om basisindikatorer og strukturindikatorer og trekke inn relevant klinisk faglig og epidemiologisk ekspertise.
En viktig erfaring fra dette første grunnleggende arbeidet for løpende sammenlikninger av tjenestekvaliteten landene imellom, er behovet for en fellesnordisk innsats for å sikre datavaliditeten og datakvaliteten. Blant annet er det viktig å arbeide for høy kvalitet og sammenliknbarhet på data i landenes administrative pasientregistre. En slik utvikling bør skje via et tettere samarbeid med det kliniske nivået, bl.a. via de mange kliniske registrene i de nordiske landene og klinisk/metodologisk ekspertise i de nasjonale indikatorprosjektene.
Kilde:
Temasektion vedr. kvalitetsindikatorer, NOMESKOs Helsestatistik for de nordiske lande 2009. Johannes Nielsen (red). Nordisk Medicinalstatistisk Komité (NOMESKO), 2010.