Omtale av Cochrane-oversikt
Bruk av narresmokk gir ikke mindre amming
Forskningsomtale
|Oppdatert
Bruk av narresmokk til friske fullbårne spedbarn fører ikke til at spedbarn i tre-fire måneders alder blir ammet mindre enn spedbarn som ikke bruker narresmokk. Slik konkluderer Cochrane-samarbeidet etter å ha gått systematisk gjennom relevant forskningslitteratur.
Hovedbudskap
Bakgrunn
For at mødre skal lykkes med å amme lengst mulig har Verdens helseorganisasjon (WHO) frarådet bruk av narresmokk de første ukene etter fødsel. Begrunnelsen er frykt for at narresmokk kan føre til redusert amming. Også i Norge fraråder helsemyndighetene bruk av narresmokk. Begrunnelsen er at mating fra flaske og bryst krever en annen sugeteknikk enn narresmokk, noe som kan være forvirrende for spedbarn. En annen grunn er bekymring for at bruk av narresmokk kan føre til redusert bryststimulering og som følge av dette gi nedsatt melkeproduksjon.
Amming og bruk av narresmokk
Det er godt dokumentert at morsmelk gir spedbarnet balansert ernæring og beskyttelse mot allergi og infeksjoner. WHO anbefaler derfor at spedbarn fullammes de første seks månedene. God produksjon av brystmelk er avhengig av hyppige amminger og at brystvorten blir stimulert. For å få til en vellykket amming må spedbarn lære å få feste og die skikkelig på brystet i løpet av de første dagene. Effektiv sugeteknikk krever at barnet har vidåpen munn, med tungen under brystvorten og området rundt. Sugingen på bryst er langsom og dyp, mens det å suge på en narresmokk i utgangspunktet er overfladiske sug der spedbarnet suger med korte raske sug som krever minimal innsats. Fagfolk tror at forskjeller mellom suging på bryst og suging på narresmokk kan føre til ”brystvorteforvirring” og at spedbarnet overfører ”narresmokksugingen” til amming. Dette kan igjen føre til at barnet begynner å suge overfladisk på mors bryst. Overfladisk suging kan gi større risiko for såre brystvorter som kan gjøre ammingen både vond og vanskelig. Videre kan spedbarn bli vant til narresmokken og foretrekke denne fremfor mors brystvorte.
På den annen side, er det fortsatt uklart om amming påvirkes ved bruk av narresmokk eller om det er omvendt. Det er mulig at bruk av narresmokk kan ha en positiv effekt på ammingen. Noen mødre mener å ha erfart dette.
Å gi spedbarnet narresmokk for å roe barnet er relativt utbredt og kulturelt akseptert i store deler av verden. Narresmokk antas å være ufarlig, og noen hevder at det er gunstig for spedbarnets utvikling. Til tross for at det er vanlig å bruke narresmokk til barnet er det fortsatt kontroversielt.
Vi har tatt utgangspunkt i de fire utfallsmål som det var rapportert data fra i den systematiske oversikten:
- Andel spedbarn som er fullammet ved tre måneders alder
- Andel spedbarn som er fullammet ved fire måneders alder
- Andel spedbarn som er delvis ammet ved tre måneders alder
- Andel spedbarn som er delvis ammet ved fire måneders alder
Ingen av de inkluderte studiene rapporterte på andre utfallsmål som for eksempel mors problemer med amming (brystbetennelser, såre brystvorter) og spedbarnets helse.
Fører bruk av narresmokk hos spedbarn til redusert amming?
Resultater fra den systematiske oversikten viste at:
- Det var ingen forskjell i andel spedbarn som var fullammet ved tremåneders alder mellom den gruppen som brukte narresmokk sammenlignet med gruppen som ikke brukte narresmokk.
- Det er trolig ingen forskjell i andel spedbarn som var fullammet ved firemåneders alder mellom den gruppen som brukte narresmokk sammenlignet med gruppen som ikke brukte narresmokk.
- Det var ingen forskjell i andel spedbarn som var delvis ammet ved firemåneders alder mellom den gruppen som brukte narresmokk sammenlignet med gruppen som ikke brukte narresmokk.
- Det er trolig ingen forskjell i andel spedbarn som var delvis ammet ved firemåneders alder mellom den gruppen som brukte narresmokk sammenlignet med gruppen som ikke brukte narresmokk.
Resultattabell
|
Utfall |
Antall spedbarn (antall studier) |
Bruk av narresmokk |
Ingen bruk av narresmokk |
Kvalitet på dokumentasjonen |
|
Andel spedbarn som er fullammet ved tre måneders alder |
1228 barn (2) |
748 per 1000 |
748 per 1000 |
Høy |
|
Andel spedbarn som er fullammet ved fire måneders alder |
970 barn (1) |
752 per 1000 |
744 per 1000 |
Middels |
|
Andel spedbarn som er delvis ammet ved tre måneders alder |
1228 barn (2) |
955 per 1000 |
955 per 1000 (926 til 974) |
Høy |
|
Andel spedbarn som er delvis ammet ved fire måneders alder |
970 barn (1) |
960 per 1000 |
970 per 1000 (941 til 989 ) |
Middels |
|
Tallene i parentes viser en spennvidde for tiltakets effekt. Det er 95 % sannsynlig at effekten ligger et sted innenfor denne spennvidden. |
||||
|
Kvalitet på dokumentasjonen : Høy kvalitet: Det er usannsynlig at videre forskning vil påvirke vår tillit til effektestimatet. |
||||
Hva er denne informasjonen basert på?
Forskere i Cochrane-samarbeidet har laget en ny oppsummering av studier som har undersøkt om bruk av narresmokk til spedbarn har betydning for amming. Forskerne gjorde et systematisk søk gjennom the Cochrane Pregnancy and Childbirth Group’s Trial register (desember 2010). De fant tre randomiserte kontrollerte studier med til sammen 1 915 spedbarn, men bare to studier med totalt 1 302 friske spedbarn var inkludert i analysene i denne oppsummeringen. Den tredje studien var ikke med i analysene på grunn av stort frafall og høy risiko for systematiske skjevheter. Studiene var utført i Argentina og Canada og deltakerne var mødre med friske fullbårne spedbarn.
I denne Cochrane-oversikten konkluderer forfatterne med at bruk av narresmokk til spedbarn ikke fører til redusert amming.
Kilde: Jaafar SH, Jahanfar S, Angolkar M, Ho JJ. Pacifier use versus no pacifier use in brestfeeding term infants for increasing duration of breastfeeding. Cochrane Database of Systematic Reviews 2011, Issue 3.
Les hele artikkelen i Cochrane Library: http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/14651858.CD007202.pub2/full