Hopp til innhold
Lukk

Få varsel ved oppdateringer av «The Drug Situation in Norway 2010»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte og slette din e-postadresse ved å følge lenke i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • The Drug Situation in Norway 2010

Oops, noe gikk galt...

... ta kontakt med nettredaksjon@fhi.no.

... last inn siden på nytt og prøv igjen.

Statistikk

The Drug Situation in Norway 2010

Publisert Oppdatert

Årsapport til EUs narkotikaovervåkingsbyrå - EMCDDA

Årsapport til EUs narkotikaovervåkingsbyrå - EMCDDA


Sammendrag

SIRUS er norsk kontaktpunkt for EU's narkotikabyrå, EMCDDA. Alle medlemslandene lager hvert år en nasjonal rapport over narkotikasituasjonen. Rapporten utarbeides etter felles mal og tar ikke sikte på å gi en fullstendig oversikt. Årets rapport bygger i hovedsak på data fra 2009, men teksten er oppdatert fram til høsten 2010. Rapporten utgis kun på engelsk.

Dette er blant hovedsakene i årets rapport til EMCDDA:

Bruk av cannabis
SIRUS foretar hvert femte år en undersøkelse om befolkningens bruk av rusmidler. Den nyeste ble gjennomført høsten 2009.

Både i 2004 og 2009 er andelen som har brukt cannabis noen gang høyest i aldersgruppen 25-34 år, mens andelen som har brukt cannabis siste år er høyest blant 15-24 åringer. Men det har vært en klar nedgang i bruk siste måned blant de under 35 år sett under ett. I 2004 var andelen 4,5 prosent, mens den i 2009 var redusert til noe over to prosent. Bruk siste år har gått ned fra 9,6 prosent i 2004 til syv prosent i 2009. Derimot kan det spores en økning blant de over 35 år.

Andelen i hele utvalget 15-64 år som svarte at de noen gang har brukt cannabis sank fra over 16 prosent i 2004, til under 15 prosent i 2009. Nedgangen i cannabisbruk blant de yngste kan være et tegn på en endring også på lengre sikt og en medvirkende årsak til nedgangen i utbredelsen på befolkningsnivå. Men den kan også skyldes at utvalget er mindre representativt enn ved tidligere undersøkelser.

Utbredelsen av andre narkotiske stoffer er preget av stabilitet på et relativt lavt nivå. I befolkningen sett under ett er det amfetamin som ligger høyest - nær 4 prosent har brukt det noen gang, deretter følger kokain som rundt 2,5 prosent oppgir å ha brukt.

Mange straffereaksjoner - høy oppklaringsprosent
Narkotikakriminalitet utgjør fortsatt den største gruppen av forbrytelser i Norge og var i 2009 hovedlovbrudd i 43 prosent av alle forbrytelsessaker, ifølge SSB. Oppklaringsprosenten for narkotikaforbrytelser er høyere enn for alle andre forbrytelser og forholdstallet kan derfor gi et skjevt bilde av omfanget. Anmeldte brudd på legemiddelloven, som utgjør nær halvparten av alle narkotikasakene, fører nesten alltid til en straffeforfølgelse og straffereaksjon. På den annen side kan mange dommer skjule narkotikakriminalitet - også av alvorlig art - siden det kun er hovedlovbruddet som blir synliggjort i statistikken. Av noe under 13 000 straffereaksjoner der narkotika var hovedlovbrudd resulterte ca. 12 prosent i ubetinget eller delvis ubetinget fengselsstraff. Bruk av narkotika som hovedlovbrudd førte til fengsel i 94 tilfeller, mens tallet var 156 i 2007. Bruk og besittelse av mindre kvanta fører som regel til forelegg, og det ble idømt i 88 prosent av samtlige brudd på legemiddelloven i 2009. Men disse havner også i strafferegisteret og kan gi komplikasjoner senere i forhold til å få stillinger eller utdanning som krever plettfri vandel, nekting av visum til noen land og utstedelse av førerkort.

Svakere stoff
Ifølge Kripos var renheten av beslaglagt heroinbase 25 prosent i 2009, noe som er historisk lavt. Den varierer mellom en prosent og 55 prosent i analyserte beslag. Den gjennomsnittlige styrkeprosenten av kokain er blitt halvert på fire år, fra 50 prosent i 2004 til 25 prosent i 2009.

For amfetamin var den gjennomsnittlige styrken omlag 29 prosent i 2009 og for metamfetamin 44 prosent, noe som er lavere for amfetamin og høyere for metamfetamin enn året før. Som for heroin ble det også registrert stor spredning i styrkegraden, fra ca. en prosent og opp til 97 prosent. For hasj derimot har den gjennomsnittlige THC-styrken ligget på rundt syv prosent i mange år.

Prisnedgang for større kvanta - stabilt for brukerdoser
Oversikt over stipulerte narkotikapriser på det illegale markedet er innhentet fra Oslo politidistrikt mai 2010. Det ligger i sakens natur at en slik 'prisliste' må tas med betydelige forbehold, men siden dataene over år er blitt innsamlet fra samme kilde, er en viss sammenligning mulig.

Det synes å ha vært et markert prisfall ved kjøp av fem gram både for heroin og kokain siden 2008. Ti-grams prisen for amfetaminer kan ha falt med så mye som 25 prosent og kokain med 18 prosent sammenlignet med 2008. For hasj synes prisene å være uendret.

Prisnivået for typiske salgsdoser har vært ganske stabile siden 2008: 200 kr for 0,2 g heroin, 100 kr for 0,2 g amfetamin, 3-400 kr for 0,5 g kokain og 100 kr for 0,7g hasj.

11 nye stoffer på narkotikalisten
I 2010 førte Legemiddelverket 11 nye syntetiske stoffer opp på narkotikalisten etter en kort høringsfrist. Blant disse var GBL, mefedrone, mCPP og PMMA. Det ble gjort til dels store beslag av mCPP i 2009, mens ni dødsfall i Norge hvor bruk av PMMA - et stoff som ligner både amfetamin og ecstasy, men er langt giftigere - var påvist skapte betydelig oppmerksomhet internasjonalt i fjor høst.

Dette er en rapport fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). SIRUS ble en del av Folkehelseinstituttet 01.01.2016.

Om publikasjonen

  • Utgitt: 2011
  • Av: Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS)
  • ISSN trykt: 1503-1861