Rapport 2010:3
Pasientstatistikk 2003-2006: Psykisk helsevern for voksne
Statistikk
|Oppdatert
23 % flere pasienter ble behandlet ved døgnopphold i psykisk helsevern for voksne i 2006 enn i 2003. Depresjon og andre stemningslidelser (affektive lidelser) samt schizofreni, var de to vanligste årsakene til behandling blant innlagte pasienter. Dette kommer fram i rapporten ”Psykisk helsevern for voksne. Pasientstatistikk 2003-2006”.
Sammendrag
Rapporten inneholder nasjonal statistikk med diagnoseopplysninger over institusjonsopphold og polikliniske konsultasjoner i psykisk helsevern for voksne for årene 2003-2006. Den er basert på data fra Norsk pasientregister og utgis av Folkehelseinstituttet divisjon for psykisk helse i samarbeid med Helsedirektoratet avdeling Norsk pasientregister. Rapporten er den første nasjonale oversikten som gir pasientstatistikk over psykisk helsevern for voksne etter diagnose.
I fireårsperioden 2003 -2006 kan det observeres en økning på 23 prosent i antall avsluttede døgnopphold i psykisk helsevern for voksne - fra 38 202 behandlinger i 2003 til 47 175 i 2006. I samme periode ble gjennomsnittlige liggetid per døgnopphold vesentlig redusert, fra 38 døgn i 2003 til 30 døgn i 2006. Dette innebærer altså at flere fikk døgnbehandling ved psykiatriske sykehus, mens liggetiden gir ned.
- Vi kan ikke si noe sikkert om årsaken til dette ut fra dette materialet, men det er nærliggende å tro at endringen har sammenheng med nedbyggingen av sengeplasser i psykisk helsevern for voksne som startet noen tiår tilbake i tid, og endringer i innholdet i behandlingen sier forsker Christine Roth ved Folkehelseinstituttet, som er en av forfatterne av rapporten.
Samtidig har antall polikliniske konsultasjoner økt. - Til sammen har altså flere pasienter blitt behandlet, dels som konsekvens av Opptrappingsplanen for psykisk helse i perioden 1999- 2008 sier Roth.
Funn i rapporten
43 prosent av innleggelsene i psykisk helsevern for voksne i 2006 var planlagte, mens de øvrige var øyeblikkelig hjelp innleggelser.
Blant pasienter utskrevet etter avsluttet døgnopphold i psykisk helsevern i 2006, var psykiske lidelser registrert som hovedårsak til behandlingen hos 79 prosent. Sju prosent av pasientene var registrert med andre sykdommer eller tilstander som hovedårsak til oppholdet. For de resterende 15 prosent manglet opplysning om hovedtilstand.
De tre vanligste gruppene av psykiske lidelser blant pasienter utskrevne etter døgnopphold i 2006 var affektive lidelser, schizofreni og paranoide lidelser og medikamentrelaterte lidelser.
Behandling ved dagopphold i psykisk helsevern for voksne ble oftest gitt for affektive lidelser, schizofreni og paranoide lidelser og nevrotiske lidelser. Det samme gjaldt i poliklinikk.
Schizofreni var den enkeltlidelsen som flest innlagte pasienter ble behandlet for. Blant de innlagte i psykisk helsevern for voksne i 2006, utgjorde denne diagnosen nær 10 prosent av alle pasienter med avsluttet døgnopphold. Deretter fulgte depresjoner, depressiv episode og tilbakevendende depressiv lidelse, bipolar affektiv lidelse, tilpasningslidelser grunnet alvorlig belastning, personlighetsforstyrrelse, psykiske lidelser knyttet til medikament- og alkoholbruk, angstlidelse og paranoid psykose. Omtrent 60 prosent av alle pasienter som ble utskrevet fra psykisk helsevern for voksne i 2006, var behandlet for de nevnte 10 lidelser. 1 prosent av alle avsluttede døgnopphold i 2006 var pasienter hvor hovedårsak til behandlingen var spiseforstyrrelser.
Om rapporten
Et formål med rapporten var å utarbeide nasjonal statistikk basert på registrert hovedårsak til behandling eller utredning i psykisk helsevern for voksne. Med hovedårsak menes den tilstand som var hovedårsak til at en pasient trengte behandling eller undersøkelse.
- Det er uten tvil svakheter ved de innrapporterte opplysningene grunnet manglende kompletthet og kvaliteten på diagnoseopplysningene. Til tross for dette vil vi mene at de innrapporterte opplysningene kan brukes til å beskrive aktivitet i psykisk helsevern for voksne sier forsker Finn Gjertsen, førsteforfatter av rapporten og forsker ved Folkehelseinstituttet.
Dette er en type bruk av data som allerede har vært dekket av Helsedirektoratets årlige rapport med aktivitetsdata, i SAMDATA-rapporter fra SINTEF og av Statistisk sentralbyrå. - Det nye er at vi gir detaljerte diagnoseopplysninger over både institusjonsopphold og polikliniske konsultasjoner og på den måten viser hvilke diagnoser som institusjonene gir behandling for, uavhengig av om en pasient mottar én eller flere behandlinger i løpet av ett år. Vi har kun oppgitt hvor mange pasienter som mottok behandling for de som hadde døgnopphold, dvs. der oppholdet medførte at pasienten ble over natten, sier Gjertsen.
Et annet viktig formål med rapporten har vært å gi et bedre grunnlag for å forbedre kvaliteten på informasjonen i Norsk pasientregister, fordi utarbeidelse av statistikk og tabeller kan avdekke feil og mangler i data som ellers ikke er så lett å oppdage.
Om dataene
Datakilden til rapporten er Norsk pasientregister.
Norsk pasientregister mottar opplysninger om alle pasienter som undersøkes eller behandles ved sykehus og andre institusjoner som omfattes av lov om spesialisthelsetjenesten. I psykisk helsevern for voksne var det i 2006 omtrent 120 000 institusjonsopphold (døgn- og dagopphold) og ca 950 000 konsultasjoner.
Statistikkgrunnlaget i rapporten er opphold og konsultasjoner ved institusjoner for voksne i psykisk helsevern, men unntak for private avtalespesialister. Rusinstitusjoner er heller ikke inkludert.
Private avtalespesialister innen psykisk helsevern for voksne begynte å rapportere pasientopplysninger til Norsk pasientregister fra høsten 2007, mens rusinstitusjoner begynte å rapportere ventelistedata fra 1. januar 2006 og pasientopplysninger fra 1. januar 2009.
Fra 2008 har et nytt rapporteringsformat blitt tatt i bruk for psykisk helsevern for voksne og samme år ble det hjemmel for å lagre pasientens fødselsnummer i Norsk pasientregister med mulighet å følge pasientens forløp over flere behandlingssteder og år. I 2008 ble 93 prosent av all aktivitet innen psykisk helsevern for voksne sammenkoblet med pasientens fødselsnummer og for 2009 er det 95 prosent som er sammenkoblet
I rapporten brukes registrert hovedårsak til behandling, utredning eller konsultasjon i psykisk helsevern for voksne.
