Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Polyetylenglykol er trolig bedre enn laktulose ved kronisk forstoppelse »

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Polyetylenglykol er trolig bedre enn laktulose ved kronisk forstoppelse

Forskningsomtale

Polyetylenglykol er trolig bedre enn laktulose ved kronisk forstoppelse

Publisert Oppdatert

Polyetylenglykol er trolig bedre enn laktulose i behandling av kronisk forstoppelse og svært hard avføring. Slik konkluderer Cochrane-samarbeidet etter å ha gått systematisk gjennom relevant forskningslitteratur. De har vurdert avføringshyppighet per uke, avføringens konsistens, bedring av magesmerter og behov for ytterligere tiltak.

Polyetylenglykol er trolig bedre enn laktulose i behandling av kronisk forstoppelse og svært hard avføring. Slik konkluderer Cochrane-samarbeidet etter å ha gått systematisk gjennom relevant forskningslitteratur. De har vurdert avføringshyppighet per uke, avføringens konsistens, bedring av magesmerter og behov for ytterligere tiltak.


Om publikasjonen

  • Utgitt: 2010
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere: Ringerike T.

Hovedbudskap

Hva er avføringsmidler og hva er kronisk forstoppelse?

Forstoppelse er et vanlig problem i befolkningen. Anslag på hvor mange som plages av dette varierer fra 2 % til 35 %. For noen er tilstanden kronisk og det blir nødvendig med medikamentell behandling. Det finnes ingen bredt akseptert og klinisk nyttig definisjon av kronisk forstoppelse, men basert på de såkalte Roma-kriteriene kan diagnosen kronisk forstoppelse stilles hvis minst to av de følgende symptomene har vært til stede i mer enn tre måneder:

  • anstrengelse ved minst 25 % av avføringene
  • knollet eller hard avføring i minst 25 % av avføringene
  • følelse av blokkering/forstoppelse i minst 25 % av avføringene
  • manuell hjelp for å lette avføring i minst 25 % av tilfellene
  • færre enn tre avføringer per uke
  • sjelden myk avføring uten bruk av avføringsmidler
  • ikke nok kriterier for irritabel tarm syndrom

Forstoppelse kan deles i primær forstoppelse som skjer av ukjente årsaker og sekundær forstoppelse som kan skyldes kronisk bruk av avføringsmidler, bruk av spesielle legemidler, ulike sykdommer eller livsstilsfaktorer som lite fiber i kosten og lavt væskeinntak. Målet for behandlingen er å lette symptomene og gjenopprette normal tarmfunksjon ved å øke tarmbevegelsene slik at avføringen passerer raskere gjennom tarmen.

Avføringsmidler kalles også laksantia og finnes i flere ulike former (tabletter, klyster og pulver til utblanding i vann) og med flere ulike virkningsmåter. En gruppe avføringsmidler virker på tarmens muskelsammentrekninger, en annen øker volumet på avføringen ved å binde til seg vann og øker derved tarmpassasjen og en tredje gruppe legemidler virker bløtgjørende. Forskerne i Cochrane-samarbeidet har sammenliknet to legemidler i en gruppe som fungerer ved å øke vanninnholdet, og derved volumet, i tykktarmen. Gruppen kalles osmotisk virkende midler. Legemidlene forskerne undersøkte inneholder virkestoffet laktulose, med salgsnavn Duphalac og Levolac, og polyetylenglykol, kjent som makrogol i Norge og har blant annet salgsnavn Movicol og Moxalole.

Hva sier forskningen?

En oversikt som sammenfatter funn fra ti randomiserte kontrollerte studier viser at for pasienter med kronisk forstoppelse:

  • Gir polyetylenglykol trolig bedre effekt på magesmerter enn laktulose
  • Gir polyetylenglykol muligens lavere behov for ytterligere tiltak enn laktulose
  • Gir polyetylenglykol trolig høyere avføringshyppighet per uke enn laktulose
  • Gir polyetylenglykol muligens mykere avføring enn laktulose

Dokumentasjon fra forskning kan være av varierende kvalitet. Vi skiller mellom dokumentasjon av høy, middels, lav eller svært lav kvalitet. Jo høyere kvalitet, jo mer kan vi stole på dokumentasjonen. Vi bruker ordet ”trolig” for å markere middels kvalitet, og ordet ”muligens” for å markere lav kvalitet.

Resultattabell

Tabell 1. Oversikt over resultatene

Utfall

Antall deltakere (antall studier)

Laktulose

Polyetylen-

glykol

(PEG)

Relativ effekt

 

Kvalitet på dokumentasjonen

Bedring i magesmerter

300

(3)

609 av 1000

765 av 1000

(662 til 843)*

OR 2,09

(1,26-3,44)*

 

Middels

Ikke behov for ytterligere tiltak

225

(3)

638 av 1000

876 av 1000 (780 til 933)

OR 4,0

(2,01-7,95)

 

Lav

Forskjell i avføringshyppighet per uke

405

(5)

 

 

MD 0,65

(0,15-1,15)

i favør av PEG

 

Middels

Forskjell i avføringens konsistens

(Bristol skala) ¤

301

(2)

 

 

MD 0,89

(0,43-1,35)

i favør av PEG

 

Lav

Effektstørrelse oppgitt som odds ratio (OR) eller mean difference (MD)

*Tallene i parentes viser spennvidden for tiltakets effekt. Det er 95 % sannsynlig at effekten ligger et sted innenfor denne spennvidden.

¤Skala som brukes for å angi avføringens konsistens. Går fra type 1 som er svært hard og småkulet til type 7 som er fullstendig flytende

 

             

Hva er denne informasjonen basert på?

Forskere i Cochrane-samarbeidet har laget en ny oversikt over studier som har undersøkt hvordan polyetylenglykol og laktulose virker på personer med kronisk forstoppelse. Forskerne gjorde systematiske søk i flere forskningsdatabaser, og fant ti studier som de inkluderte i oversikten. Studiene hadde til sammen 868 deltakere, hvorav 322 var voksne og 546 var barn. Studiene var publisert mellom 1997 og 2007. Studiene var utført både i og utenfor sykehus.

I den publiserte oversikten har de i tillegg til den samlede analysen utført subgruppeanalyser for barn og for voksne. Det er også mulig å se resultatene fra de enkelte studiene. I alle studiene, med unntak av en studie på voksne for utfallet bedring i magesmerter kommer polyetylenglykol best ut. Mulige bivirkninger som for eksempel flatulens, oppblåsthet og stinnhetsfølelse, kvalme eller diaré er ikke undersøkt.

 

Sammendrag

  1. Lee-Robichaud H, Thomas K, Morgan J, Nelson RL. Lactulose versus Polyethylene Glycol for Chronic Constipation. Cochrane Database of Systematic Reviews 2010, Issue 7. Art. No.: CD007570. DOI: 10.1002/14651858.CD007570.pub2. Les hele artikkelen i Cochrane Library: http://onlinelibrary.wiley.com/o/cochrane/clsysrev/articles/CD007570/pdf_fs.html.