Om ADHD-studien
Artikkel
|Oppdatert
ADHD-studien ble startet i 2007 med formålet å skaffe ny kunnskap om tidlige kjennetegn, utviklingsforløp og risikofaktorer for ADHD. Slik kunnskap kan benyttes til å sette inn forebyggende tiltak og tidlig intervensjon, inklusive eventuelt behandlingstiltak.
Om ADHD
ADHD er en forkortelse for de engelske ordene Attention Deficit Hyperactivity Disorder. På norsk kalles det forstyrrelse av oppmerksomhet og aktivitet.
ADHD er en av de vanligste barnepsykiatriske lidelsene og internasjonale tall tyder på at omtrent 5 prosent av unge under 18 år rammes. Forståelsen av ADHD som en utviklingsforstyrrelse innebærer at tegn på vansker kan være til stede i tidlig alder.
Mange foreldre til barn som blir diagnostisert med ADHD i skolealder har fortalt at de har vært urolige for barnets væremåte fra tidlig førskolealder. De har fortalt om babyer som er vanskelig å roe, urolige småbarn, barn som flyr avgårde så snart de får satt bena under seg og liknende vansker.
Barn utvikler seg fort og ulikt og det er helt normalt å oppleve at barn strever på enkelte områder i perioder. For mange er problemene forbigående, mens andre får varige vansker og trenger oppfølging.
Formålet med ADHD-studien
Vi ønsket å skaffe ny kunnskap om tidlige tegn på ADHD. Med slik kunnskap kan vi bidra til tidlig identifisering av barn med ADHD, og til utprøving av målrettet forebyggende tiltak i tidlig førskolealder. Selv om ADHD i mange tilfeller er delvis genetisk basert, vil tidlige tiltak kunne dempe utviklingen av symptomer og hindre utvikling av vansker som ofte opptrer sammen med ADHD.
For å se på ulike utviklingsforløp knyttet til symptomer på ADHD og andre vansker, følges barna over tid.
I ADHD-studien ble barn undersøkt ved 3 år og 8 år. Informasjon om de samme barna kan studeres, og ulike forløp sammenliknes, for å se på hvorfor noen får vedvarende vansker mens andre vokser dem av seg. Faktorer som påvirker utviklingen, kan også studeres.
Styrken til prosjektet er at vi har mye og detaljert informasjon om barna i ung alder, før vi vet om de vil utvikle ADHD eller andre lidelser. I tillegg til informasjon fra kliniske undersøkelser i ADHD-studien, kan prosjektet også bruke data fra MoBa. Disse dataene ble delvis samlet inn før barna ble født.
Risiko- og årsaksfaktorer
Årsaker til at noen utvikler ADHD er sammensatte og er forskjellige for ulike barn. Vi regner med at både medfødte, arvelige faktorer og miljøfaktorer har betydning for utvikling av ADHD.
Ved å kombinere data fra biologisk materiale og spørreskjemaer i MoBa med data fra undersøkelser av barn i ADHD-studien, kan vi studere mulig innvirkning av blant annet genetiske faktorer, miljøgifter og ernæring.
Flere delprosjekter i ADHD-studien er knyttet til studier av risiko- og årsaksfaktorer ved ADHD.
Deltagere
For å kunne studere forløpet fra førskolealder til skolealder, måtte vi undersøke et stort antall førskolebarn hvor vi hadde tilgang til data om fødsel, sykdommer, utvikling og atferd i førskolealder. I den norske mor- og barnundersøkelsen (MoBa) som har rekruttert over 100.000 barn som skal følges opp i voksen alder, fantes slike data fra svangerskap, fødsel og de første leveår. Ved å invitere førskolebarn fra MoBa kunne vi følge utvikling opp i skolealder. ADHD-studien ble derfor etablert som en understudie av MoBa.
Datainnsamling
ADHD-studien er en longitudinell oppfølgingsundersøkelse.
Vi ønsket et så stort antall barn som mulig med risiko for å utvikle ADHD. Barn som ble skåret høyt på spørsmål om typisk atferd ved ADHD i MoBa 3-års spørreskjema ble invitert til å delta i undersøkelser i Oslo. Vi inviterte også barn der foreldrene hadde krysset av for at barnet var henvist for hyperaktivitet eller oppmerksomhetsvansker. I tillegg inviterte vi noen barn som ble tilfeldig valgt ut fra hele MoBa. Disse dannet en kontrollgruppe av typiske barn.
Barna deltok i en dagsundersøkelse ved ADHD-studiens lokaler ved Oslo universitetssykehus da de var alle ca. 3½ år gamle. Sammen med en av foreldrene sine deltok de på psykologisk testing, undersøkelse av motoriske ferdigheter og observasjon av lek. Mor eller far deltok i et intervju om barnets væremåte og psykiske vansker, og vi hadde egne spørreskjema til foreldre og til pedagogisk leder i barnehagen. Etter at alle undersøkelsene var gjennomført, fikk foreldre tilbakemelding om resultatene og det ble laget en skriftlig rapport. I perioden 2007 – 2011 ble det undersøkt over 1200 treåringer.
Alle de undersøkte barna ble fulgt opp i MoBa hvor det ble innhentet nye spørreskjemaer da barna fylte 5 år.
Da barna fylte åtte, fikk familiene et spørreskjema fra MoBa og egne spørreskjema fra oss. Omtrent 2/3 av de som deltok ved tre år svarte på skjema ved åtte år. Hos de fleste av disse har vi også spørreskjema fra barnas lærer. I tillegg gjennomgikk om lag 150 8-åringer testing, intervjuer og annet.
Samlet sett ga dette en mulighet til å følge barn fra 3 år til 8 år på mange områder.
I tillegg til å følge barna gjennom skjemaene i MoBa og egne undersøkelser, kan vi følge barna gjennom koblinger med andre helseregistre. Vi kan koble til Norsk pasientregister og følge med på de som får en diagnose i spesialisthelsetjenesten. Vi kan koble til Reseptregisteret og følge de som får medisiner mot ADHD.
Samarbeidsprosjekt
ADHD-studien er et samarbeidsprosjekt mellom Folkehelseinstituttet og Oslo universitetssykehus HF. Studien startet opp i januar 2008 etter en pilotfase i 2007.
Finansiering
De siste par årene har prosjektgruppen fått forskningsmidler fra Norges forskningsråd til å fortsette undersøkelser av betydningen av miljøgifter i svangerskapet og barns utvikling og betydningen av mors kosthold i svangerskapet og barnets utvikling. Forskningsmidler fra Helse SørØst finansierer forskning der vi ser på utviklingsforløpet fra tre til fem år, og vi har søkt nye midler for å følge barna videre.
Forskningsfunn fra ADHD-studien
Flere artikler er publisert i internasjonale tidsskrifter basert på data fra ADHD-studien. Det er levert fem doktoravhandlinger som bruker data fra prosjektet. I tillegg har prosjektmedarbeidere publisert en rekke artikler om ADHD basert på MoBa-data.
De fleste artiklene omhandler trekk hos treåringer med og uten hyperaktivitet og konsentrasjonsvansker. Det er sett på atferdskarakteristika, testfunn og annet. I noen artikler har en også sett på utvikling hos barnet før 3 år. I senere tid har vi også sett på sammenhenger mellom giftstoffer, ernæring, hormoner og annet i svangerskapet og symptomer på ADHD. Nå er vi i ferd med å få tilgang på data fra 3 til 8 års alder slik at vi kan analysere og publisere på forløpsdata.
Her er en oppsummering av noen publiserte resultater:
Miljøgifter
Har høye nivåer av miljøgiften PCB (polyklorerte bifenyler) i mor sammenheng med ADHD hos barnet? Vi fant ingen sammenheng mellom PCB-nivåer i mor og symptomer på ADHD eller på testresultater av kognitiv fungering. Det var en svak sammenheng mellom forhøyede nivåer av PCB og reduserte språkferdigheter hos jenter. Dette er et resultat som må følges opp videre.
Genetiske faktorer
En studie har også sett på genetiske faktorer. Her fant vi ingen genetiske markører og vi antar det har sammenheng med usikkerhet omkring diagnose i så tidlig alder og at vårt utvalg er for lite for denne type studier.
Språkfunksjon
Nina Rohrer-Baumgartner’s doktorgrad omhandlet språkfunksjon hos treåringer med ADHD-symptomer. Vi vet at skolebarn med ADHD har ofte forsinket språkutvikling og andre språkvansker, men dette oppdages ofte ikke fordi barna er urolige og ukonsentrerte. I ADHD-studien fant vi at førskolebarn med høye skårer på ADHD-symptomer har økt risiko for språkforsinkelse. Det som er viktig, er at dette kan oppdages tidlig ved hjelp av spesifikke tester og kartlegging ved hjelp av spørreskjema. Flere utredningsmetoder sammen er nødvendig. Funnene vektlegger betydningen av grundig utredning av språkfunksjon i tillegg til utredning av symptomer hos de små barna.
Kognisjon og atferdsregulering
I Annette Holth Skogan’s doktorgrad så hun på eksekutive funksjoner hos treåringene i ADHD-studien. Selvkontroll og evne til å regulere egen atferd er ferdigheter som utvikler seg etter hvert som barn vokser og modnes, og er samtidig noe vi vet barn med ADHD har vansker med. Hvor tidlig kan vi se om barn sliter med disse ferdighetene? Gjennom tester og spørreskjemadata fant vi at allerede i 3,5 års alder var det mulig å fange opp disse ferdighetene hos barn, selv om de ikke er fullt utviklet. Vi fant også at mange barn med høye skårer på ADHD-symptomer viste tegn på forsinkede eller reduserte ferdigheter på disse områdene. Redusert evne til å holde igjen impulser var det som tydeligst skilte barn med symptomer på ADHD fra barn med mye symptomer på atferdsvansker eller barn med typisk utvikling.
Atferdsvansker
Bothild Bendiksen har i sin doktoravhandling sett på sammenhenger mellom ADHD og atferdsvansker hos barn i førskolealder. Det er to typer atferdsvansker som ofte forekommer sammen med ADHD: opposisjonell atferdsforstyrrelse og alvorlig atferdsforstyrrelse. Den første kjennetegnes av trass, sinneutbrudd og kranglevorenhet, mens den andre er kjennetegnet av mer normbrytende og aggressiv atferd, som å lyve, stjele, starte slåsskamper eller slå andre, mm. Vi fant at opposisjonelle atferdsvansker var mer vanlig blant førskolebarn med ADHD enn de mer alvorlige atferdsvanskene.
Emosjonelle reguleringsvansker
I Kristin Romvis Øvergaard’s doktorarbeid så hun på engstelse og regulering av følelser både hos treåringene og også det forholdt seg enda tidligere i førskolealder. I ADHD-studien fant vi at mange førskolebarn med mye ADHD-symptomer også var engstelige og mange hadde vansker med å regulerer følelsene sine sammenlignet med andre barn på samme alder. Vi fant også at tegn på engstelse og emosjonelle reguleringsvansker var til stede allerede når barna var 18 måneder gamle, og at slike tidlige tegn kom forut for lignende vansker i 3-års alderen.
