Hopp til innhold

Prosjekt

BRCA1 methyleringstatus i navlestrengsblod hos nyfødte jenter og gutter i forhold til svangerskapslengde - prosjektbeskrivelse

Publisert


Prosjektet vil undersøke sammenhengen mellom methylering av BRCA1-genet og svangerskapslengde ved å analysere BRCA1-methylering hos for tidlig fødte jenter versus jenter født ved normal termin.


Sammendrag

Spørsmålet om ulike faktorer i fosterlivet kan påvirke kreftrisiko senere i livet har vært et omdiskutert tema i mer enn 20 år. Ulike undersøkelser har sett på forhold som ernæring under graviditet, og andre typer påvirkning med hensyn på kreftrisiko, med til dels motstridende resultater og uten noen biologiske forklaringer på eventuelle sammenhenger.

BRCA1 (brystkreft type-I genet) er det genet man hyppigst finner mutert ved bryst- samt eggstokkreft. I tillegg til at kjønnscellemutasjoner påvirker risiko for disse sykdommene, finner man genet hyppig inaktivert både ved mutasjoner men også ved såkalte "epigenetiske" mekanismer (methylering, som betyr avskruing av genfunksjon) i eggstokksvulster. Alt i alt viser dette at skader og inaktivering (methylering) av dette genet har stor betydning for bryst- samt eggstokk-risiko.

I en nylig publisert studie viste vår gruppe at inaktivering av BRCA1 genet i normalvev, målt på hvite blodlegemer, var assosiert med en 2-3 ganger økt risiko for høymalign eggstokkreft. I tillegg fant vi at methylering var til stede i de hvite blodlegemene hos vel 7 prosent av norske jenter ved fødselen. Mekanismen og årsaksforholdene rundt dette er ukjent. En viktig observasjon var at nyfødte jenter med methylering av BRCA1 genet i gjennomsnitt hadde noe kortere lengde på svangerskapet enn de umethylerte.

Formålet med prosjektet

I denne oppfølgingsstudien vil vi undersøke sammenhengen mellom methylering av BRCA1-genet og svangerskapslengde ved å analysere BRCA1-methylering hos for tidlig fødte jenter versus jenter født ved normal termin. I tillegg vil vi kartlegge mulige kjønnsforskjeller mellom jenter og gutter, og vi vil undersøke om det er sammenheng mellom methylering hos nyfødte og deres foreldre for å se om det kan være arvelige komponenter i bildet.

I tillegg har vi mistanke om at medfødt methylering kan påvirke andre gener som reparerer DNA skader. Vi vil derfor, hos 200 av barna, se på mulig methylering av to slike «nøkkelgener», henholdsvis MLH1 samt MGMT, som begge spiller en viktig rolle innenfor kreftbiologien.

Dersom vi finner at en betydelig andel av nyfødte også har methylering av ett eller begge av disse genene, kommer vi også til å undersøke disse genene videre for å se om methylering kan ha betydning for risiko for andre kreftsykdommer.