FHI logo
Folkehelseinstituttet

Legemidler og kreft hos kvinner og menn

Prosjekt

|

Sist endret

Legemidler kan påvirke kreftrisiko, for eksempel flere studier har vist at hormonpreparater påvirker risikoen for bryst- og eggstokkreft. Formålet med prosjektet er å studere sammenheng mellom legemiddelbruk og risiko for å utvikle ulike krefttyper, samt prognose etter kreftdiagnose.

Sammendrag

Prosjektet baserer seg på en stor registerkobling mellom Folkeregisteret, Kreftregisteret inkludert kvalitetsregistre og mammografi data med spørreundersøkelser, Legemiddelregisteret, Dødsårsaksregisteret, SSB samt landsdekkende helseundersøkelser for alle kvinner og menn i Norge født mellom 1925 og 1986. Disse blir fulgt opp prospektivt fra etableringen av Reseptregisteret i 2004 og frem til slutten av 2018. En av styrkene til prosjektet er at vi kan studere legemidler på detaljnivå over tid.    

Bakgrunn for studien

Hormonbaserte legemidler har vært en viktig del av prosjektet så langt. Blant annet har sammenhenger med risiko for brystkreft, melanom og tykk- og endetarmskreft blitt studert i en eldre versjon av registerkoblingen. Disse studiene planlegger vi å gjenta i den oppdaterte koblingen, i tillegg til andre kreftformer som for eksempel eggstokkreft. Videre er også andre legemidler som for eksempel anti-hypertensiver, metformin og statiner av interesse samt andre kreftformer som foreksempel lungekreft og endometriekreft.

Mens noen legemidler øker risikoen for kreft, virker andre legemidler både beskyttende på kreftutvikling, og kan også bedre prognosen, for eksempel har det blitt vist at beta-blokkere kan øke brystkreftoverlevelse. At trygge og godt utprøvde legemidler kan bli brukt i sekundærforebygging og behandling av kreft er en spennende tanke. Vi kommer derfor også til se på sammenhenger mellom bruk av forskjellige legemidler og overlevelse etter kreftdiagnose.

Informasjon til prosjektdeltagere

Personer født og bosatt i Norge i perioden 01.01.1925-31.12.1986

I prosjektet «Legemidler og kreft hos kvinner og menn» vil vi i løpet av nærmeste 10 år undersøke om utvalgte reseptbelagte medisiner kan ha sammenheng med enkelte spesifikke kreftformer, og om medisinene vil fremme eller hemme kreft utvikling. I tillegg, for pasienter som har hatt kreft, vil vi undersøke om legemidler kan ha en beskyttende eller motsatt effekt med tanke på tilbakefall, sekundare kreft eller dødsfall.

For å kunne gjennomføre studien, vil vi benytte data for personer født og bosatt i Norge i perioden 01.01.1925 og 31.12.1986, som er registrert i lov- og forskriftsregulerte registre i Norge: Folkeregisteret, SSB, Kreftregisteret (inkludert samtykkebaserte data fra mammografiundersøkelser), Reseptregisteret, Dødsårsaksregisteret og befolkningsbaserte helseundersøkelser.

For at data skal kunne overføres mellom registre, kobles sammen, oppbevares og behandles på en trygg måte, slik at personvernet blir overholdt, skal vi innfri kravene til informasjonssikkerhet som følger av personopplysningsloven inkl. GDPR og eksisterende prosedyrer ved Kreftregisteret/OUS/FHI. Forskere vil ikke ha tilgang til direkte identifiserbare opplysninger på noe som helst tidspunkt. Til tross for dette kan det i teorien ikke utelukkes at det kan være mulig å identifisere enkelte indyvider i datamaterialet. For å ytterligere minimere risikoen for bakveisidentifisering har Kreftregisteret utarbeidet rutiner for håndtering av data på en trygg måte. Data befinner seg kun et sted på et passord beskyttet område med loggføring av tilgang. I databehandlingen vil vi benytte kun år og måned i steden for full dato for alle event som fødselsdato, dato for diagnose, innleggelser, behandinger, evt. tilbakefall, dødsfall, osv. Bosted vil oppgis på fylkesnivå. Vi har også begrenset antall personer som skal ha tilgang til data, og dersom andre forskere skal gis tilgang på et senere tidspunkt, må oppnås endringsgodkjenning fra REK, og dispensasjon fra tausketsplikten fra E-helse direktoratet, og hvert av registrene vil bli orientert om endringen.

Forskning på indirekte identifiserbare registerdata innebærer at det ikke kan gis innsyn i opplysninger som benyttes i prosjektet, og vi kan heller ikke slette data fra datafilen fordi det ikke vil være mulig å identifisere noen.

Alle data vi mottar vil ha svært stor betydning for forskning på legemidler og kreft. Dette er et nytt felt i epidemiologi og vi ønsker å bringe ny kunnskap til dette feltet som kommer samfunnet til gode.

Pågående prosjekter

  • Common pharmacologic agents related to inflammation and metabolic status in risk, recurrence and survival of endometrial and ovarian cancers (Ala Jabri Haug, PhD; veileder: Anne Eskild, Kristina Lindemann, Renée Turanski Fortner)
  • Drug repurposing: new options for prevention and treatment of breast cancer (Lukas Löfling, post-doc; veileder: Edoardo Botteri)
  • Drug repurposing: new options for prevention and treatment of colorectal cancer (Sara Nafisi, PhD; veileder: Edoardo Botteri, Marit B. Veierød, Nathalie C. Støer)

Avsluttede prosjekter

  • Antimuscarnic medications and lung cancer survival (Claudia Sanijez, MSc; veileder: Lukas Löfling)
  • Hormone therapy and breast cancer risk (Marta Roman, post-doc; veileder: Solveig Hofvind)

I media

Om prosjektet

Prosjektleder: Forsker Edoardo Botteri, PhD; Kreftregisteret

Prosjektgruppen: 

  • Post-doc, junior forsker: Lukas Löfling, PhD; Kreftregisteret
  • PhD student, MSc: Sara Nafisi; Kreftregisteret
  • PhD student, MD: Ala Jabri Haug; Akershus Universitetssykehus
  • Forsker, veileder: Nathalie Støer, PhD; Kreftregisteret
  • Forsker: Siri Vangen, OUS, Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning
  • Forsker: Giske Ursin, Prof; Kreftregisteret
  • Forsker: Solveig Hofvind, PhD; Kreftregisteret
  • Rådgiver: Solveig Sakshaug; FHI, Legemiddelregisteret
  • Forskningsrådgiver: Margrethe Meo, MSc, Kreftregisteret

Publisert |Sist endret