Datainnsamling i Språk 8-studien
Artikkel
|Oppdatert
I Språk 8-studien ble 1 515 mødre av barn med eller uten språkvansker invitert til å delta. Datainnsamlingen (avsluttet) bestod av intervju, spørreskjema, testing av barna og spyttprøver.
Invitasjoner
Språk 8-studien inviterte 1 515 mødre av barn med eller uten språkvansker, til å delta i studien. Alle mødrene som ble invitert til Språk-8 studien var deltakere i Mor og barn undersøkelsen (MoBa). I alt ble mødre til 509 barn intervjuet og barna ble undersøkt ved Folkehelseinstituttet. I tillegg deltok 296 familier med kun intervju og spørreskjema.
Invitasjonsbrosjyre og samtykkeskjemaer:
- Invitasjonsbrosjyre til studien Språk og læring hos åtteåringer (pdf)
- Samtykkeerklæring mor (pdf)
- Samtykkeerklæring far (pdf)
- Samtykkeerklæring søsken (pdf)
- Samtykkeerklæring epikriser (pdf)
Utvelgelse av deltakere
Barna var mellom 8 ½ og 9 år gamle og bosatt i Oslo eller i ett av syv nærfylker. Barna ble inkludert i studien basert på spørreskjemainformasjon fra mødrene da barna var 5 og/eller 8 år gamle.
I 5-årsskjemaet (pdf) ble det spurt om barnet «har eller har hatt en forsinket eller avvikende språkutvikling?» og om barnet «noen gang har blitt utredet for en språkforsinkelse eller andre vansker med språk/tale eller kommunikasjon?» I 8-årsskjemaet (pdf) ble det spurt om barnet «har eller har hatt en forsinket eller avvikende språkutvikling». Familier hvor svaret var «ja» på ett eller flere av disse spørsmålene fylte kriteriet for å bli invitert til å delta i studien.
Spørreskjemaene både ved 5- og 8-årsalder inkluderte også en rekke skalaer om barnets språkmestring. Basert på disse skalaene ble det laget en standardskåre for barns språkferdigheter for hvert av de to MoBa skjemaene. Barn som skåret ett standardavvik eller mer under gjennomsnittet for hele MoBa-utvalget ved 5- og/eller 8-årsalder fylte kriteriet for å bli invitert til å delta i studien.
I tillegg til inklusjonskriteriene, ble det også anvendt eksklusjonskriterier før familiene ble tilsendt invitasjonsbrevet. Dette var fordi en primært ville undersøke barn som ikke hadde klare tilleggsvansker som for eksempel Cerebral Parese og epilepsi som potensielt kunne forklare langsom eller svak språklæring.
Selvhenvisning
I tillegg til inviterte deltakere kunne andre MoBa-deltakere be om å få delta med barnet sitt i studien. Kriteriene for deltakelse av familier som tok direkte kontakt uten spesiell invitasjon var at barnet hadde eller hadde hatt en språkvanske og var 8,5 til 9 år (samme alder som de inviterte barna), bodde i ett av de åtte utvalgte fylkene og ikke oppfylte noen av eksklusjonskriteriene.
Undersøkelse i to trinn
Trinn 1:
Alle inviterte som samtykket til deltakelse gjennomførte et kort telefonintervju og ble spurt om å svare på et spørreskjema. Det ble også sendt et spørreskjema til foreldrene hvor vi ba om skriftlig samtykke fra foreldrene til at kontaktlæreren på skolen kunne besvare skjema. Foreldrene ble bedt om å gi/sende skjema direkte til barnets lærer.
Trinn 2:
Etter telefonintervjuet ble familien invitert til en omfattende undersøkelse ved Folkehelseinstituttet i Oslo dersom barnet ikke hadde andre gjennomgripende utviklingsvansker (eksklusjonskriterium). Familier som ikke hadde tid eller mulighet til å komme til den kliniske undersøkelsen, deltar med informasjon fra telefonintervjuet, Språk-8 spørreskjema. Informasjonen fra MoBa skjema, fra svangerskap og frem til 8 år er også anvendt i Språk-8 studien. Den kliniske undersøkelsen fokuserte på barnets språk, læring og utvikling. Både barn med og uten vansker ble invitert til denne undersøkelsen.
Intervju
Alle foreldre som samtykket til å delta i Språk 8 ble intervjuet over telefon. De fleste intervjuene varte i 15 - 25 minutter. I intervjuet ønsket vi blant annet å stille spørsmål om barnets språk og utvikling, og om barnet hadde vært utredet for språkvansker eller andre vansker. Etter intervjuet ble noen av barna (med foreldrene) invitert til en klinisk undersøkelse ved Folkehelseinstituttet på Torshov i Oslo. Både barn med og uten språkvansker ble invitert til denne undersøkelsen.
Telefonintervjuet omfattet:
- Vineland Adaptive Behavior Scale (VABS) om språk og kommunikasjon.
- Kartlegging av ulike språk- og språkrelaterte forhold fra de første leveår og fram til intervjutidspunktet.
- Språklige milepæler de første leveår
- Språklige vansker, nå eller tidligere
- Skolefaglige vansker fram til nå
- Kontakt med fagpersoner/instanser dersom det hadde vært bekymring eller bestemte typer språkvansker.
- Kartlegging av tiltak eller tilrettelegging dersom fagpersoner hadde bekreftet vanskene
- Mulige diagnoser barn kan ha og som kan påvirke språkutvikling, som Cerebral parese, epilepsi eller autisme.
- Det ble innhentet skriftlig samtykke fra foreldre til at prosjektet kunne be om opplysninger fra instanser der barnet var utredet tidligere.
Bare de barna som ikke hadde noen av diagnosene vi spurte om (CP, epilepsi mm.), ble invitert videre til en klinisk undersøkelse. Familiene som ikke deltok i den kliniske undersøkelsen, har likevel gitt viktig informasjon om 8 åringers språkutvikling gjennom intervju og spørreskjema.
Spørreskjema
I tillegg til intervjuet mottok alle som samtykket til undersøkelsen to spørreskjemaer – ett for utfylling av familien, og ett som barnets lærer kunne fylle ut.
Deltakerne fikk også tilsendt et spørreskjema til barnets kontaktlærer som skulle leveres til skolen. Informasjonen fra lærer er viktig for forskerne for å vite hvordan barnet bruker språket i andre sammenhenger enn hjemme.
Spørreskjema dreide seg om barnets utvikling og væremåte:
- Barnets helse: Hvilke sykdommer barnet har hatt, hvilke instanser barnet/familien har vært i kontakt med, hvilke undersøkelser som ble gjort og hva som ble konkludert. Det ble også spurt om hvilke medisiner barnet eventuelt har brukt.
- Språk og kommunikasjon: Detaljerte spørsmål om barnets mestring av ulike språklige ferdigheter og barnets sterke sider i dagligdags kommunikasjon. Kartlegging av barnets tale, språklig innhold og form, samt hvordan barnet bruker det språket han eller hun har. For denne kartleggingen brukte vi Children’s Communication Checklist-2 (CCC-2; Bishop mfl., 2006) og Speech Language Assessment Scale (SLAS) (Hadley &. Rice, 1993).
- Barnets atferd og væremåte: Hvordan takler barnet hverdagslige utfordringer? Dette gir oss kunnskap om sammenhengen mellom språklig mestring og annen type mestring. Vi brukte Behavior Rating Inventory Executive Function (BRIEF; Goia m.fl 2000).
- Atferd og væremåter som kan skape vanskeligheter for barna selv og deres omgivelser. Vi bruker Child Symptom Inventory-4 (Gadow & Sprafkin, 2002).
- For å få opplysninger om barnets sosiale ferdigheter, ble spørsmål fra Social Skills Improvement System brukt (SSIS, Gresham & Elliot, 2008).
- Noen spørsmål ble brukt for å gi en samlet vurdering av mulige vansker og hvordan dette påvirker barnets hverdag, både hjemme, med venner og på skolen.
Spørreskjema til barnets lærer inkluderte mange av de samme skalaene som i foreldreskjemaet, ettersom atferd og væremåte ofte er litt forskjellig i de ulike arenaene barnet er i. Det ble også stilt en del spørsmål om skolen, blant annet om antall elever på skolen og i klassen og om organiseringen av klasseundervisningen. For øvrig ble det stilt spørsmål om barnets trivsel på skolen og mestring av ulike fag.
Undersøkelser/tester
De kliniske undersøkelsene tok 3 ½ time og inneholdt ulike tester og oppgaver. De viktigste oppgavene var knyttet til språk og læring.
- «Clinical Evaluation of Language Fundamentals - Fourth edition» (CELF-4), Norsk versjon fra 2013 er en oversatt og norsk-normert test for vurdering av språkvansker. CELF-4 måler seks kjerneområder (indekser) og består av 13 deltester: Forståelse av instruksjoner, Grammatiske strukturer, Tallhukommelse, Likheter 1 og 2, Hverdagslige sekvenser, Formulere setninger, Repetisjon av setninger, Hurtig benevning, Ekspressivt ordforråd, Setningsforståelse, Ordmobilisering og Pragmatisk profil.
- «British Picture Vocabulary test» (BPVS)
- «Norwegian short test of Past Tense MorphoPhonology» (PTMP), grammatikk (bygger på CELF-4 grammatiske strukturer og Simonsen and Bjerkan’s grammatikktest, 1998)
- «Standardisert Test i Avkoding og Staving» (STAS) Leseoppgaver
- Gjenfortelle en historie («Frog story»)
- “Non-Word-Repetition” (NWR) fra NEPSY
- “Wechsler Abbreviated Scale of Intelligence” (WASI), fire delskalaer.
De som kom til klinikken fikk en kort skriftlig oppsummering av resultatene. Denne oppsummeringen fikk en slik form at den kunne tjene som grunnlag for videre henvisning til det lokale hjelpeapparatet der det ble påvist språkproblemer.
Spyttprøver
Det ble samlet inn spyttprøver fra både barn og mor ved undersøkelsestidspunktet. I tillegg ble det bedt om spyttprøver fra de fedrene og søsknene til barnet som også deltar i MoBa.
Prøven bestod i at man spyttet i et rør med en liten trakt på toppen (Orangene 500 kit fra DNA Genotek). Deretter ble røret lukket, og prøven ble ristet godt for å blande spytt og konserveringsmiddel. DNA ble fortløpende ekstrahert ettersom prøvene ble innsamlet. Det isolerte DNA-et ble normalisert til 100 nanogram per mikroliter (100ng/µl), fordelt i singelrør med opptil 4 porsjoner (aliquoter) a 500µl pr prøve og fryst ved -20°C.
Prøvene lagres i Biobanken ved Folkehelseinstituttet.
Tilbakemelding om analysene
Vi planlegger først om noen år å gjennomføre genetiske analyser. Det er ikke sannsynlig at det først oppdages gener som gir høy økning i risiko for språkvansker ved åtte års alder. Språkvansker kommer til uttrykk langt tidligere enn ved 8 år og vil være kjent på et tidligere tidspunkt enn ved 8 års alderen. Vi kommer derfor ikke til å gi tilbakemelding til hver enkelt deltaker om resultatene av de genetiske analysene.
