Foreldrekonflikter i ulike familieformer
Artikkel
|Publisert
Tidligere forskning på foreldrekonflikter viser at hvordan foreldre krangler, har større betydning for barns trivsel enn om de krangler eller ikke. Forskerne i FamilieForSK ville derfor finne ut om typiske kjennetegn ved foreldrekonflikter varierer mellom ulike familieformer. Funnene viste at det var noen tydelige forskjeller, både i hva foreldrene kranglet mest om, og hvordan de kranglet.
I Norge, som i mange andre land, har det moderne samfunnet utviklet seg sammen med endringer i familieinstitusjonen. Samlivsbrudd er relativt utbredt, og mange barn får nye omsorgspersoner og familier å forholde seg til i løpet av barndommen. Vi vet imidlertid lite om hvordan mønstre for foreldrekonflikter varierer med de ulike familieformene. Dette trenger vi mer kunnskap om for å øke forståelsen av hvordan nye familiemønstre preger foreldreskap og barns oppvekst i dag. Er det for eksempel andre typer konflikter i familier der begge foreldrene er enslige enn i familier hvor foreldrene har funnet seg ny partner? Forskerne i Familieforsk undersøkte konfliktmønstre i fem ulike familieformer, nemlig familier der foreldrene bor sammen, enten med eller uten barn fra tidligere forhold, eller familier der foreldrene bor hver for seg og hvor ingen, en eller begge foreldrene hadde etablert seg med en ny partner.
Mer konflikter blant foreldrene som bodde sammen
Forskerne fant at blant foreldrene som hadde vært på et familievernkontor det siste året, var det mer konflikter mellom foreldre som bodde sammen, enn mellom de som bodde hver for seg. Foreldre som bodde sammen var imidlertid også bedre på å løse konfliktene seg imellom, noe tidligere forskning har vist at er særlig viktig for at konfliktene ikke skal gå utover barnas trivsel.
Konflikt-temaer og familieform
Ved å sammenlikne ulike familieformer, fant vi at temaene foreldrene kranglet om varierte med familieform. Vi fant at foreldre som bor fra hverandre har mer konflikter knyttet til økonomi, barn og relasjoner til andre, som venner eller svigerforeldre, sammenliknet med foreldre som bor sammen. Blant foreldrene som bor fra hverandre, fant vi at der en eller begge hadde en ny partner var det mer konflikter om barnerelaterte temaer og – naturlig nok – om relasjoner til andre.
Involvering av barna i konflikter
Også hvordan foreldrene kranglet varierte med familieform. Det vi omtaler som «destruktiv konfliktatferd» var mer utbredt i familier der foreldrene bodde fra hverandre. Dette omfatter at foreldre involverer barna mer i foreldrekonfliktene og har høyere forekomst av verbal og fysisk aggresjon enn foreldre i «kjernefamilier» (hvor foreldrene bor sammen). Vi fant også at flere konflikter ble løst blant foreldrene som bodde sammen enn blant dem som bodde fra hverandre. På tross av mindre hyppige krangler og flere muligheter for å skjerme barna for konfliktene, synes det altså likevel som at barna involveres mer i konfliktene når foreldrene bor fra hverandre. Se illustrasjon under.
– Vi vet ikke helt hvorfor det er slik, men mulige mekanismer er at barna kan fungere som en «ventil» for foreldrenes frustrasjon, eller at barna selv involverer seg mer i foreldrenes konflikter fordi de synes synd på eller forsøker å hjelpe foreldene med å løse konflikten når foreldrene ikke bor sammen, forteller Maren Sand Helland, prosjektleder for FamilieForSK. Blant foreldrene som bor fra hverandre, fant vi at de enslige foreldrene har bedre konfliktløsning og mindre destruktiv konfliktatferd seg imellom, enn der en eller begge foreldrene har ny partner. Nye partnere kan være en ressurs i barns liv, men funnene herfra antyder også at barn som lever i familier der foreldrene har nye partnere kan oppleve betydelig større belastninger knyttet til destruktive foreldrekonflikter, sammenlignet med barn av enslige foreldre som bor fra hverandre, avslutter Maren.
Referanse
Helland, M.S., Larsen, L., Lyngstad, T.H., Gähler, M., Holt, T. (2020) Foreldrekonflikter: Mønstre innenfor og på tvers av familieform når familiesystemet utfordres, Norsk sosiologisk tidsskrift 03 / 2020 (Volum 4)
