2021-tallene fra Medisinsk fødselsregister
Artikkel
|Publisert
Vi har vært gjennom enda et år med covid-pandemi. Nok en gang viser tallene fra Medisinsk fødselsregister for 2021 at norsk fødselshjelp er stabil, og positive trender fortsetter mot enda bedre helse for kvinner og barn.
Tekst: overlege Ferenc Macsali, overlege Kristine Stangenes og fagdirektør Pétur B. Júlíusson og statistiker Olaug Askeland, Folkehelseinstituttet
Oppdaterte tall i statistikkbanken
MFR publiserer nå de endelige tall for norsk fødselshjelp i 2021. Det er kun få opplysninger fra 2021 som ikke publiseres nå Opplysninger om medfødte misdannelser og opplysninger fra opphold ved barneavdelingene publiseres til høsten. Vi ønsker å gjøre oppmerksom på at vi i januar 2022 begynte MFR å publisere månedlige tall for enkelte indikatorer som i liten eller ingen grad krever kvalitetssikring. Link til statistikkbanken
Fødselstallene steg for første gang på mange år
Fødselstallene for 2021 viste for første gang en oppgang siden 2009. Noen flere par enn tidligere bestemte seg i mars 2020, kun kort tid etter at pandemien startet, for at de ville ha barn. Dette står litt i kontrast til tidligere forskning i forbindelse med økonomiske kriser og kriger, der fødselstall ofte har gått ned. Dette viser kanskje at ingen krise er lik og at norske par tross alt har følt, til tross for pandemien, at det var trygt å få flere barn. Det må også nevnes at fødselstallene i forkant av dette har gått ned over flere år.
Dersom et par i løpet av sitt fertile liv ønsker å få like mange barn som før, men utsetter graviditet, må fødselstallene til slutt begynne å stige igjen. Hvor mange barn en kvinne ender opp med å få i sin fertile karriere, vet vi kun når hennes fertile karriere er over. Vanligvis setter en strek ved femti år. Fødselstallet er også illustrert i figur 2 der kan en se at antallet fødsler per kvinne i fertil alder fremdeles ligger historisk lavt. Fra 2016 har dette tallet vært under 50 – i 2021 var det 46,3.
Stabil forekomst av barn født ekstremt prematurt i Norge
Tidlig i pandemien viste rapporter fra noen andre land en nedgang i forekomsten av for tidlig fødsel hos kvinner som ikke hadde covid-19.
Andelen barn født ekstremt prematurt i Norge har vært stabilt siste ti år inkludert pandemiårene 2020 og 2021.
Antall dødfødte og døde i fire første leveuker
Tallene viser en stabil forekomst av andel dødfødte og barn som dør i løpet av nyfødtperioden (fire første leveuker) i Norge. I 2021 var det 175 dødfødte barn av 56 671 fødte i Norge. Dette gir en andel dødfødte på 3,1 per 1000 fødte. Av de totalt 56 496 levendefødte barna i 2021 var det 75 som døde i nyfødtperioden. Dette gir en andel på 1,3 per 1000. På verdensbasis er dette ekstremt gode tall. Fortsatt god fødselsomsorg og nyfødtomsorg er med all sannsynlighet forklaringen.
En ytterligere nedgang er ønskelig, men å oppnå dette krever hardt og konsentrert arbeid i hele helsetjenesten.
Under pandemien har det fra andre land vært rapportert om en frykt for at kvinner utsetter å kontakte helsevesenet under svangerskapet, for eksempel i tilfeller der kvinnen kjenner lite liv fra barnet. Dette synes ikke å være tilfelle i Norge.
Fødsler utenfor institusjon
Tallene for 2021 viser stort sett helt stabile tall i både planlagte og ikke-planlagte fødsler hjemme. Det er små tall og derfor viktig å tolke variasjon fra år til år med varsomhet.
Totalt ble det rapportert 338 ikke-planlagte fødsler utenfor institusjon i 2021. Disse fødslene forekom hyppigst i Trøndelag (0,87 prosent), Møre og Romsdal (0,82 prosent) og Agder (0,72 prosent).
Til sammen 170 kvinner fødte ikke-planlagt hjemme. Slike fødsler forekom hyppigst i Møre og Romsdal (0,45 prosent), Viken (0,37 prosent) og Trøndelag (0,36 prosent).
Andelen kvinner som valgte å føde planlagt hjemme var som året før.
Ytterligere nedgang i oppholdstid på barsel
I 2021 har oppholdstid på barsel gått ytterligere ned, fra 2,8 døgn i 2019 til 2,6 i 2021. Det er nedgang i oppholdstid i alle regioner.
Keisersnitt
Den nasjonale forekomsten av keisersnitt har en svakt synkende tendens gjennom de siste ti år, og var i 2021 nede på 15,6 prosent. Forholdet mellom planlagte og akutte keisersnitt er også helt stabilt.
Omtrent en tredel av keisersnittene er planlagte og to tredeler akutte. Dette står litt i kontrast til stadig økende alder blant kvinner som føder og økende andel igangsettelser.
Stadig flere igangsatte fødsler
Økningen i igangsatte fødsler er stadig stor. I 2021 nådde vi 28,4 prosent.
I Norge går debatten om hvorvidt det vil være riktig å tilby induksjon, det vi si igangsatt fødsel, fra uke 41 hos alle kvinner. Dette vil så fall bli gjort for å unngå dødfødslene som inntreffer etter uke 41. Det er opp mot 8000 kvinner som i dag ikke blir satt i gang og som føder fra uke 41 og utover. Hvis alle disse skal igangsettes vil andelen øke til over 40 prosent.
Vil det da øke andelen fødsler der en vil gripe inn med tang, vakuum og keisersnitt?
Dette vil gi ytterligere arbeid til fødeavdelingene.
- Se også dette kapittelet i artikkelen ovenfor: Induksjon av fødsel i svangerskap som går over termin
Svangerskapsforgiftning har økt noe
Forekomsten av preeklampsi i Norge gikk litt opp sammenlignet med tidligere år. Forekomsten av tidlig preeklampsi før uke 34 ligger på 0,37 prosent, mens preeklampsi, både tidlig og sen, ligger på 2,82 prosent.
Forekomsten av alvorlig preeklampsi som HELLP-syndrom og eklampsi viser også rimelig stabile tall. Selv om forekomsten av HELLP gikk litt opp i 2021 representerer dette kun 14 ekstra kvinner som fikk HELLP i 2021 sammenlignet med 2020
HELLP-syndrom er en form for svangerskapsforgiftning som innebærer høy risiko for alvorlige komplikasjoner hos mor og foster.
Gravide blir stadig eldre
Mors gjennomsnittlige fødealder fortsetter å øke:
- 2020: 31,4 år
- 2021: 31,5 år
Gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende har for første gang krøpet opp til 30 år. Om denne trenden kommer til å fortsette er usikkert. Eurostat melder at alderen for første fødsel i Italia og Spania i 2017 var over 31 år.
