Foreløpige tall for covid-19-assosierte dødsfall i Dødsårsaksregisteret

Nedenfor presenteres foreløpige tall for covid-19-assosierte dødsfall registrert i Dødsårsaksregisteret fra mars til og med mai 2020.

WHO har opprettet to koder i International Classification of Diseases (ICD-10) til overvåkning av covid-19-sykdom, se tabell 1. Disse kodene brukes også til overvåkning av dødelighet av covid-19-sykdom. I Dødsårsaksregisteret er begge disse kodene registrert.

De aller fleste dødsfall assosiert til covid-19 er laboratoriebekreftet (tabell 2), kun 8 tilfeller er registrert utelukkende på mistanke. Ingen av de mistenkte tilfellene er registrert som underliggende dødsårsak.

• Om underliggende dødsårsak

Covid-19 som underliggende dødsårsak

Som tabell 2 viser er covid-19 registrert som underliggende dødsårsak i 215 (91 prosent) av de 236 laboratoriebekreftede tilfellene som til nå er meldt til Dødsårsaksregisteret. Forenklet kan man si at for disse 215 dødsfallene anses covid-19 som den viktigste faktoren som ledet til døden, uten at man kan ikke si noe om hvor mye andre dødsårsaker har bidratt til dødsfallet. 

Kilde: Dødsårsaksregisteret, Folkehelseinstituttet, 22. september 2020.

I statistikkbanken vises det for covid-19-assosierte dødsfall tall for covid-19 som underliggende dødsårsak hos personer med norsk personnummer. Heretter presenteres tall for alle laboratoriebekreftede covid-19 dødsfall (U071), også de hvor covid-19 ikke er registrert som underliggende dødsårsak og hvor avdøde ikke har norsk personnummer.

Kroniske sykdommer ved covid-19-assosierte dødsfall

Flere kroniske tilstander har vært forbundet med alvorlige forløp av covid-19-sykdom. For de fleste covid-19-assosierte dødsfall, er det registrert kroniske sykdommer på dødsmeldingen. Det er kun 26 (11 prosent) dødsfall der det ikke er rapportert kronisk sykdom samtidig med covid-19-sykdom. Dette behøver ikke å bety at avdøde ikke hadde andre sykdommer, men legen har i så fall vurdert at de ikke har bidratt til dødsfallet.  

I tabell 4 vises en oversikt over noen utvalgte kroniske sykdommer eller grupper av sykdommer som er registrert ved covid-19-assosierte dødsfall. Hvert dødsfall telles i flere av kategoriene, hvis flere kroniske sykdommer er oppgitt på meldingen. Hvert enkelt dødsfall forekommer kun en gang i hver gruppe. Den største gruppen er hjerte-karsykdommer som er registrert på 56 prosent av meldingene, etterfulgt av kronisk lungesykdom (35 prosent) og demens (28 prosent). (tabell 4).

• Om definisjoner av dødsårsakene

Kilde: Dødsårsaksregisteret, Folkehelseinstituttet, 22. september 2020.

Både for de over og under 70 år er det for de fleste dødsfallene rapportert kroniske sykdommer på dødsmeldingene. Unntakene er demens og kreft, som nesten utelukkende er rapportert hos de over 70 år. For begge aldersgrupper er hjerte- og karsykdom den største gruppen. For de over 70 år er dette registrert på 56 prosent av meldingene, mens det for de under 70 år er registrert på 53 prosent av meldingene. Kronisk lungesykdom er registrert ved litt flere dødsfall hos de under 70 år (47 prosent) enn hos de over 70 år (33 prosent) (figur 1).

Figur 1: Kroniske sykdommer registrert ved covid-19-assosierte dødsfall

Kilde: Dødsårsaksregisteret, Folkehelseinstituttet, 22. september 2020

Kjønn, alder, fylke og dødssted

Dødsårsaksregisteret registrerer også informasjon om blant annet kjønn, alder, fylke og dødssted. Nedenfor vises foreløpig statistikk for dette for covid-19-assosierte dødsfall meldt til Dødsårsaksregisteret.

Det er litt flere bekreftede covid-19-dødsfall hos menn (54 prosent) enn hos kvinner (46 prosent). Fordelingen er tilsvarende for de som har covid-19 som underliggende dødsårsak (tabell 5).

Kilde: Dødsårsaksregisteret, Folkehelseinstituttet, 22. september 2020.

De fleste covid-19-assosierte dødsfall er registrert for gruppen 70+ år (86 prosent) med flest dødsfall i gruppen 80-89 år (83 dødsfall). For gruppen under 70 år, er det totalt registrert 32 dødsfall (figur 2).

Figur 2: Aldersfordeling av covid-19-assosierte dødsfall i Dødsårsaksregisteret.

Kilde: Dødsårsaksregisteret, Folkehelseinstituttet, 22. september 2020

De tre fylkene hvor det er registrert flest covid-19-assosierte dødsfall i mars til og med mai 2020 er Viken (87 stk), Oslo (69 stk) og Vestland (37 stk) (figur 3).

Figur 3: Covid-19-assosierte dødsfall fordelt på bostedsfylke.

Kilde: Dødsårsaksregisteret, Folkehelseinstituttet, 22. september 2020

De fleste covid-19-assosierte dødsfallene skjedde i annen helseinstitusjon, i hovedsak på sykehjem (58 prosent). Rett under 40 prosent av dødsfallene som er registrert, skjedde på sykehus.

Figur 4: Covid-19-assosierte dødsfall fordelt på dødssted

Kilde: Dødsårsaksregisteret, Folkehelseinstituttet, 22. september 2020

Tallene til Dødsårsaksregisteret og FHI-tallene som publiseres daglig og i ukerapporten

Tallene for covid-19-dødsfall i Dødsårsaksregisteret kan avvike noe fra tallene FHI publiserer på sin Statistikk om koronavirus og covid-19. En av grunnene til dette kan være at Dødsårsaksregisteret enda ikke har mottatt dødsattest for et dødsfall som er meldt som et covid-19-dødsfall til MSIS. For en sikker overvåkning av dødsårsaker er det viktig at denne informasjonen også meldes inn til Dødsårsaksregisteret. Dødsårsaksregisteret har purret på de manglende meldingene.

Elektronisk melding av dødsfall og dødsårsak

Folkehelseinstituttet har i samarbeid med Folkeregisteret laget en løsning for elektronisk melding av dødsfall.

I mars 2020 var denne løsningen under utrulling, men løsningen var fortsatt ikke tatt i bruk nasjonalt.  Da covid-19-pandemien kom til Norge i midten av mars, ble det tydelig at for bedre å kunne overvåke dødsårsaker under en pandemi, var det behov for en raskere innmelding av dødsårsaker til Dødsårsaksregisteret.

I slutten av mars 2020 gikk derfor Folkehelseinstituttet ut med en klar anbefaling om at alle dødsfall i kommunene og covid-19-dødsfall på sykehusene nå skulle meldes elektronisk. Dette førte til en markant økning i antall elektroniske meldinger og i perioden mars til og med mai 2020 økte antallet elektroniske meldinger fra 10 prosent til 31 prosent (tabell 6). Etter dette har andelen elektroniske meldinger fortsatt å øke. De siste månedene har over 40 prosent av forventet antall dødsfall blitt meldt inn elektronisk. Fra 1. januar 2022 blir det lovpålagt å bruke elektronisk meldeskjema.

Kilde: Dødsårsaksregisteret, Folkehelseinstituttet, 22. september 2020.

Når tilstrekkelig mange leger sender inn melding om dødsårsak elektronisk, blir det mulig å oppdatere informasjonen i Dødsårsaksregisteret fortløpende og dermed få en bedre "sanntidsovervåkning" av dødsårsaker i befolkningen.

Definisjoner

Underliggende dødsårsak

Den underliggende dødsårsaken er definert som den dødsårsaken som startet sekvensen av hendelser som førte til døden. De øvrige dødsårsakene som legen har angitt på meldingen registreres også i Dødsårsaksregisteret. Utvelgelsen av den underliggende dødsårsaken følger komplekse internasjonale regler fastsatt av WHO.

Det kan være avgjørende hvor på meldingen legen har angitt en dødsårsak, for om den velges ut som underliggende dødsårsak eller ikke. Denne utvelgelsen sier ikke noe om hvor mye hver dødsårsak har bidratt til dødsfallet.

Dødsårsaker

Nedenfor oppgis ICD-10-koder for hver dødsårsaksgruppe som er angitt i artikkelen.