Høringsuttalelse - Anbefalinger om LAR under Covid-19-epidemien
Artikkel
|Publisert
Det er utarbeidet forslag til anbefalinger om LAR under Covid-19 epidemien som en del av arbeidet med kapittel 7 i Helsedirektoratets veileder Koronavirus – beslutninger og anbefalinger. Dette forslaget har Helsedirektoratet sendt ut på høring 5. mai 2020.
Oppsummering
FHI mener det er svært positivt at Helsedirektoratet legger opp til en veileder under den nåværende smittekrisen som innbefatter sårbare grupper som LAR-pasienter og potensielle LAR-pasienter. Det er viktig at man ikke bare tenker på de som er i LAR-systemet, men også følger egen intensjon lagt ned i nye retningslinjer for LAR og i HAB-tiltaket, nemlig at man ønsker å nå bredere grupper med opioidavhengige. Dette bør reflekteres i tiltakene. FHI ønsker å gjøre oppmerksom på at det også finnes andre grupper av rusmiddelavhengige som kan ha problemer under den nåværende krisen og at det bør utarbeides en tilsvarende anbefaling for disse gruppene.
Kommentarer til formål er listet etter kulepunkt, side 1 og 2
Kulepunkt 2
Det kunne stått at det skulle være etter modell av lavterskel LAR i Oslo
Kulepunkt 3
Noe av grunnen til at man i ny LAR-retningslinje legger opp til å bruke et bredere tilfang av mulige LAR-medisiner er erkjennelsen av at man ikke har nådd alle med de tre medikamentene som i dag er i bruk. Den samme erkjennelsen ligger bak HAB. Noen av dem man ønsker å nå med dette kulepunktet er nettopp dem som ikke har funnet seg til rette i LAR. Det hadde derfor vært lurt å tenke at man allerede nå skulle godkjenne et videre armamentarium av medikamenter for denne gruppen
Kulepunkt 4
Dette er et litt uklart punkt, men det er å håpe at man i høyere grad lar f.eks. fastleger forskrive nødvendige medikamenter og at de i en slik forbindelse ikke blir utsatt for samme sanksjoner som ofte er igangsatt tidligere (miste forskrivningsrett etc.)
Kommentarer til Vurdering for og oppstart i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) under Covid-19 epidemien, side 4
Side 4, avsnitt 3. Det står: «Oppstart bør tilbys innen få dager etter at beslutning om LAR er tatt» dette kan innebære en for lang og byråkratisk vei for noen og det bør åpnes for umiddelbar abstinensbehandling.
Side 4, avsnitt 4. Det står: «Metadon, buprenorfin og buprenorfin-nalokson anbefales som likeverdige førstevalg ved oppstart. Valg av legemiddel skal gjøres etter individuell vurdering. For buprenorfin anbefales poliklinisk oppstart.» Vi regner med at den siste setningen er feil (at det skal stå «ved poliklinisk oppstart anbefales buprenorfin», men utover det viser det til kommentarer i kulepunkt tre i følgebrevet (skrevet over). Også i neste avsnitt er det lagt opp til en nokså stor grad av strenghet i valg av medikamenter.
Mye av det som står under veiledning er i overenstemmelse med god klinisk skikk.
Kommentarer til Bruk av substitusjonslegemidler utenfor legemiddelassistert rehabilitering (LAR) under Covid-19 epidemien, side 10
I tråd med det som er skrevet over og ut fra kunnskap om koronaepidemiens varighet er det viktig å tenke gjennom dette dokumentets understrekning av hva kortvarig behandling betyr. Det er nok i den opprinnelige forskriften tenkt kortere tid enn det det er behov for i den nåværende situasjonen. Det er dessuten tenkt veldig at denne forskrivingen utenom LAR-systemet er for nedtrapping å regne. Dette vil ikke være formålstjenlig i den nåværende situasjonen.
Skam og smitterisiko
En vurdering av smitterisiko mellom pasienter og helsepersonell bør tydeliggjøres i anbefalingene. Det må tilrettelegges for og anbefales beskyttelsesutstyr i henhold til gjeldende retningslinjer fra FHI slik at helsepersonell i LAR-systemet ikke påføres ytterligere stress i forhold til usikkerhet rundt smitterisiko. Dette vil også redusere sjansen for at situasjonen rundt det å hente/innta medikamenter blir enda mer skambelagt enn den allerede er for mange.
FHI har nylig publisert en kvalitativ oversikt over pasienters og helsepersonells erfaringer med LAR (Steiro et al. 2020). I denne oversikten skilte stigma seg ut som tema, og dette ble rapportert av både pasienter og helsepersonell. Stigma var en barriere fra å starte opp i LAR, en grunn til å slutte, noe som pasienter opplevde fra helsepersonell, men også noe som pasienter internaliserte og videreførte til hverandre og på seg selv. Midt i den pågående pandemien, når angst og usikkerhet allerede er maksimert, er det lett for at frykt kan utvikle seg mellom LAR-pasienter og helsepersonell. Det er viktig at begge grupper får riktig informasjon om smitterisiko og hvordan å redusere denne risikoen, samt tilstrekkelig tilgang til beskyttelsesutstyr i henhold til FHIs gjeldende retningslinjer.
På side 9 i anbefalingen står det: «Inntak av substitusjonslegemiddel under påsyn av helsepersonell kan øke risikoen for smittespredning». Dette er ikke basert på forskning. Slike uttalelser impliserer sterkt at det er noe unikt ved LAR-pasienters inntak av substitusjonslegemiddel. Det verste ville være hvis pasienter lar være å hente legemiddelet fordi de opplever å bli dårlig behandlet som følge av at helsepersonell anser dem som smitterisiko, eller fordi pasientene selv tenker at inntakssituasjonen er en smitterisiko for dem selv. Det er også negativt om helsepersonell frykter smitte fra LAR-pasienter som følge av manglende kunnskap rundt adekvat bruk av eller manglende tilgang til beskyttelsesutstyr i henhold til FHIs gjeldende retningslinjer.
Opphevelse av tiltak
Det hadde vært ønskelig om den foreliggende anbefalingen også hadde inkludert anbefalinger for hvordan man tenker at det skal gjøres ved avslutningen av disse tiltakene. Den åpningen som gis for mer lavterskel LAR kan føre til at noen pasienter rekrutteres til LAR, men endel pasienter vil muligens komme innom i denne situasjonen, for deretter å gå tilbake til sitt mer ordinære liv etter at de midlertidige tiltakene opphører. Dette vil innebære en del dilemmaer for dem som har hjulpet til i krisesituasjonen, men også kunne innebære en betydelig overdosefare som man må forebygge.