Område for smittevern
Artikkel
|Oppdatert
Folkehelseinstituttet er statens smitteverninstitutt. Område for smittevern ivaretar de fleste av oppgavene knyttet til denne rollen, og har som mål å bidra til effektivt smittevern i Norge. Arbeidet er hjemlet i smittevernloven (§ 7-9) og flere av dens forskrifter.
Vi gjør dette gjennom kunnskap, beredskap og infrastruktur:
- Vi produserer kunnskap gjennom overvåking, forskning og helseanalyser og bruker denne som grunnlag for vurderinger og rådgivning.
- Vi leverer beredskap gjennom denne kunnskapen, utbruddshåndtering, og døgnåpne vaktfunksjoner.
- Vår beredskap og kunnskap hviler på solid infrastruktur og tjenester gjennom laboratorieanalyser, registerdata og vaksineforsyning.
Vårt arbeid med kunnskap, beredskap og infrastruktur er integrert og gjensidig styrkende. Dette gjelder de fleste av våre arbeidsområder, med vaksinasjon og pandemihåndtering som bare to av mange eksempler.
Utfordringene vi skal møte er store og mulighetene for å styrke smittevernet i Norge og verden er mange. Blant de sentrale utfordringene i Norge er å opprettholde god vaksinasjonsdekning for de mange sykdommene vi kan forebygge, følge opp vaksineeffekt, oppdage og håndtere små og mellomstore utbrudd gjennom året, forberede oss på neste pandemi, og håndtere den økende trusselen med antimikrobiell resistens, særlig i sykehus og sykehjem. Klimaendringer og ustabil verdenssituasjon kan og vil også påvirke smittevernet. Ny teknologi kan øke farer for bioterror og andre trusler, men kommer også med store muligheter, særlig når det gjelder overvåkning, diagnostikk, vaksinasjon og behandling av smittsomme sykdommer.
Kunnskap
Våre råd skal bygge på det beste av dagens kunnskap. Dette fordrer innsikt og vitenskapelig forståelse som også kommer fra egen forskning, systematiske forskningsoversikter og utredninger.
Området er aktivt involvert i hele kjeden frem til et godt kunnskapsgrunnlag – fra overvåking, forskning og kunnskapsoppsummering, til vurdering, rådgivning og formidling av kunnskap. Området har ansvar for de nasjonale vaksinasjonsprogrammene (barne-, influensa- og koronavaksinasjonsprogrammet), herunder rådgivning, overvåking og vaksineforsyning. Vi arbeider med flere strategisk viktige, tverrgående forskningstemaer innenfor blant annet vaksinefeltet, antimikrobiell resistens og karakterisering av smittestoffer. Området har et solid kompetansemiljø for anvendelse og utvikling av metoder innen statistikk, modellering, bioinformatikk, mikrobiologi, immunologi, og epidemiologi knyttet til infeksjoner og vaksiner.
Vår ambisjon er å være et smitteverninstitutt som bygger på forskning i alt vi gjør og kombinere forskning og andre forvaltningsoppgaver. Vi skal bygge på forskning der det er mulig, i våre vurderinger og rådgivning, og vi skal samtidig produsere mer forskning av høy kvalitet selv og ha flere ledende fagmiljø internasjonalt.
Beredskap
Smittevernområdet har beredskapsansvar knyttet til risiko, forebygging, oppdagelse og oppklaring av utbrudd av smittsomme sykdommer. Det gjelder både løpende beredskap for mindre utbrudd og for større hendelser. Vi overvåker den epidemiologiske situasjonen nasjonalt og deltar i overvåkningen av den internasjonale epidemiologiske situasjonen. Vårt feltepidemiologiske team hjelper den kommunale helse- og omsorgstjenesten med utredning, oppklaring og tiltak for å stoppe infeksjonsutbrudd.
Området har et nasjonalt beredskapslaboratorium for høypatogene agens og agens som kan brukes i bioterror med døgnkontinuerlig beredskap.
Vi har tre døgnbemannede vaktordninger som også er et ledd i beredskapen:
- Smittevernvakta som er en rådgivingstelefon for helsepersonell
- Mikrobiologisk beredskapsvakt
- Nasjonal vannvakt
Vår ambisjon er å være en beredskapsorganisasjon som er klar for små og store kriser. Vi bygger på lærdommen fra covid-19-pandemien og mange mindre utbrudd av smittsomme sykdommer når vi videreutvikler planverk, organisering, kompetanse, øvelser, egenberedskap, samarbeidsavtaler og kommunikasjonssystemer.
Infrastruktur
Område for smittevern har ansvar for sentral infrastruktur som inkluderer de sentrale helseregistrene innen smittevern (drift av MSIS, SYSVAK, BIVAK, NOIS, RAVN og dataansvar for NORM) samt laboratorier. Laboratoriene har ansvar for nasjonale referansefunksjoner i medisinsk mikrobiologi for rundt 30 smittestoffer og ansvar for å utføre undersøkelser på vegne av helsemyndighetene og andre laboratorier. Området har også tung infrastruktur knyttet til vaksinasjon og vaksinasjonsprogram med vaksineforsyningen med et stort fysisk lager, samt avanserte høyoppløselige analysemetoder.
Vår ambisjon er å digitalisere og automatisere flere av våre prosesser og være i front når det gjelder å ta i bruk ny teknologi til riktig tid, både blant etatene og samarbeidsparter i Norge og folkehelseinstituttene i Europa. Dette gjelder blant annet innen datainnsamling, kvalitetssikring av data, overvåking, analyse, modellering, presentasjon og tilgjengeliggjøring av helsedata og statistikk, sammenstilling av kunnskap, utarbeidelse av rapporter og rådgiving. Kunstig intelligens vil kunne være sentralt i mye av dette.
Samarbeid
Vi jobber tett med kommunene/kommunehelsetjenesten og andre offentlige aktører, spesialisthelsetjenesten, akademia og aktører utenfor helsesektoren, samt med andre institusjoner og organisasjoner i Europa og verden ellers. Vår rolle er både som partner, som bindeledd og fasilitator mellom andre. Utfordringene vi skal løse vil bli stadig mer sammensatte, og vi må jobbe systematisk med aktører på tvers av sektorer og styrke vårt samarbeid med både landbrukssektoren, industrien og forsvarssektoren.
Fremtidens smittevern
Området jobber med å bli stadig bedre og klare for fremtidens utfordringer og muligheter på smittevernfeltet. Fire sentrale mål for oss er å
- være best mulig forberedt på neste helsekrise
- bygge på forskning i det vi gjør
- raskt ta i bruk ny teknologi
- være en ønsket samarbeidspartner