Universell utforming har stor betydning for ulike befolkningsgruppers hverdagsliv og samfunnsdeltakelse
Forskningsfunn
|Publisert
Vi vet mye om hvilke hindringer folk møter i hverdagen når omgivelsene ikke er tilrettelagt for alle, og hvilke følger dette får. Men det er lite forskning på hva god tilrettelegging for alle – universell utforming – faktisk gir. Det viser en ny kunnskapsoppsummering fra FHI. Den har kartlagt nordisk forskning fra de siste ti årene om betydningen av universell utforming.
Fordeler med universell utforming: økt selvstendighet og hverdagsmestring
Der fordelene beskrives, knyttes universell utforming til økt selvstendighet og hverdagsmestring, og til større mulighet for å delta i arbeid, utdanning, fritid og sosialt liv. Deltakere i flere studier framhever at gode løsninger ikke bare kommer personer med funksjonsnedsettelse til gode, men bedrer opplevelsen for alle.
– Universell utforming beskrives også som et virkemiddel for å redusere behovet for synlig, individuell tilrettelegging, og dermed motvirke stigma siden man slipper å be om særlig tilrettelegging, sier forsker Tiril Cecilie Borge ved FHI
Flere studier peker dessuten på at gevinsten strekker seg til pårørende, som avlastes når omgivelser og tjenester er universelt utformet.
Mest kunnskap om barrierer
Studiene undersøker betydningen av manglende universell utforming betydelig grundigere enn de undersøker fordeler ved universell utforming. Hindringene som rapporteres er mange og knyttes spesielt til fysiske omgivelser, for eksempel trapper, ujevne gangområder og manglende ramper, men også til informasjons- og kommunikasjonsbarrierer som kompliserte brukergrensesnitt, sensoriske og kognitive hindringer som støy, og organisatoriske og systemiske hindringer.
– På tvers av flere samfunnsområder beskriver studiene også negative holdninger, manglende kompetanse og løsninger som fungerer dårlig i praksis, til tross for at de oppfyller formelle krav, forklarer Borge.
Konsekvensene rammer bredt
Konsekvensene som beskrives som følge av manglende universell utforming kan deles inn i tre nivåer.
– Mest alvorlig er det når folk avstår fra en aktivitet eller noe de trenger. Flere studier beskriver at mangelfull universell utforming fører til at personer unngår helsehjelp, lar være å reise eller ikke får brukt offentlige tjenester, sier Borge
Vanligere er det at aktiviteten lar seg gjennomføre, men til en kostnad. Det går med ekstra tid, krefter og planlegging, og man blir avhengig av hjelp fra andre.
Det tredje nivået handler om deltakelse og tilhørighet: de opplevde hindringene fører blant annet til redusert sosial kontakt, følelsen av å stå utenfor, og lavere livskvalitet.
– Konsekvensene rammer også dem rundt: pårørende tar over oppgaver, og familier beskriver at begrensningene former hele husholdningens hverdag. Studiene viser videre at hindringer ofte virker sammen, slik at summen av barrierer for å utføre en aktivitet eller langs en reisekjede får større betydning enn enkelthindringer, avslutter Borge.
Funnene stemmer i all hovedsak overens med tidligere oversikter og enkeltstudier på feltet. Det nye er at nordisk forskning nå er samlet på tvers av samfunnsområder.
Om kartleggingen
Oversikten er utført av Folkehelseinstituttet på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Forskerne søkte systematisk i seks internasjonale databaser, supplert med nasjonale databaser, direktorater og brukerorganisasjoner. Studiene er i all hovedsak kvalitative, og bare tre studier følger deltakerne over tid. Kunnskapsgrunnlaget er derfor godt egnet til å beskrive erfaringer, og ikke egnet til å dokumentere årsakssammenhenger og se på utvikling over tid.
Oversikten omfatter 120 nordiske studier publisert i 125 publikasjoner mellom 2016 og 2026, hvor nær halvparten er norske. Flertallet av studiene omhandler personer med funksjonsnedsettelse, særlig personer med ulike fysiske funksjonsnedsettelser.
Dette kan oversikten ikke svare på
En kartleggingsoversikt kartlegger den eksisterende forskningen på et gitt temaområde. Den vurderer ikke studienes metodiske kvalitet, risiko for systematiske skjevheter eller tillitt til resultatene, og den kan ikke tallfeste effekten av tiltak eller si om ett tiltak virker bedre enn et annet. Den kan heller ikke benyttes som fullverdig grunnlag for anbefalinger om praksis eller politikk.