Ulik utvikling i psykiske plager hos voksne – størst økning blant unge kvinner over tid
Nyhet
|Publisert
Utviklingen i psykiske plager over tid går i ulike retninger for ulike aldersgrupper. Blant unge voksne har andelen med psykiske plager økt de siste femten årene, mens nivået er stabilt eller går ned blant eldre.
Nye analyser publisert i Folkehelserapporten viser hvordan psykiske plager har utviklet seg blant voksne i den norske befolkningen over de siste 30 årene. Ved å samle data fra åtte store befolkningsundersøkelser får vi for første gang et helhetlig bilde av utviklingen over tid.
– Vi ser tydelig at utviklingen er ulik for ulike aldersgrupper. Psykiske plager har økt blant unge voksne de siste femten årene, mens nivået blant eldre er stabilt eller går noe ned. En mulig forklaring er at samfunnsendringer påvirker aldersgrupper ulikt, sier Benedicte Kirkøen, seniorforsker ved avdeling for psykisk helse, FHI.
Klare forskjeller mellom aldersgrupper
Blant unge voksne har andelen som rapporterer om psykiske plager økt markant, særlig blant kvinner i 20-årene. Den største økningen over tid ser vi nettopp i denne gruppen. På slutten av 1990-tallet rapporterte under 20 prosent av kvinner i 20-årene om psykiske plager, mens andelen etter 2020 ligger på mellom 30 og 60 prosent i ulike undersøkelser.
Også blant unge menn har det vært en tydelig økning, fra rundt 10 prosent til 30–40 prosent i samme periode. I 2023–2024 rapporterte rundt 60 prosent av kvinner og 40 prosent av menn i alderen 20–29 år om psykiske plager.
For personer i 30- og 40-årene ser vi også en økning i psykiske plager de senere årene, mens funnene for 50-åringer er mer varierende, med både stabilitet, økning og nedgang i ulike studier.
Blant de eldre er utviklingen stabil eller svakt fallende. Rundt 20 prosent av kvinner og 10 prosent av menn i alderen 70–79 år rapporterer om psykiske plager. Flere studier viser også nedgang i psykiske plager i denne gruppen over tid.
Samme mønster i helsetjenesten
Det samme mønsteret som vi ser i de selvrapporterte undersøkelsene, finner vi også igjen i data fra kontakt med helsetjenestene knyttet til vanlige psykiske lidelser.
Andelen som er i kontakt med helsetjenesten for psykiske symptomer og lidelser har økt de siste årene, særlig blant unge voksne. I 2023 var om lag 2 av 10 voksne i kontakt med helsetjenesten for psykiske plager eller lidelser i løpet av året.
– Ser vi på diagnoser av angst og depresjon i spesialisthelsetjenesten fordelt på alder, er økningen tydeligst blant personer i 20-årene, både for kvinner og menn. For personer i 30- og 40-årene er utviklingen mer moderat, mens den blant eldre i hovedsak er stabil. Samtidig er andelen med alvorlige psykiske lidelser stabil i alle aldersgrupper, sier Kirkøen.
Disse funnene bygger ikke på én enkelt studie. Et nettverk av fagmiljøer fra hele landet har gått sammen om å analysere data fra åtte store befolkningsbaserte undersøkelser. Slik får vi et samlet bilde av kunnskapsgrunnlaget i Norge.
– Vi har også brukt landsdekkende data for å følge utviklingen i angst- og depresjonsdiagnoser satt i helsetjenesten. At disse viser det samme mønsteret, styrker tilliten til funnene våre, avslutter Kirkøen.