Telefonpåminnelser på morsmål kan øke deltakelsen i tarmscreening
Forskningsfunn
|Publisert
En kort telefonpåminnelse på morsmålet mer enn doblet deltakelsen i Tarmscreeningprogrammet blant innvandrere fra Pakistan og Somalia. Det viser en ny studie fra Kreftregisteret ved FHI.
Studien er publisert i The Lancet Regional Health Europe og ble gjennomført i det nasjonale Tarmscreeningprogrammet. Deltakerne fikk enten vanlig skriftlig påminnelse om screening, eller skriftlig påminnelse kombinert med en kort telefonsamtale på morsmålet.
Studien er gjennomført i Tarmscreeningprogrammet, som inviterer personer fra de er 55 til å teste seg for tarmkreft med en avføringsprøve som tas hjemme.
Studien:
Lavere screeningdeltakelse blant innvandrere
Tarmkreft er blant de vanligste kreftformene i Norge. Screening kan bidra til å oppdage kreft tidlig og finne forstadier som kan fjernes før de utvikler seg til kreft.
Tidligere studier viser at innvandrere deltar sjeldnere i kreftscreeningprogrammer enn resten av befolkningen.
– I Norge er deltakelsen i Tarmscreeningprogrammet rundt 50 prosent, men den er betydelig lavere blant innvandrere. Undersøkelser tyder på at kun 28 prosent av innvandrere fra Pakistan og 18 prosent av innvandrere fra Somalia deltar, sier Nadia Iqbal, førsteforfatteren av studien. Hun er lege og doktorgradsstipendiat ved Kreftregisteret, FHI.
Forskerne ønsket derfor å undersøke om mer personlig informasjon, gitt muntlig og på eget språk, kunne øke deltakelsen.
Testet effekt av telefonpåminnelse på eget språk
Studien omfattet 416 personer født i Pakistan eller Somalia. Alle hadde fått tilsendt prøvesett for tarmscreening, men hadde ikke sendt inn prøven innen seks uker.
Deltakerne ble tilfeldig delt i to grupper. Den ene gruppen fikk vanlig påminnelsesbrev på norsk. Den andre fikk i tillegg en telefonpåminnelse på sitt morsmål, enten urdu eller somali.
I telefonsamtalen forklarte en medarbeider fra Tarmscreeningprogrammet hva screening for tarmkreft er, hvordan testen tas hjemme, og hva som skjer videre dersom testen er positiv eller negativ. De som ble oppringt, kunne også stille spørsmål og få svar på sitt eget språk.
Deltakelsen mer enn doblet seg
Resultatene viste en tydelig effekt av telefonpåminnelsen.
Totalt deltok 24 prosent av dem som fikk telefonsamtale, sammenlignet med 11 prosent i gruppen som bare fikk vanlig påminnelsesbrev. Deltakelsen var dermed mer enn dobbelt så høy blant dem som fikk muntlig oppfølging.
Effekten var relativt lik i begge nasjonalitetsgruppene:
- Blant personer født i Pakistan deltok 30 prosent etter telefonpåminnelse, mot 12 prosent i kontrollgruppen.
- Blant personer født i Somalia deltok 20 prosent, mot 10 prosent i kontrollgruppen.
Forskerne fant ingen tydelige forskjeller mellom menn og kvinner.
Muntlig informasjon kan senke terskelen for deltakelse i screening
Iqbal, som selv tok telefonene på urdu, opplevde at mange satte pris på å få informasjon på sitt eget språk.
– Flere hadde åpnet det digitale invitasjonsbrevet, men syntes det var vanskelig å forstå informasjonen om screening, sier hun.
Telefonsamtalen ga mulighet til å forklare hva testen innebærer og svare på spørsmål. Mange benyttet også anledningen til å bestille et nytt prøvesett.
Samtidig viser studien at informasjon alene ikke alltid er nok. Selv om mange bestilte nytt prøvesett etter samtalen, var det ikke alle som faktisk tok avføringsprøven og sendte den inn.
Kan bidra til mer likeverdig helsetilbud
Studien inngår i prosjektet ImmigrantScreen ved FHI. Ifølge Iqbal viser studien hvor viktig kommunikasjon og helsekompetanse er for å sikre likeverdig tilgang til forebyggende helsetjenester.
– Mange innvandrere har lavere helsekompetanse eller møter språkbarrierer i møte med helseinformasjon. Muntlig informasjon på eget språk kan derfor være et viktig supplement til skriftlig informasjon, sier hun.
Hun understreker samtidig at tiltaket kan være ressurskrevende, og at det trengs videre arbeid for å utvikle kostnadseffektive løsninger.
Studien gir likevel et tydelig signal: En kort telefonsamtale på eget morsmål kan være et effektivt tiltak for å redusere barrierer og bidra til mer likeverdig tilgang til kreftscreening i Norge.
Om studien
Studien er publisert i The Lancet Regional Health Europe og ble gjennomført av Kreftregisteret ved Folkehelseinstituttet.
Forskningen var finansiert av Kreftforeningen og omfattet 416 personer født i Pakistan eller Somalia. Alle hadde fått tilbud om tarmscreening, men hadde ikke sendt inn prøven innen seks uker.
Studien undersøkte effekten av vanlig skriftlig påminnelse på norsk, med eller uten en kort telefonpåminnelse på morsmålet.