Store forskjeller i type 2-diabetes blant innvandrere
Forskningsfunn
|Publisert
Innvandrere fra Asia og Afrika, og særlig personer født i Pakistan, har høyere risiko for registrert type 2-diabetes enn norskfødte. Forskjellene viser behov for mer målrettet forebygging. Det viser en studie fra FHI og NMBU publisert i Tidsskriftet for den norske legeforening.
– Innvandrere født i Pakistan hadde fem ganger høyere risiko for registrert type 2-diabetes enn norskfødte. Vi ser også høy risiko blant flyktninger og blant innvandrere fra Afrika og Asia. Dette viser at forebyggende tiltak må tilpasses gruppene som har størst behov, sier professor Marte Karoline Råberg Kjøllesdal ved NMBU.
Type 2-diabetes er en kronisk sykdom som kan gi alvorlige følgesykdommer. Tidligere studier har vist høy forekomst i enkelte innvandrergrupper, særlig blant personer med bakgrunn fra Sør-Asia. Det har likevel vært begrenset oppdatert kunnskap om forskjellene mellom grupper med ulikt fødeland og ulik innvandringsårsak.
Den nye studien viser at mange innvandrergrupper hadde høyere risiko for registrert type 2-diabetes enn norskfødte. Relativ risiko sammenligner hvor vanlig diabetes er i en gruppe med hvor vanlig det er blant norskfødte. En relativ risiko på 1 betyr at det er like vanlig, 2 betyr dobbelt så vanlig, og 0,5 betyr halvparten så vanlig.
Figur: Relativ risiko
Litt forenklet kan vi si at innvandrere fra Asia og Afrika har om lag tre ganger høyere risiko sammenliknet med personer født i Norge. Mer presist hadde innvandrere fra Afrika relativ risiko på 3,1, mens den var 2,9 for innvandrere fra Asia. Flyktninger samlet hadde en relativ risiko på 2,7sammenlignet med norskfødte.
Personer født i Pakistan hadde fem ganger høyere risiko (altså relativ risiko 5). Deretter fulgte Somalia, India, Syria og Eritrea der risikoen var mellom tre og fire ganger høyere, sammenliknet med norskfødte. Dette er svært høye tall og en forhøyet risiko vi sjeldent finner. Innvandrere samlet hadde en relativ risiko på 1,7.
Innvandrere fra Litauen hadde lavest risiko, med en relativ risiko på 0,3. Også grupper fra Ukraina, Sverige, Storbritannia, Polen og Tyskland hadde lavere risiko enn norskfødte.
Dersom vi istedenfor relativ risiko ser på andelen i ulike populasjoner, ser vi at 5 prosent av norskfødte mellom 30-70 år har registrert bruk av helsetjeneste for diabetes. For de født i Pakistan, som er gruppen som ligger høyest, er tallet 19 prosent. Dette er, til forskjellen fra tallene om relativ risiko, ujusterte tall, og tar derfor ikke hensyn til forskjeller i alderssammensetningen innenfor de mellom 30-70 år.
Forskjellene er størst blant kvinner
De relative forskjellene mellom innvandrere og norskfødte var gjennomgående større blant kvinner enn blant menn. Samtidig var den registrerte forekomsten av type 2-diabetes høyere blant menn enn kvinner i de fleste gruppene.
– Resultatene viser at det ikke er én felles risikoprofil for alle innvandrere. Både fødeland, innvandringsårsak og kjønn har betydning. Slik kunnskap er viktig når vi skal redusere helseforskjeller, sier Kjøllesdal.
Om Studien
Studien måler registrerte diagnoser, ikke all type 2-diabetes i befolkningen. Om lag 20 prosent av personer med diabetes i Norge er anslått å ha sykdommen uten at den er oppdaget. Forskerne understreker derfor at tallene er anslag på forekomst, ikke presise mål på alle som lever med sykdommen.
Studien omfattet 2 734 093 personer i alderen 30-70 år som var registrert bosatt i Norge i 2023. Forskerne koblet opplysninger om type 2-diabetes fra KUHR-databasen og Norsk pasientregister for perioden 2017-2023 med data fra Statistisk sentralbyrå om innvandrerbakgrunn, fødeland og fødselsår.
En person ble regnet som å ha registrert type 2-diabetes når vedkommende hadde minst to registrerte diagnoser i perioden. Analysene sammenlignet utenlandsfødte med to utenlandsfødte foreldre med norskfødte med to norskfødte foreldre, og var justert for fødselsår. Studien er fagfellevurdert.
Marte Karoline Råberg Kjøllesdal er professor ved NMBU, men har også en deltidsstilling ved FHI. Artikkelen er skrevet sammen med Aleksander Madsen og Thor Indseth ved FHI.