Store folkehelseutfordringer i årene framover – forebygging blir avgjørende
Nyhet
|Publisert
- Norge har god folkehelse, men vi står foran nye og økende folkehelseutfordringer, sier direktør ved FHI, Guri Rørtveit.
I en ny rapport peker Folkehelseinstituttet (FHI) på folkehelseutfordringer som krever særlig oppmerksomhet i årene framover. Rapporten beskriver samfunnsforhold som vil påvirke folkehelsen, etablerte folkehelseutfordringer og mulige helsetrusler i dag og framover.
Et hovedbudskap i rapporten er at forebygging for å sikre flere friske leveår og redusere konsekvensene av helsetrusler må prioriteres høyere – både for barn og unge og for eldre.
– Det er positivt at vi har en høy levealder i Norge. Samtidig ser vi at den store etterkrigsgenerasjonen gir oss en befolkning som samlet sett er eldre. Det gjør dessverre at mange vil oppleve flere leveår med sykdom. I tillegg til at dette er en utfordring for den enkelte, vil det også føre til større press på tjenestene. Dersom vi arbeider mer aktivt med forebygging, vil vi kunne gjøre noe med denne utviklingen, og flere vil få flere friske leveår, sier Rørtveit.
Vi blir eldre – men hva med helsen?
Vi får en markant økning i andelen eldre de neste tiårene. Mange lever lenger, men ikke nødvendigvis bare med god helse. Utviklingen viser at forventede friske leveår har økt de siste 30 årene, men ikke like mye som forventet levealder. Gapet mellom forventet levealder og forventede friske leveår viser at mange tilbringer flere år med sykdom og redusert funksjon.
De store ikke-smittsomme sykdommene – som hjerte- og karsykdommer, kreft, diabetes, kols og demens – er de viktigste årsakene til sykdom i Norge. Mange av disse sykdommene kan knyttes til kjente risikofaktorer: røyking, usunt kosthold, overvekt og fedme, fysisk inaktivitet og skadelig alkoholbruk, i tillegg til miljøfaktorer som luftforurensning.
– For å bedre folkehelsen er det viktig å gjøre noe med årsakene til helsetap gjennom livet. Vi bør arbeide systematisk for flere friske leveår, sier Rørtveit.
Forebygging virker
Tiltak som fremmer fysisk aktivitet, røykeslutt, sunnere kosthold og moderat alkoholbruk, i kombinasjon med tidlig oppdagelse og god oppfølging i helsetjenestene, kan utsette sykdomsstart, redusere antall samtidige sykdommer og korte ned tiden med redusert funksjon.
– Det ligger store muligheter i å forebygge sykdom og lidelse. Dette er både det beste for den enkelte, og den mest kostnadseffektive måten å redusere sykdomsbyrden på, sier Rørtveit.
Det finnes dokumenterte tiltak som bidrar til mindre røyking og alkoholinntak, bedre kosthold og mer fysisk aktivitet.
– Det er som regel mer effektivt å bygge videre på tiltak vi vet virker enn å etablere helt nye. Samtidig trenger vi bedre kunnskap om hvilke forebyggende tiltak som virker best for ulike grupper med særlig høy risiko for sykdom og helsetap, sier Rørtveit.
Svekket internasjonalt samarbeid – en trussel mot folkehelsen
Verden påvirker oss. Helsetrusler krysser grenser. Pandemier, antimikrobiell resistens (AMR), urolige sikkerhetspolitiske forhold, klimaendringer, og nye teknologier påvirker også folkehelsen i Norge. Når det globale samarbeidet svekkes, øker behovet for å styrke nasjonal overvåking, beredskap og kunnskap – og for et robust nordisk og europeisk samarbeid.
– God beredskap bygges i det daglige folkehelsearbeidet. Kvalitet i data og registre, sterk fagkompetanse, systematisk overvåking og rask kunnskapsinnhenting er en del av forebyggingen mot helsetrusler. Dette gjør det mulig å reagere tidlig når nye trusler oppstår, avslutter FHI-direktøren.