Seks av ti nordiske ungdommer drikker energidrikk hver uke

Over én av fem drikker energidrikk daglig. Samtidig oppgir mange at de har opplevd negative helseeffekter som hjertebank, søvnproblemer, hodepine og svimmelhet. 

• Det viser en ny nordisk undersøkelse blant nær 5 000 ungdommer i alderen 15–19 år fra Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island

– På få år har energidrikk blitt en del av hverdagen for mange ungdommer i alle de nordiske landene. Mange oppgir tegn som kan tyde på avhengighet. Nesten halvparten svarer at de minst av og til føler at de må ha energidrikk for å komme gjennom dagen, sier Marianne Hope Abel, forsker ved Folkehelseinstituttet. 

Drikker energidrikk for smaken og energien 

Ungdommene selv oppgir smak som den klart viktigste årsaken til at de drikker energidrikk. Tre av fire angir smaken som en viktig grunn. Mange svarer også at de drikker energidrikk for å få mer energi eller for å holde seg våkne. 

Navnet «energidrikk» kan være misvisende 

– Mange drikker energidrikk for å få mer energi, men paradoksalt nok kan et høyt koffeininntak bidra til dårligere søvn og mindre overskudd over tid. Koffein blir værende lenge i kroppen og kan påvirke søvnen gjennom natten. Da kan man bli trøttere dagen etter og lettere ty til mer koffein. Slik kan det oppstå en ond sirkel, sier Børge Sivertsen, søvnforsker ved Folkehelseinstituttet 

En del av ungdommene (15 prosent) i undersøkelsen oppgir at de føler ubehag dersom de ikke drikker energidrikk, som for eksempel trøtthet, hodepine, konsentrasjonsvansker og irritabilitet. Én av fire drikker gjerne energidrikk før de drar hjemmefra om morgenen. 

- Hjernen kan venne seg til koffein, slik at man trenger mer koffein for å få den samme oppkvikkende effekten. Koffein er imidlertid en dårlig erstatning for søvn og restitusjon, understreker Sivertsen.

Tre av ti har opplevd negative helseeffekter 

Tre av ti ungdommer som drikker energidrikk svarer at de har opplevd negative helseeffekter. 

Blant dem som har opplevd plager, er hjertebank, søvnproblemer, hodepine, svimmelhet og skjelving de vanligste symptomene. Syv prosent rapporterte tannproblemer. 

– Resultatene forteller oss at mange unge opplever både umiddelbare og mer langvarige konsekvenser knyttet til energidrikkbruk. Dette er viktig kunnskap for foreldre, helsepersonell, myndigheter og ungdommen selv, sier Marianne Hope Abel. 

Mange ønsker å drikke mindre 

Nær én av tre som drikker energidrikk, oppgir at de ønsker å redusere forbruket. 

Den vanligste begrunnelsen er å spare penger. Mange oppgir også at de ønsker å redusere forbruket fordi de mener energidrikk er usunt, fordi de vil ta vare på tennene eller fordi de ønsker å unngå avhengighet. 

Når ungdommene blir spurt om hva som kunne fått dem til å drikke mindre, er høyere priser det tiltaket som oftest trekkes fram. 

– Det er interessant at økonomi kommer høyere enn informasjon og advarselsmerking. Det tyder på at pris kan være et viktig virkemiddel dersom målet er å redusere forbruket, sier Marianne Hope Abel. 

Norske ungdommer ligner resten av Norden 

Resultatene fra Norge samsvarer i hovedsak med resultatene fra de øvrige nordiske landene, men det er noen forskjeller. 

Norske ungdommer oppgir noe oftere enn ungdommer i Norden samlet at de ikke drikker energidrikk. 

Blant dem som drikker energidrikk, foretrekker imidlertid langt flere i Norge den store halvlitersbokser: 37 prosent, mot 23 prosent i Norden samlet og kun 9 % i Sverige. 

Det er også noe vanligere blant norske ungdommer å ha begynt med energidrikk i ung alder. I Norge oppgir 43 prosent at de begynte å drikke energidrikk da de var 13 år eller yngre, mot 39 prosent i Norden samlet. Norske ungdommer svarer dessuten oftere at de drikker energidrikk for å holde seg våkne. 

Undersøkelsen ble gjennomført etter at Norge innførte 16-årsgrense for kjøp av energidrikk 1. januar 2026, men det er for få norske 15-åringer i datamaterialet til å si noe om betydningen av den nye aldersgrensen. Norge er per i dag det eneste landet i Norden med lovfestet aldersgrense (16 år) for kjøp av energidrikk. 

Utenfor Norden er det imidlertid nå flere land som har 18-årsgrense. Det gjelder for eksempel Litauen, Romania, Polen og Ungarn.