Kreftpasienter svært fornøyde med sykehusbehandlingen – men savner bedre samhandling
Nyhet
|Publisert
Kreftpasienter gir ros til sykehusene for måten de blir behandlet og ivaretatt, men mange opplever at samarbeidet mellom sykehus og fastlege svikter. Pasienter med brystkreft og gynekologisk kreft er særlig utsatt.
De fleste kreftpasienter i Norge er godt fornøyde med behandlingen de får på sykehus.
Det viser nye rapporter med pasientrapporterte erfaringsdata (PREMs), der Kreftregisteret har oppsummert tilbakemeldingene fra pasientene omlag ett år etter diagnose (pasienter med lungekreft har svart etter ca et halvt år).
Svarene kommer fra Kreftregisterets befolkningsundersøkelser, der kreftpasienter får mulighet til å rapportere inn både sine erfaringer med helsetjeneste og behandlingstilbud, og informasjon om egen helse og livskvalitet.
Les mer om befolkningsundersøkelsene her
Pasientene er særlig godt fornøyd med tilbudet på sykehuset som har hovedansvaret for behandlingen de får. Dette gjelder på tvers av både kreftformer og hvor i landet pasienten får behandling.
Jevnt over svarer mellom 80 og 90 prosent av pasientene at de er godt eller svært godt fornøyd med tilbudet ved sitt behandlende sykehus.
– Det er gledelig å se at pasientene i stor grad opplever god behandling og god ivaretakelse i sykehusene, sier Liv Marit Dørum som er ansvarlig for kvalitetsregistrene.
Pasientrapporterte data er inkludert i kvalitetsregisterrapportene, som blir publisert samtidig med kreftstatistikken.
Se også: 40 364 nye krefttilfeller i 2025
Se alle kvaltetsregisterrapportene her
Svikt i samhandling mellom sykehus og fastlege
Samtidig avdekker rapportene et systematisk og gjennomgående forbedringspunkt: samhandlingen mellom sykehus og fastlege.
Her er en generell tendens at pasienter opplever dette samarbeidet som krevende, og ingen pasientgrupper gir noen spesielt god attest til denne samhandlingen.
Mest fornøyde var pasientene med melanom og prostatakreft, men selv her ble ikke skårene høyere enn at litt over halvparten opplever at samarbeidet i stor eller svært stor grad gikk bra.
Pasientene med brystkreft og gynekologisk kreft er de som i aller størst grad opplever at samarbeidet svikter.
For pasienter med kreft i eggstokker og livmorhals oppgir hhv 36 og 35 prosent på landsbasis at samarbeidet fungerer godt.
Og i den store gruppen som utgjør brystkreftpasienter er det 41 prosent som er fornøyd med samarbeidet.
– Pasientene er tydelige i sine tilbakemeldinger: Behandlingen på sykehuset er god, men helheten i pasientforløpet oppleves ikke alltid som sømløs, sier Dørum.
Resultatet kan bli at pasientene selv må bruke uforholdsmessig mye tid på å administrere og koordinere sin egen sykdom, og at viktig oppfølging kan glippe mellom nivåene.
–Fra tidligere kartlegginger og undersøkelser er det kjent at pasienter selv må ta ansvar for å formidle informasjon videre. Dette kan skape utrygghet, spesielt i en fase der mange allerede er sårbare sier Dørum.
Nyttig brikke i viktig forbedringsarbeid
Hun påpeker at PREMs-rapportene gir viktig kunnskap som kan brukes direkte i forbedringsarbeid.
Nå håper Kreftregisteret at disse resultatene blir tatt med tilbake til både sykehusene og kommunehelsetjenesten, men også inn i mer overordnede retningslinjer, som Pakkeforløp hjem, og at funnene blir brukt aktivt for å forbedre situasjonen.
– Dette er pasientenes egne stemmer. De gir oss et verdifullt grunnlag for å styrke kvaliteten, særlig i overgangene mellom nivåene i helsetjenesten. Og det at resultatene her er så gjennomgående lave, gir et signal om at her ligger ikke feilen hos det enkelte sykehus eller legekontor – her trengs det nok mer strukturelle og systematiske tiltak, sier Dørum.