Raskare tilbod om psykisk helsehjelp i Noreg gir auka jobbdeltaking og samfunnsøkonomisk vinst
Forskningsfunn
|Publisert
Ein randomisert kontrollert studie viser at det norske lågterskeltilbodet Rask psykisk helsehjelp gir tydelege og meir langvarige gevinstar for både deltakarane og samfunnet.
Rask psykisk helsehjelp er eit norskutvikla lågterskeltilbod for vaksne med milde eller moderate symptom på psykiske plager. Ein randomisert kontrollert forskingsstudie fylgde 738 personar med angst og/eller depresjon over ein femårsperiode. Data vart kopla til fleire nasjonale register.
Dette går fram av studien Cost-benefit of IAPT Norway and effects on work-related outcomes and health care utilization: results from a randomized controlled trial using registry-based data.
Fleire i arbeid, lågare bruk av helsetenester
Forskarane fann at deltakarane som fekk tilbod om Rask psykisk helsehjelp i større grad kom, eller heldt seg, i arbeid utan behov for trygdeytingar i perioden 2019–2022, samanlikna med kontrollgruppa som fekk vanleg oppfølging i kommunen (til dømes hos fastlege eller andre ordinære tilbod som var tilgjengelege på tidspunktet). Samstundes vart det observert ein tendens til lågare bruk av helsetenester i gruppa som fekk Rask psykisk helsehjelp.
Samfunnsøkonomisk vinst
Økonomianalysen viser òg lovande resultat. For kvar krone investert i Rask psykisk helsehjelp, var estimert samfunnsøkonomisk vinst over fem gonger så høg. Sannsynet for at intervensjonen er lønnsam for økonomien samla, vart rekna ut til 85,9 prosent. Forskarane fann berre små forskjellar i utgifter for offentleg sektor, men effekten på arbeidsdeltaking kan i stor grad forklarast av betre mental helse blant deltakarane.
Hovudforfattaren bak studien, forskar Robert Smith ved Senter for evaluering av folkehelsetiltak ved FHI, understrekar verdien av funna:
– Resultata våre viser at tidleg og lett tilgjengeleg behandling for angst og depresjon ikkje berre hjelper den enkelte, men kan gje tydelege gevinstar for arbeidslivet og samfunnet.
Han legg òg til:
– At ein ser slike effektar over fleire år, tyder på at investeringar i tenester som gjev tilgang til rask psykisk helsehjelp kan vere gode, berekraftige helsetiltak.
Studien konkluderer med at satsing på program som fremjar rask psykisk helsehjelp løner seg både helsemessig og økonomisk, føreset at tenesta blir implementert og driven i tråd med Rask Psykisk Helsehjelp-modellen. I tillegg gjev det eit sterkt kunnskapsgrunnlag for vidare utbygging av lågterskel psykisk helsehjelp i Noreg.
Denne teksten er generert av Copilot, men tilpassa og kvalitetssikra av hovudforfattaren i studien og ansvarlege for senteret sine nettsider.