Psykiske lidelser blant unge flater ut – men bildet varierer
Nyhet
|Publisert
Etter flere år med økning har utviklingen i psykiske lidelser blant barn og unge flatet ut eller gått noe ned etter 2022. Nye tall fra Norsk pasientregister (NPR) viser at om lag 6 prosent av barn og unge i Norge var registrert med en psykisk lidelse i spesialisthelsetjenesten i 2025.
Tallene viser registrerte diagnoser i spesialisthelsetjenesten, og ikke forekomsten av psykiske lidelser i befolkningen totalt. Det er fordi ikke alle med psykiske lidelser oppsøker og mottar helsehjelp.
Se oppdatert kapittel om Psykiske plager og lidelser hos barn og unge i Folkehelserapporten.
– Samtidig som vi ser at utviklingen i psykiske lidelser har flatet ut eller gått noe ned, har økningen fortsatt for enkelte diagnoser, blant annet ADHD- og autismediagnoser. Dette bidrar til at utviklingen ikke gir et entydig bilde av en nedgang i psykiske lidelser blant barn og unge, sier Heidi Aase, avdelingsdirektør ved FHI.
Store kjønnsforskjeller
Andelen som er registrert med en psykisk lidelse varierer betydelig med alder og kjønn, og fordelingen av psykiske lidelser endrer seg gjennom oppveksten. Blant barn er andelen høyere for gutter, mens bildet snur i ungdomsårene.
Blant tenåringsjenter og unge kvinner økte andelen som er registrert med en psykisk lidelse betydelig fram til 2022. De siste årene har utviklingen stabilisert seg noe, selv om det fortsatt er en svak økning blant jenter i enkelte aldersgrupper i 2025.
Figur 1. Jenter diagnostisert med en psykisk lidelse i spesialisthelsetjenesten
Hos gutter har andelen vært mer stabil over tid, med en samlet sett beskjeden økning i perioden 2010–2025.
Figur 2. Gutter diagnostisert med en psykisk lidelse i spesialisthelsetjenesten
Ulik utvikling for ulike lidelser
Selv om utviklingen samlet sett har flatet ut, ser vi ulike trender for ulike psykiske lidelser.
For flere vanlige psykiske lidelser, som angst og depresjon, har andelen som er registrert i spesialisthelsetjenesten gått ned eller vært stabil i perioden etter 2022, særlig blant ungdom. Også for tilpasningsforstyrrelser har utviklingen vært stabil eller svakt nedadgående, med noe variasjon i de siste årene.
Samtidig fortsetter økningen for enkelte andre diagnoser, blant annet ADHD- og autismediagnoser. Dette bidrar til at den samlede utviklingen ikke gir et entydig bilde av en nedgang i psykiske lidelser blant barn og unge.
Usikkert hva som ligger bak utviklingen
Utviklingen over tid er sammensatt og vanskelig å forklare entydig. Økningen fram til 2022 kan blant annet henge sammen med at det har blitt større åpenhet om psykisk helse, og lavere terskel for å rapportere psykiske problemer og søke hjelp. Endringer i hvordan psykiske vansker forstås og omtales kan også ha spilt en rolle.
Covid-19-pandemien sammenfalt også med en økning i psykiske lidelser og kontakt med helsetjenestene, særlig blant ungdom og unge kvinner.
– De nyeste tallene viser en stabilisering etter pandemien, men det er for tidlig å si hvordan utviklingen går videre, sier Aase.