Langvarig barnefattigdom henger sammen med psykisk uhelse og flere levekårsutfordringer
Nyhet
|Publisert
Barn i Norge som vokser opp i vedvarende fattigdom har dårligere psykisk helse, lavere skoleprestasjoner og vokser opp med en rekke andre belastninger i familie og nærmiljø.
Funnene kommer fram i en ny rapport fra Folkehelseinstituttet (FHI), der vi har analysert registerdata fra barn mellom 0-18 år født i Norge etter år 2000. Rapporten viser hvordan det å vokse opp i fattigdom henger sammen med barns psykiske helse, skolefungering og oppvekstsvilkår.
– Våre funn viser at barnefattigdom handler om mer enn bare økonomi. Den henger tett sammen med utfordringer i familien og nærmiljøet, samt helse og skole. Samlet påvirker dette barns hverdagsliv og utvikling, sier Guido Biele, seniorforsker i FHI.
Størst forskjeller i psykisk helse
Et av de tydeligste funnene i rapporten er forskjellene i barns psykiske helse. Barn som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt, har oftere registrerte psykiske diagnoser enn andre barn.
Forskjellene er små i tidlig barndom, men øker gjennom oppveksten. Jo lengre tid barna vokser opp i familier med lav inntekt, desto høyere er risikoen for psykiske helseproblemer.
Ved femårsalder er andelen med psykiske diagnoser omtrent lik uavhengig av familiens inntekt. Ved 18-årsalder hadde 34 prosent av barna som hadde vokst opp i fattigdom fått en psykisk diagnose i løpet av livet, sammenlignet med 26 prosent av barn i den øvrige befolkningen.
Et annet mønster blant barn med migrasjonsbakgrunn
Samtidig viser rapporten at sammenhengen mellom familiens inntekt og psykiske diagnoser er annerledes, og til dels motsatt, blant barn med migrasjonsbakgrunn enn hva som er tilfelle blant barn uten migrasjonsbakgrunn.
For eksempel fant forskerne at forekomsten av psykiske diagnoser ved 18-årsalder blant barn av førstegenerasjonsinnvandrere sank i takt med jo lenger tid barna hadde vokst opp i fattigdom, fra 24 til 20 prosent.
– Dette funnet betyr ikke nødvendigvis at barn og unge med migrasjonsbakgrunn som vokser opp i fattigdom har færre psykiske vansker enn barn uten migrasjonsbakgrunn. Det kan også henge sammen med udekkede behandlingsbehov eller barrierer i tilgangen til helsetjenester blant denne gruppen av barn og ungdom, sier Biele.
Barn i fattigdom vokser opp med flere levekårsutfordringer
Rapporten viser at fattigdom sjelden opptrer alene. Barn som vokser opp i fattigdom møter flere utfordringer i familien og nærmiljøet. De bor ofte i områder med lavere inntekt, lavere utdanningsnivå og mer trangboddhet.
Blant annet har foreldre til barn som vokser opp i fattigdom oftere svakere tilknytning til arbeidsmarkedet og dårligere psykisk helse enn andre foreldre. Andelen aleneforsørgere er også mer enn dobbelt så stor blant disse foreldrene (38 prosent) sammenlignet med foreldre i den øvrige befolkningen (15 prosent). Foreldre til barn som vokser opp i fattigdom har i gjennomsnitt 2,2 år kortere utdanning enn foreldre i øvrige familier.
– Barn som vokser opp i fattigdom, og særlig de barna som bor i hovedstaden, blir dermed eksponert for et bredere sett av levekårsutfordringer enn det familiens lavinntekt alene avspeiler, påpeker Biele.
Om rapporten
FHI har på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) utarbeidet denne rapporten, som en del av et «Flerårig forskningsprosjekt om barn som vokser opp i fattigdom».
Analysene i rapporten baserer seg på data fra nasjonale registre for alle barn i Norge født i år 2000 eller senere. Studieutvalget omfatter om lag 1 363 400 barn 0-18 år i perioden 2007–2022.
Barnefattigdom refererer til barn som lever i en husholdning med vedvarende lavinntekt. Vedvarende lavinntekt defineres som en gjennomsnittlig husholdningsinntekt etter skatt under 60 prosent av nasjonal medianinntekt over en treårsperiode, justert for husholdningens størrelse.