Kreft i Norden: Dårligere overlevelse tidlig i pandemien
Forskningsfunn
|Publisert
Kreftpasienter i Norden hadde lavere overlevelse enn normalt i starten av pandemien. For norske pasienter var effekten særlig tydelig for menn med tarmkreft, viser en ny studie.
Den nye studien viser at koronapandemien hadde en målbar negativ effekt på ettårs-overlevelsen for kreftpasienter i Norden. I fire av fem land — Finland, Sverige, Norge og Danmark — falt prognosene for pasienter som fikk en kreftdiagnose i 2020.
Nedgang i overlevelse på totalt 1 prosentpoeng
Fra Norge har Kreftregisteret ved FHI bidratt i studien, og blant de viktigste norske funnene er at menn diagnostisert med tarmkreft i starten av pandemien hadde den mest markerte reduksjonen i overlevelse, med en nedgang på 3 prosentpoeng.
– For andre kreftformer var det mindre endringer, men totalt sett ser vi likevel en nedgang i overlevelse på rundt 1 prosentpoeng, 1,2 for kvinner og 0,9 for menn, sier direktør for Kreftregisteret ved FHI, Giske Ursin.
350 ekstra dødsfall
Denne nedgangen tilsvarer om lag 350 ekstra dødsfall, cirka 185 blant kvinner og 164 blant menn diagnostisert i 2020. Årlig dør rundt 11 000 personer i Norge av kreft.
Ett års relativ overlevelse lå på rundt 85 prosent for pasienter diagnostisert i starten av pandemien, mens den i forkant av pandemien lå på i overkant av 86 prosent.
Studien er publisert i International Journal of Cancer.
Forskergruppen sammenlignet forventet overlevelse for pasienter diagnostisert i perioden 2011–2019 med pasienter diagnostisert fra mars til desember 2020, altså det første året av pandemien.
– Resultatene viser at korttidsprognosene sank i starten av pandemien for kreftpasienter i Finland, Sverige, Norge og Danmark, men ikke på Island. Effektene var størst hos eldre pasienter og ved kreftformer som typisk utvikler seg raskt, sier hovedforfatter Fernando Gonzalez YliMäyry ved Kreftregisteret i Finland.
Størst utslag for leverkreft
Studien viser at leverkreftpasienter hadde den største reduksjonen i overlevelse på nordisk basis— med en nedgang i perioden mars til desember 2020 på over 10 prosentpoeng for finske menn og mer enn 7 prosentpoeng for svenske menn. Også andre alvorlige kreftformer var preget av lavere overlevelse i de nordiske landene.
Ursin kommenterer at her skiller de norske resultatene seg fra resten av Norden.
– Hos oss ser vi verken de samme utslagene for leverkreft eller for andre kreftdiagnoser som typisk har dårlig prognose, men vi ser altså jevnt over en liten reduksjon, som til sammen utgjør en signifikant nedgang, sier hun.
Flere samtidige årsaker – ikke én enkelt forklaring
Forskerne understreker at nedgangen i overlevelse ikke kan tilskrives én faktor alene, og de finner heller ikke grunnlag for å si at det er korona-viruset i seg selv som har ført til lavere overlevelse, men snarere at kapasitet og press på helsevesenet er årsaken.
– I Norge falt antall henvisninger i perioder, og enkelte behandlingsforløp ble justert eller utsatt på grunn av presset på helsetjenesten. Det gjorde at noen pasienter ble diagnostisert og kanskje også behandlet senere enn de ellers ville blitt. Men dette vet vi ikke sikkert, og studien har ikke vurdert mulige årsaker, sier Ursin.
Viktig med beredskap innen kreftomsorg
I starten av pandemien oppsto samtidig:
- færre legebesøk og sen kontakt med helsetjenesten
- midlertidig stopp i flere screeningsprogrammer
- forsinkelser eller endringer i enkelte behandlinger
Ursin sier dette viser behovet for beredskap også innen kreftomsorg:
– Studien viser hvor viktig det er å sikre at kreftutredning og behandling ikke stopper opp – selv i en krisesituasjon. Vi må ha systemer som gjør at kritiske tjenester kan opprettholdes, også ved framtidige pandemier eller kriser, sier hun.
Samtidig understreker hun kreftpasienter i Norge gjennom hele pandemien ble prioritert, og det ble lagt ned mye innsats fra sykehus og klinikere for at kreftbehandling skulle gå mest mulig normalt, og innen anbefalte tidsfrister.
– Vi vet at i flere andre land gikk pandemien hardt ut over kapasiteten for å behandle kreftpasienter. Hos oss var kanskje den største utfordringen at en del fikk forsinket diagnose fordi de kom seg sent til lege, sier Ursin.
Island eneste land uten signifikant nedgang
Island var det eneste nordiske landet hvor man ikke fant en statistisk signifikant reduksjon i ettårs-overlevelsen.
Forskerne mener dette kan skyldes blant annet mindre befolkning, sterkere helsetjenesteintegrasjon og en mer moderat pandemi enn i de øvrige nordiske landene.
Del av et større forskningsprosjekt
Studien er en del av et bredere nordisk forskningsprosjekt finansiert av Nordic Cancer Union (NCU). I dette prosjektet undersøker forskerne en rekke aspekter av koronapandemiens konsekvenser for kreftdiagnostikk og pasientutfall.
Se hele studien her: