Hvilke risiko- og beskyttelsesfaktorer påvirker oppvekstsvilkår og kriminalitet hos barn og unge?
Forskningsfunn
|Publisert
Det er mye som påvirker barn og unges oppvekstvilkår. Særlig familiens sosioøkonomiske status, foreldre–barn-relasjonen, foreldrenes psykiske helse, samt barnas og ungdommenes forhold til venner og jevnaldrende ser ut til å ha stor betydning på tvers av ulike utviklingsområder for barn og unge. Det viser en paraplyoversikt fra FHI.
En paraplyoversikt er en oversikt over systematiske oversikter. En systematisk oversikt er en grundig oppsummering av eksisterende forskning om et spesifikt emne, der
det benyttes systematiske metoder for å identifisere, vurdere og opp-summere relevante studier.
Forskerne fant i alt 133 relevante systematiske oversikter, publisert mellom 2020 og 2026. Av disse prioriterte de å hente data fra 23 oversikter, hvorav 15 omhandlet oppvekstvilkår generelt og åtte fokuserte spesielt på kriminalitet. Til sammen oppsummerte disse oversiktene funn fra 1035 primærstudier.
Oppvekstvilkår
Når det gjaldt oppvekstvilkår, var sentrale risikofaktorer knyttet til ulike sider ved barn og unges liv. Dette omfattet individuelle forhold som psykiske vansker, lavt selvbilde, rusbruk og atferdsproblemer. Videre ble det identifisert viktige faktorer i familien, som foreldres psykiske uhelse, ustabile og konfliktfylte familierelasjoner, familiedysfunksjon og økonomiske belastninger. Også forhold i barn og unges sosiale omgivelser hadde betydning, særlig negativ påvirkning fra jevnaldrende.
Samtidig viser forskningen at mange av de samme livsområdene også rommer sentrale beskyttelsesfaktorer, det vil si forhold som kan bidra til å forebygge negative utfall hos barnet. Disse var knyttet til både individuelle og relasjonelle forhold. Dette inkluderte sterke psykososiale og kognitive ressurser, god sosial kompetanse og gode skoleprestasjoner.
– I tillegg var støttende familierelasjoner viktige, som foreldrevarme, positive foreldre–barn-relasjoner og støttende foreldrepraksis. Trivsel på skolen, gode vennskap og sosial støtte fremstod også som viktige beskyttelsesfaktorer, forteller forsker og prosjektleder Christine Hillestad Hestevik ved FHI.
Kriminalitet
– For barne- og ungdomskriminalitet var økt risiko knyttet til psykiske vansker og rus på individnivå, belastninger i familien, samt omgang med kriminelle jevnaldrende og levekårs-utfordringer i nærmiljøet, mens gode relasjoner i skolen og tillit til samfunnsinstitusjoner fremsto som beskyttende, fortsetter Hestevik.
– Alt henger sammen med alt
Faktorer som ser ut til å ha gjennomgående betydning på tvers av ulike utviklingsområder hos barn og unge, er særlig familiære forhold som familiens sosioøkonomisk status, foreldre–barn-relasjonen og foreldrenes psykiske helse, samt barn og unges relasjoner til venner og jevnaldrende.
– Et overordnet funn er at «fellesfaktorer» ofte er forhold som ligger tett på barnets eller ungdommens hverdagsliv, særlig familie, skole og sosialt nettverk, og som kan knyttes til flere utfall samtidig. Kompleksiteten ligger i at de samme fenomenene kan være en faktor som enten beskytter eller utgjør risiko, og et utfall. Man kan si at alt henger sammen med alt, forklarer Hestevik (se figur under).
– Funnene understreker behovet for tidlige, helhetlige og koordinerte universelle og målrettede tiltak på tvers av barn og unges hverdagsarenaer, avslutter Hestevik.
Begrensninger ved studien
Kunnskapsgrunnlaget inkludert i paraplyoversikten regnes som dekkende, men det er noen viktige begrensninger:
- Det var lite forskning om faktorers betydning i ulike aldre/utviklingsfaser
- Mange oversikter hadde smale tematiske avgrensninger og smale utfallsmål (resultater).
- At bredere oversikter ble prioritert for å gi et mest mulig helhetlig bilde, kan ha gjort nyanser knyttet til bestemte deler av barndommen eller enkeltutfall mindre tydelige.
- Paraplyoversikten gjenspeiler utelukkende faktorer som er undersøkt i forskningen inkludert i paraplyoversikten. Det kan imidlertid finnes andre relevante faktorer som ikke er studert, eller som er studert i oversikter som vi ikke har oppsummert, og som derfor ikke kommer frem i oversikten.
- Kunnskapsgrunnlaget om risiko- og beskyttelsesfaktorer for kriminalitet blant unge er svakt. Vi identifisert få oversikter om temaet, og flere var hovedsakelig basert på tverrsnittstudier (ingen målinger over tid) eller var av lav metodisk kvalitet. Dette begrenser muligheten til å trekke slutninger om årsakssammenhenger.
- Overførbarheten til nordiske forhold er usikker, ettersom en stor andel av primærstudiene i oversiktene var gjennomført i USA og andre land med andre samfunnsmessige rammebetingelser enn de nordiske velferdssystemene.
