Høyt antall henvendelser til Giftinformasjonen etter selvforskyldte inntak blant unge

– Giftinformasjonen mottar flest henvendelser som gjelder voksne personer mellom 20 og 69 år og barn under 5 år, og langt de fleste skyldes uhell, sier avdelingsdirektør Mari Tosterud ved avdeling for akutte forgiftninger.

Og i 2025 var det mer enn 50 000 henvendelser, det høyeste noen gang.

Det viser tallene fra Giftinformasjonens årsrapport for 2025. Rapporten gir en oversikt over henvendelser om forgiftninger og eksponeringer, fra alle innringere gjennom året.

Henvendelser om selvforskyldte inntak er høyt

– Vi ser en bekymringsfull trend blant henvendelsene som handler om selvforskyldte inntak av legemidler og rusgivende stoffer, særlig blant barn og unge, sier Tosterud.

Selvforskyldte inntak inkluderer selvskading, selvmordsforsøk og rusbruk.

– Fra 2024 til 2025 var det en økning i antall henvendelser som følge av selvforskyldte inntak og misbruk hos barn og unge 10–19 år, fra 1839 til 2077 henvendelser. Dette tallet hadde gått ned etter 2022, men har økt for 2025 igjen. Dette er henvendelser som gjelder alle typer eksponeringer, som for eksempel legemidler, rus, produkter og kjemikalier, forklarer Mari Tosterud.

Figur 1. Eksponeringer som følge av selvpåførte inntak og misbruk hos ungdommer 10–19 år, 2015-2025

Når det gjelder henvendelser om selvpåførte inntak, så er legemiddeloverdoser vanligst.

– Selvforskyldte inntak og misbruk av legemidler medfører ofte større oppfølgingsbehov og kan gi alvorlige forgiftninger. I 80 prosent av henvendelsene anbefalte vi oppfølging eller behandling hos lege, legevakt eller i sykehus, sier Tosterud.

– Oppfølgingsbehovet kan skyldes faren for behandlingstrengende forgiftning eller at den unge er i en veldig vanskelig situasjon, forklarer Tosterud.

Paracetamol er det legemidlet de unge oftest inntar

Hele 69 prosent av totalt 1544 henvendelser som handler om selvforskyldte inntak av legemidler hos barn og unge knyttes til legemidler med virkning på nervesystemet. Dette er for eksempel noen smertestillende, antidepressiva, sentralstimulerende midler, antipsykotika og angstdempende midler.

For barn og unge er det paracetamol Giftinformasjonen hyppigst får henvendelser om. I 2025 var dette 360 henvendelser.

Henvendelser om bruk av rusgivende stoffer øker

Årsrapporten sier også noe om henvendelser om barn og unge som bruker legemidler, illegale rusmidler/narkotika, drivgass, sopp, planter eller kjemikalier for å oppnå rus eller for å skade seg selv. Legemidler inkluderer både de som er markedsført i Norge, utenlandske legemidler og de som er illegalt produsert. Alkohol er ikke inkludert i disse tallene.

Av henvendelser om selvforskyldte eksponeringer for alle rusmidler (utenom alkohol) i 2025, gjaldt 745 av henvendelsene barn og ungdom mellom 10–19 år. Siden 2019 er antallet slike henvendelser doblet hos aldersgruppen 10–14 år (tabell 2). Hos ungdom 15–19 år er det sett en tilsvarende, men ikke fullt så uttalt økning.

– Giftinformasjonen mottar et relativt lavt antall henvendelser om rusmidler sett i forhold til hvor stor bruken er i samfunnet. Det er viktig å påpeke at dette er kun et nøkkelhullsbilde av den totale bruken. Til tross for lave totaltall ser vi likevel en trend med økende andel henvendelser etter eksponering for rusmidler, sier avdelingsdirektør Mari Tosterud. 

Av de enkelte rusmidler mottok Giftinformasjonen i 2025 flest henvendelser om det sentralstimulerende rusmidlet MDMA (ecstasy) i ungdomsgruppen. Fra 2021 har det vært en økning i aldersgruppen 10–14 år, hvor antallet henvendelser om MDMA har økt fra 7 til 44. I aldersgruppen 15–19 år har antallet henvendelser økt fra 44 til 116 i samme periode.

Giftinformasjonen registrerer også en betydelig økning i antall henvendelser om de utenlandske legemiddelproduktene med alprazolam (Ksalol og Xanax) i aldersgruppen 15–19 år. Antallet henvendelser om Ksalol har økt fra 2 til 33 siden 2021. I samme periode har antallet henvendelser om Xanax økt fra 26 til 57 i den samme ungdomsgruppen.

Begrensninger i statistikken

Statistikken fra Giftinformasjonen gir ikke et fullstendig bilde av alle eksponerings- eller forgiftningstilfeller. Tallene gjenspeiler antall henvendelser til Giftinformasjonen, ikke nasjonal statistikk over forgiftninger i Norge eller pasienter behandlet i helsetjenesten. Enkelte saker kan resultere i flere henvendelser om samme pasient.

FHI understreker derfor at tallene må tolkes med forsiktighet.