Medisinsk bilde av hjerner med markering
Norge er først i verden med en samlet kartlegging av hjernesykdommer. Most Photos

Hjernesykdommer står for 27 prosent av sykdomsbyrden i Norge

Forskningsfunn

|

Publisert

For første gang er sykdomsbyrden fra hjernesykdommer kartlagt samlet på nasjonalt nivå. En ny studie publisert i The Lancet Regional Health Europe viser at hjernesykdommer står for mer enn en fjerdedel av sykdomsbyrden i Norge. Norge er først i verden med en samlet kartlegging av hjernesykdommer.

En ny studie publisert i The Lancet Regional Health Europe gir for første gang et samlet bilde av sykdomsbyrden fra hjernesykdommer i ett enkelt land. Studien bygger på data og metodikk fra Global Burden of Disease (GBD) 2023, og viser hvordan sykdommer i hjernen og nervesystemet påvirker befolkningens helse i Norge. Hjernesykdommer i denne studien inkluderer nevrologiske, nevrokirurgiske og psykiatriske tilstander, inklusive ruslidelser, hos både barn og voksne.

De nye tallene viser at hjernesykdommer samlet står for nær 27 prosent av sykdomsbyrden i Norge. Sykdomsbyrde er et mål på hvor mye sykdom påvirker liv og helse, enten ved at mennesker dør tidligere enn forventet eller ved at de lever lenge med sykdom og helseplager.

Studien er gjennomført på initiativ fra Hjernerådet (lenke) og er et samarbeid mellom forskere fra flere norske fag- og forskningsmiljøer. Førsteforfatter er professor emeritus i nevrologi, Lars Jacob Stovner ved NTNU.

Ser helheten

– Hjernesykdommer omfatter mange ulike diagnoser, og for noen kan det virke uvant å se sykdommer som for eksempel motornevronsykdommer  («ALS»), schizofreni og hodepinesykdommer i samme gruppe. Dette er et uttrykk for at hjernen er kompleks og har mange ulike funksjoner, og derfor kan sykdom og skade ha veldig forskjellige manifestasjoner. Nettopp derfor er det av verdi å løfte blikket ut over de enkelte sykdommene og se helheten. Bare slik får vi et bilde av hvilken betydning hjernehelsen har for befolkningens helse, sier Lars Jacob Stovner.

– Dessuten er vi inspirert av eksemplene med hjerte- og karsykdommer, og kreftsykdommer. For disse sykdomsgruppene har det utvilsom vært en styrke å se helheten, og ikke bare enkeltsykdommer. Vi tror og håper at det å se hjernens sykdommer under ett kan ha like stor betydning for forskning, forebygging og behandling som det har vært for hjerte og kar- og kreftsykdommer, sier Stovner.

Studien er den første av sitt slag og gir et nytt grunnlag for å følge utviklingen i befolkningens hjernehelse.

 –  Ved å ha et samlet mål på befolkningens helsetap som inkluderer både dødelighet og sykelighet gir beregningene fra Global Burden of Disease prosjektet unike muligheter for å sammenlikne byrden av svært ulike sykdommer mot hverandre, sier Ann Kristin Knudsen, leder for Senter for Sykdomsbyrde ved Folkehelseinstituttet,

Selv om tallene er hentet fra Global Burden of Disease-prosjektet, bygger de på data fra norske sykdoms- og helseregistre. Forskerne mener slike registre er avgjørende for å kunne kartlegge sykdomsbyrde og følge utviklingen over tid. De peker også på behovet for økt satsing på registerbasert forskning og flere sykdomsspesifikke registre for hjernesykdommer.

– Norge var det første landet i verden som fikk en egen politisk strategi for hjernehelse, og nå er vi også først ute med en samlet analyse av sykdomsbyrden fra hjernesykdommer. Vi håper studien kan bidra til å styrke hjernehelse som fagområde og inspirere til lignende arbeid internasjonalt, sier Henrik Peersen, generalsekretær i Hjernerådet.

Stor sykdomsbyrde

Studien har også sett på endringer for hjernesykdommer i perioden 1990-2023. Sykdomsbyrden fra hjerneslag har gått betydelig ned de siste tiårene, noe forskerne mener blant annet skyldes generelt bedre hjerte og kar-helse, men også bedre forebygging, behandling og rehabilitering. Samtidig har sykdomsbyrden økt for Parkinsons sykdom, angstlidelser, depressive lidelser, spiseforstyrrelser og ruslidelser.

– Økningen blant disse sykdommene har vi ingen sikker forklaring på, og det viser at vi trenger mer kunnskap og forskning, sier Stovner.

De største bidragsyterne til sykdomsbyrden fra hjernesykdommer er:

  • Alzheimers sykdom og andre demenssykdommer
  • Angstlidelser
  • Hjerneslag
  • Hodepinesykdommer
  • Depressive lidelser

– Vi kan behandle hjertet, lungene og andre organer, men hvis hjernen ikke fungerer, mister vi mye av det som gjør oss til mennesker. Hjernen er avgjørende for hvordan vi tenker, føler, kommuniserer og beveger oss, i det hele hvordan vi lever livene våre. Satt litt på spissen kan man si at god hjernehelse er målet for alt helsearbeid. En konkret måte å overvåke hjernehelsen på er å følge utviklingen for de ulike hjernesykdommene, hver for seg og samlet, sier professor emeritus Lars Jacob Stovner.

Om studien:

Publisert i The Lancet Regional Health Europe basert på data fra Norge i 2023, og er gjennomført av forskere ved:

Publisert